I et brev til offentlige oppdragsgivere skrev EBA i fjor at flere av medlemmene opplever ubalanserte vilkår i konkurransegrunnlagene. Etter anskaffelsesforskriften § 8-12 skal det som hovedregel benyttes fremforhandlede kontraktbestemmelser. Offentlige oppdragsgivere har tidligere fått oppfordring fra departementshold om å unngå urimelige avvik fra standardkontraktene i henholdsvis 2009 og 2012. Til tross for dette opplever Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) fortsatt utbredt bruk av ubalanserte kontrakter.
Sentrale aktører i byggenæringen melder om høyt konfliktnivå i mange prosjekter. Det pekes på uheldig praksis i håndtering av kontraktsbetingelser, krevende samarbeidsklima og mange konflikter. I tillegg bruker aktørene store beløp på advokater og rettssaker. Dette gir byggenæringen et dårlig omdømme og prosjektgjennomføringen blir lite effektiv. Denne situasjonen er bransjen lite tjent med, og det gir store ekstra omkostninger for samfunnet og det enkelte prosjekt, sier Kari Sandberg, administrerende direktør i EBA.
Både EBA og andre bransjeorganisasjoner har gjennomført spørreundersøkelser blant medlemsbedriftene, og respondentene peker på følgende problemområder; avvik fra standardkontraktene, prosessen med endringshåndtering og sluttoppgjør, koordinering og samspill, prosjekteringsfeil eller forsinket prosjekteringsmaterial, samt mangelfull lederkompetanse.
Fortsatt avvik fra standardkontrakter
Sandberg understreker at de fremforhandlede standardkontrakter ivaretar størst mulig grad av forutsigbarhet og gir aktørene mulighet til å utvikle en felles praksis som i seg selv innebærer mer fokus på produksjon og mindre konflikter.
Byggherrenes rådgivere har et stort ansvar for å avstå fra å lage uklare unntak fra standardene. Det kan se ut til byggherrens rådgivere selger inn løsninger som kan være ment som en forbedring av standardene, men som i virkeligheten virker mot sin hensikt. Det må kunne forventes at offentlige byggherrer, som er representert i standardkomiteene, er lojale mot de fremforhandlede kontraktene.
Sandberg forteller at avvikene kan være bygget på en misforståelse av standardens bestemmelser der standardens løsning er tilstrekkelig.
I domstolsapparatet vil byggherren som avviker fra standardkontraktene ha et særlig ansvar for klarhet og forutberegnelighet, sier hun.
Skaper mange problemer
Hun peker på flere problemer som følge av avvik fra standardkontrakter.
Avvik fra standardkontrakter fører til ubalansert risiko og økte antall endrings- og tilleggskrav. Det kan også medføre manglende forståelse av kontrakten. Konsekvensen av uklare og motstridende kontraktbestemmelser er at entreprenørene fratas muligheten til å kalkulere pris på en forsvarlig måte, og konflikter om leveranser og betaling vil fort kunne oppstå. Det kan også føre til at partene blir opptatt av skyttergravposisjoner i stedet for å levere avtalt kvalitet til rett tid. Totalt sett fører dette til økt antall sluttoppgjørskonflikter og misfornøyde parter, sier hun.
Hvordan kan entreprenørene påvirke prosessene og sørge for at det brukes standardkontrakter?
EBA jobber med økt bevisstgjøring hos offentlige anskaffere og opplever at dialog med kommunale, fylkeskommunale, og statlige anskaffere ofte kan medføre en klargjøring og at de verste avvikene frafalles. Det er allikevel behov for at denne dialogen pågår hele tiden, sier Sandberg.
Alle aktørene i bransjen har et felles ansvar for å skape ro, forutsigbarhet og trygghet på byggeplassene, og vise at byggenæringen tar problemet på alvor. Ingen er tjent med høyt konfliktnivå. Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra EBA beregnet at byggetvister i anleggsbransjen koster 2.2 milliarder kroner hvert år. For samferdselsprosjekter alene, der staten er byggherre, ligger summen på 1,4 milliarder kroner, sier hun og tilføyer:
I tillegg til de store økonomiske konsekvensene, skaper konflikter store ressursmessige og personlige utfordringer ved at viktig tid i bedriftene går med til å reise og behandle krav, fremfor å utføre produktivt arbeid.
Sandberg mener videre at entreprenørene må ha tilstrekkelig kunnskap om de konkrete kontraktene og ta opp uklare bestemmelser.
Risikovurderingen bør påvirke kalkulasjonen og entreprenørene bør seriøst vurdere å si nei til å inngi tilbud dersom avvikene er mange og alvorlige.
Jobber for å fremme standardkontrakter
EBA og flere av bransjeforeningene i BNL (TEF, VBL, NAML, MLF, NML) gjennomførte våren 2018 spørreundersøkelser blant sine medlemmer som ga viktig innsikt i hvordan både total- og underentreprenørene opplever samarbeidsklimaet i prosjektmarkedet.
Resultatene fra undersøkelsene viser at aktørene, på tvers av fagene, i stor grad har sammenfallende erfaringer med hensyn til konfliktnivået i prosjektene. I tillegg viser undersøkelsene en stor enighet mellom totalentreprenørene og underentreprenørene om hovedutfordringene i prosjektmarkedet. Kort oppsummert er følgende fire forutsetninger avgjørende for et godt prosjekt: Tillit, forutsigbarhet, rimelige økonomiske rammer og god kommunikasjon, sier hun.
EBA har som mål å påvirke og legge til rette for økt tillitt mellom partene, at prosjekter har klare rammebetingelser, samt at byggherre og entreprenør har god kunnskap og tar gjennomtenkte avgjørelser.
I tillegg til dialogen mellom EBA og ulike offentlige anskaffere om bruk av standardkontrakter, fremmer EBA bruk av standardkontraktene ved en utstrakt kursvirksomhet. I den senere tiden har vi hatt flere felleskurs sammen med NELFO og andre bransjeforeninger i BNL. EBA har også vært aktivt med på utformingene av eksisterende standardkontrakter og har en aktiv rolle i de standardkontrakter som for tiden er under arbeid eller er planlagt, avslutter Sandberg.
Sentrale aktører i byggenæringen melder om høyt konfliktnivå i mange prosjekter. Det pekes på uheldig praksis i håndtering av kontraktsbetingelser, krevende samarbeidsklima og mange konflikter. I tillegg bruker aktørene store beløp på advokater og rettssaker. Dette gir byggenæringen et dårlig omdømme og prosjektgjennomføringen blir lite effektiv. Denne situasjonen er bransjen lite tjent med, og det gir store ekstra omkostninger for samfunnet og det enkelte prosjekt, sier Kari Sandberg, administrerende direktør i EBA.
Både EBA og andre bransjeorganisasjoner har gjennomført spørreundersøkelser blant medlemsbedriftene, og respondentene peker på følgende problemområder; avvik fra standardkontraktene, prosessen med endringshåndtering og sluttoppgjør, koordinering og samspill, prosjekteringsfeil eller forsinket prosjekteringsmaterial, samt mangelfull lederkompetanse.
Fortsatt avvik fra standardkontrakter
Sandberg understreker at de fremforhandlede standardkontrakter ivaretar størst mulig grad av forutsigbarhet og gir aktørene mulighet til å utvikle en felles praksis som i seg selv innebærer mer fokus på produksjon og mindre konflikter.
Byggherrenes rådgivere har et stort ansvar for å avstå fra å lage uklare unntak fra standardene. Det kan se ut til byggherrens rådgivere selger inn løsninger som kan være ment som en forbedring av standardene, men som i virkeligheten virker mot sin hensikt. Det må kunne forventes at offentlige byggherrer, som er representert i standardkomiteene, er lojale mot de fremforhandlede kontraktene.
Sandberg forteller at avvikene kan være bygget på en misforståelse av standardens bestemmelser der standardens løsning er tilstrekkelig.
I domstolsapparatet vil byggherren som avviker fra standardkontraktene ha et særlig ansvar for klarhet og forutberegnelighet, sier hun.
Skaper mange problemer
Hun peker på flere problemer som følge av avvik fra standardkontrakter.
Avvik fra standardkontrakter fører til ubalansert risiko og økte antall endrings- og tilleggskrav. Det kan også medføre manglende forståelse av kontrakten. Konsekvensen av uklare og motstridende kontraktbestemmelser er at entreprenørene fratas muligheten til å kalkulere pris på en forsvarlig måte, og konflikter om leveranser og betaling vil fort kunne oppstå. Det kan også føre til at partene blir opptatt av skyttergravposisjoner i stedet for å levere avtalt kvalitet til rett tid. Totalt sett fører dette til økt antall sluttoppgjørskonflikter og misfornøyde parter, sier hun.
Hvordan kan entreprenørene påvirke prosessene og sørge for at det brukes standardkontrakter?
EBA jobber med økt bevisstgjøring hos offentlige anskaffere og opplever at dialog med kommunale, fylkeskommunale, og statlige anskaffere ofte kan medføre en klargjøring og at de verste avvikene frafalles. Det er allikevel behov for at denne dialogen pågår hele tiden, sier Sandberg.
Alle aktørene i bransjen har et felles ansvar for å skape ro, forutsigbarhet og trygghet på byggeplassene, og vise at byggenæringen tar problemet på alvor. Ingen er tjent med høyt konfliktnivå. Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra EBA beregnet at byggetvister i anleggsbransjen koster 2.2 milliarder kroner hvert år. For samferdselsprosjekter alene, der staten er byggherre, ligger summen på 1,4 milliarder kroner, sier hun og tilføyer:
I tillegg til de store økonomiske konsekvensene, skaper konflikter store ressursmessige og personlige utfordringer ved at viktig tid i bedriftene går med til å reise og behandle krav, fremfor å utføre produktivt arbeid.
Sandberg mener videre at entreprenørene må ha tilstrekkelig kunnskap om de konkrete kontraktene og ta opp uklare bestemmelser.
Risikovurderingen bør påvirke kalkulasjonen og entreprenørene bør seriøst vurdere å si nei til å inngi tilbud dersom avvikene er mange og alvorlige.
Jobber for å fremme standardkontrakter
EBA og flere av bransjeforeningene i BNL (TEF, VBL, NAML, MLF, NML) gjennomførte våren 2018 spørreundersøkelser blant sine medlemmer som ga viktig innsikt i hvordan både total- og underentreprenørene opplever samarbeidsklimaet i prosjektmarkedet.
Resultatene fra undersøkelsene viser at aktørene, på tvers av fagene, i stor grad har sammenfallende erfaringer med hensyn til konfliktnivået i prosjektene. I tillegg viser undersøkelsene en stor enighet mellom totalentreprenørene og underentreprenørene om hovedutfordringene i prosjektmarkedet. Kort oppsummert er følgende fire forutsetninger avgjørende for et godt prosjekt: Tillit, forutsigbarhet, rimelige økonomiske rammer og god kommunikasjon, sier hun.
EBA har som mål å påvirke og legge til rette for økt tillitt mellom partene, at prosjekter har klare rammebetingelser, samt at byggherre og entreprenør har god kunnskap og tar gjennomtenkte avgjørelser.
I tillegg til dialogen mellom EBA og ulike offentlige anskaffere om bruk av standardkontrakter, fremmer EBA bruk av standardkontraktene ved en utstrakt kursvirksomhet. I den senere tiden har vi hatt flere felleskurs sammen med NELFO og andre bransjeforeninger i BNL. EBA har også vært aktivt med på utformingene av eksisterende standardkontrakter og har en aktiv rolle i de standardkontrakter som for tiden er under arbeid eller er planlagt, avslutter Sandberg.
