Dette spørsmålet stiller Roar Smelhus og Tommy Hagenes fra Proptech Bergen. Både Smelhus og Hagenes opplever at leietagerne blir stadig mer kresne. De har flere muligheter, og er nysgjerrig på mulighetene ny teknologi og mer bærekraftige løsninger betyr for brukeren av et bygg.
Dette var også et av flere spørsmål Smelhus og Hagenes stilte seg for to år siden i forkant av oppstarten på Proptech Bergen, Kokstadfladen 4 i Bergen. De hadde forstått noe de ville teste gjennom en form for Living lab, nemlig at «Proptech» og bærekraft henger sammen, eller rettere sagt, bærekraft ble lønnsomt når teknologien var moden.
- Vi er i kontinuerlig dialog med de største utbyggerne i Norge. Gjennom det får vi god forståelse for deres prioriteringer på teknologi og bærekraft, samt hvorfor de trigges av teknologi først. Vi tror det skyldes at teknologi kan løse konkrete problemstillinger leietakere kommer med, og når vi lytter til deres behov gjennom en åpen innovasjonsprosess, treffer vi også bedre på tiltakene vi foreslår. Vi ser at man samtidig får bærekraft med på kjøpet. Bærekraft er et fundament for introduksjon av smarte løsninger, men utfordringene er altfor ofte de tradisjonelle prosesser og gjennomføringsmodeller i byggenæringen, sier de begge.
- Vi kommer ofte i dialog med byggherrer og gårdeiere som føler en utilstrekkelighet med den bistanden de får fra rådgivere og entreprenører som er fastlåst i gamle gjennomføringsmodeller. Ofte er det slik at byggeier ikke kan iverksette et prosjekt før man har leietakere, mens leietaker ønsker et ferdig bygg som svarer på alle behov og forventninger. Noen må koble forventninger til teknologi, og gjøres det på en fremtidsrettet måte blir resultatet bærekraftig.
Tommy Hagenes undrer seg fortsatt over at utbyggere ikke starter med de enkle tingene som ikke koster mye.
- Gang på gang opplever vi at en utbygger føler at man må ta en avgjørelse på 100 millioners klassen, og at dette er et enten eller valg med stor risiko. Daglig prøver vi å vise frem enkle grep som vi har gjort på Proptech Bergen, som er skalerbart for andre bygg. Om man starter med tusenlapper kan man enkelt få kontroll på energi, innendørs luftkvalitet og bruksmønsteret på bygget. Det som er ekstra interessant, er at dette senere blir en del av infrastrukturen i bygget og styringen kommer til slutt, påpeker Hagenes.
Roar Smelhus ser spesielt på utfordringer knyttet til gjennomføringsmodell hvor mange dessverre fortsatt sverger til totalentreprisen.
- Totalentreprisen er ikke tilrettelagt for den innovasjonen som kreves for å implementere ny teknologi, og tar heller ikke med seg de spennende nye selskapene som har inntatt BAE- næringen for fullt. For å få en mer bærekraftig byggenæring må noen fasilitere og oversette den nye teknologien, slik at vi får med oss de tradisjonelle fagene. Denne rollen har begge utført i 2019, og vi ser at behovet er økende. Vi oppfordrer derfor flere til å henge seg på, ellers vil vi aldri lykkes i å skape en mer bærekraftig BAE- næring i tråd med de ambisjoner vi finner i blant annet Parisavtalen og i FN Bærekraftsmål.
Proptech Bergen ble igangsatt for å komme dette behovet i møte, understreker både Smelhus og Hagenes.
- Vi jobber kontinuerlig for å finne ut hvordan kompetansen kan skaleres opp. Bygget hadde over 2000 mennesker på visning i 2019, og det er nå satt i gang lignende modeller flere plasser, med blant Entralabs og Angarde, der man overfører kompetanse og skalerer læringen i praksis.
Det er ikke alle investeringer på Proptech Bergen som har vært lønnsomme, men Hagenes poengterer at det var helt nødvendig å få testet ideene. Kunnskap og erfaring skal ikke være gratis, læringen er målet, ikke sluttresultatet.
Smelhus konstaterer videre, at man må huske å labbe i småskala, for det sikrer et bærekraftig resultat med riktig gjennomføring.
- Det neste prosjektet på Proptech Bergen er at vi nå går over til «labbing» på tradisjonelle systemer, nettopp for å sikre at man kan skalere opp flere bygg med basis i den teknologien som finnes i mange av byggene i dag. Hagenes er bestemt på at automatiseringen av bygg må følge med, bruke ny teknologi, og protokoller som resten av IT bransjen bruker. Han har stor tro på MQTT. Systemet leveres av flere undersentraler, og flere byggherrer har startet på dette utviklingsløpet. Vi må ikke glemme de tradisjonelle fagene, de er fortsatt viktige. Vi tror flere Proptech prosjekter vil feile, nettopp fordi en tar for lett på bygget med eksisterende teknisk anlegg. Skal vi lykkes med å gjøre gamle bygg smarte, må alle fag og kompetanser samarbeide. For å forstå et eksisterende bygg har vi ved flere anledninger gjennomført såkalte hackathons for å konvertere lukkede eller tradisjonelle systemer til åpne tilgjengelige data, dette slik at vi kunne koble på sensorikk. Hvis vi derimot kan bruke skalerbarheten til eiendomsteknologi på eksisterende bygg uten for mange tilpasninger er det enklere for flere å henge seg på, sier de begge.
- På Proptech Bergen har vi samarbeidet med mange spennende aktører, og gjennom vårt nettverk har vi nå klart å gjøre vår målsetning til en realitet, vi har lykkes med å gjøre gamle bygg smartere uten store investeringer. Vår reise går videre, og vi håper mange vil ha nytte av at vi deler alt vi gjør.
Dette var også et av flere spørsmål Smelhus og Hagenes stilte seg for to år siden i forkant av oppstarten på Proptech Bergen, Kokstadfladen 4 i Bergen. De hadde forstått noe de ville teste gjennom en form for Living lab, nemlig at «Proptech» og bærekraft henger sammen, eller rettere sagt, bærekraft ble lønnsomt når teknologien var moden.
- Vi er i kontinuerlig dialog med de største utbyggerne i Norge. Gjennom det får vi god forståelse for deres prioriteringer på teknologi og bærekraft, samt hvorfor de trigges av teknologi først. Vi tror det skyldes at teknologi kan løse konkrete problemstillinger leietakere kommer med, og når vi lytter til deres behov gjennom en åpen innovasjonsprosess, treffer vi også bedre på tiltakene vi foreslår. Vi ser at man samtidig får bærekraft med på kjøpet. Bærekraft er et fundament for introduksjon av smarte løsninger, men utfordringene er altfor ofte de tradisjonelle prosesser og gjennomføringsmodeller i byggenæringen, sier de begge.
- Vi kommer ofte i dialog med byggherrer og gårdeiere som føler en utilstrekkelighet med den bistanden de får fra rådgivere og entreprenører som er fastlåst i gamle gjennomføringsmodeller. Ofte er det slik at byggeier ikke kan iverksette et prosjekt før man har leietakere, mens leietaker ønsker et ferdig bygg som svarer på alle behov og forventninger. Noen må koble forventninger til teknologi, og gjøres det på en fremtidsrettet måte blir resultatet bærekraftig.
Tommy Hagenes undrer seg fortsatt over at utbyggere ikke starter med de enkle tingene som ikke koster mye.
- Gang på gang opplever vi at en utbygger føler at man må ta en avgjørelse på 100 millioners klassen, og at dette er et enten eller valg med stor risiko. Daglig prøver vi å vise frem enkle grep som vi har gjort på Proptech Bergen, som er skalerbart for andre bygg. Om man starter med tusenlapper kan man enkelt få kontroll på energi, innendørs luftkvalitet og bruksmønsteret på bygget. Det som er ekstra interessant, er at dette senere blir en del av infrastrukturen i bygget og styringen kommer til slutt, påpeker Hagenes.
Roar Smelhus ser spesielt på utfordringer knyttet til gjennomføringsmodell hvor mange dessverre fortsatt sverger til totalentreprisen.
- Totalentreprisen er ikke tilrettelagt for den innovasjonen som kreves for å implementere ny teknologi, og tar heller ikke med seg de spennende nye selskapene som har inntatt BAE- næringen for fullt. For å få en mer bærekraftig byggenæring må noen fasilitere og oversette den nye teknologien, slik at vi får med oss de tradisjonelle fagene. Denne rollen har begge utført i 2019, og vi ser at behovet er økende. Vi oppfordrer derfor flere til å henge seg på, ellers vil vi aldri lykkes i å skape en mer bærekraftig BAE- næring i tråd med de ambisjoner vi finner i blant annet Parisavtalen og i FN Bærekraftsmål.
Proptech Bergen ble igangsatt for å komme dette behovet i møte, understreker både Smelhus og Hagenes.
- Vi jobber kontinuerlig for å finne ut hvordan kompetansen kan skaleres opp. Bygget hadde over 2000 mennesker på visning i 2019, og det er nå satt i gang lignende modeller flere plasser, med blant Entralabs og Angarde, der man overfører kompetanse og skalerer læringen i praksis.
Det er ikke alle investeringer på Proptech Bergen som har vært lønnsomme, men Hagenes poengterer at det var helt nødvendig å få testet ideene. Kunnskap og erfaring skal ikke være gratis, læringen er målet, ikke sluttresultatet.
Smelhus konstaterer videre, at man må huske å labbe i småskala, for det sikrer et bærekraftig resultat med riktig gjennomføring.
- Det neste prosjektet på Proptech Bergen er at vi nå går over til «labbing» på tradisjonelle systemer, nettopp for å sikre at man kan skalere opp flere bygg med basis i den teknologien som finnes i mange av byggene i dag. Hagenes er bestemt på at automatiseringen av bygg må følge med, bruke ny teknologi, og protokoller som resten av IT bransjen bruker. Han har stor tro på MQTT. Systemet leveres av flere undersentraler, og flere byggherrer har startet på dette utviklingsløpet. Vi må ikke glemme de tradisjonelle fagene, de er fortsatt viktige. Vi tror flere Proptech prosjekter vil feile, nettopp fordi en tar for lett på bygget med eksisterende teknisk anlegg. Skal vi lykkes med å gjøre gamle bygg smarte, må alle fag og kompetanser samarbeide. For å forstå et eksisterende bygg har vi ved flere anledninger gjennomført såkalte hackathons for å konvertere lukkede eller tradisjonelle systemer til åpne tilgjengelige data, dette slik at vi kunne koble på sensorikk. Hvis vi derimot kan bruke skalerbarheten til eiendomsteknologi på eksisterende bygg uten for mange tilpasninger er det enklere for flere å henge seg på, sier de begge.
- På Proptech Bergen har vi samarbeidet med mange spennende aktører, og gjennom vårt nettverk har vi nå klart å gjøre vår målsetning til en realitet, vi har lykkes med å gjøre gamle bygg smartere uten store investeringer. Vår reise går videre, og vi håper mange vil ha nytte av at vi deler alt vi gjør.
