Markedet for rørleggertjenester og vannbåren varme er i endring. Nå må bransjen bli flinkere til å tilpasse løsninger til kundenes ønsker og behov, mener Eli Heyerdahl Eide, Fagsjef Energi og Miljø hos Rørentreprenørene Norge.
De siste årene har vi sett at det skjer mye både på hvordan bransjen handler varer, og hvordan kunden handler varer. Tidligere hadde rørlegger mye å si på hvordan baderommene skulle se ut. Nå går kundene på nett og kan velge fra øverste hylla, og det er ikke alltid rørleggeren har disse produktene. Dette er en utvikling bransjen må tilpasse seg. Vi ser derfor at de store kjedene og rørleggerbedriftene slår seg sammen for å kunne møte kundenes ønsker, sier hun.
Rørentreprenørene Norge representerer ca. 620 store, mellomstore og små medlemsbedrifter. Dette utgjør rundt 65 prosent av omsetningen i bransjen.
Færre bygg med vannbåren varme
I tillegg til endringer i markedet må også bransjen tilpasse seg rammevilkårene i teknisk forskrift.
Frem til 2016 var det krav til vannbåren varme på alle bygninger over 500 kvadratmeter, og en at en viss andel av varmebehovet skulle dekkes med noe annet enn strøm. I dag er kravet at bygg over 1000 kvadratmeter skal ha vannbåren varme, og du kan varme med hva du vil, sier hun og tilføyer:
Dette har ført til færre bygg med vannbåren varme, noe som er galskap når man ser på strømprisene i dag. Vi jobber derfor med å få myndigheter og politikere til å forstå at uten vannbårne varmesystemer kan vi ikke utnytte overskuddsenergien i bygg.
Bransjen må spesialisere seg
Hun forteller at rørleggerne må bli flinkere til å spesialisere seg på ulike segmenter og bygge kompetanse på vannbåren varme.
Flere må spesialisere seg på vannbåren varme, og bransjen må lære seg å "toppe laget" slik at de alltid er den foretrukne leverandøren som kan mest på dette fagområdet. Da må bransjen også kunne tilby produkter og priser som er i tråd med hva kunden er villig til å betale for. Det er kommet mange nye løsninger for vannbåren varme som bransjen må kunne levere til en god pris. Rørleggere kan ikke velge bort den beste løsningen fordi de ikke har tilstrekkelig kompetanse, men holde seg oppdatert og følge med hva som skjer i markedet, sier Heyerdahl Eide.
Utfordringen for bransjen er å kunne sy sammen de rette løsningene, og da er det viktig at rørleggeren er oppdatert på nye produkter. Man kan ikke fortsette å bygge med dyre kobberrør når det finnes bedre og mer kostnadseffektive løsninger, forteller hun.
Lager veileder for vannbåren varme
Nå jobber organisasjonen sammen med Standard Norge, NOVAP og flere av gulvvarmeleverandørene for å lage en veileder for vannbåren gulvvarme.
Både entreprenør, rørlegger, og innkjøper bør forholde seg til en felles standard og anbefalingene som er beskrevet i veilederen. Hensikten med veilederen er å gi oppdaterte råd og føringer på temperaturer ved beregninger, gode retningslinjer på løsningsvalg og tekniske spesifikasjoner på gulvvarmeanlegget, sier hun.
Må tenke helhetlig
Heyerdahl Eide forteller at rørleggerfaget i større grad er blitt en integrert del av de andre fagene.
Også elektrikere har produkter på regulering av varme. For å henge med i utviklingen må bransjen sørge for å ha produkter som lar seg integrere med eksempelvis alarmanlegg, og at de kan styres med apper. Kundene forventer at produktene er digitale og er lett tilgjengelig, forteller hun.
Vi ser at leverandørene er flinke til å levere gode løsninger, men at rørleggerne må bli flinkere til å tilegne seg kompetanse på det siste av teknologi og ta det i bruk. Dette gjør at rørleggerbedriftene må bruke mer ressurser på kompetanseheving innen ulike løsninger, og skape et miljø for kunnskapsdeling og utvikling av nye løsninger, sier hun.
Organisasjonen er derfor opptatt av å bygge kompetanse på flere områder i bransjen.
Vi samarbeider med NOVAP om kursing på varmepumper, noe som også er et viktig område å spesialiserer seg på. Det handler om kompetanse på valg av varmepumper, dimensjonering og installasjon. Vi har også et eget rørleggerseminar på fjernvarmedagene hver høst. Vi ser at valg av energikilde også påvirker hvordan rørleggerne jobber, sier hun.
Reduserer både energi- og vannforbruket
Heyerdahl Eide tror vi bare har sett begynnelsen på en utvikling mot mer energieffektive bygninger.
Nå er det mye fokus på pluss-hus og null-energi-hus, og for å få til dette må man benytte energi fra omgivelsene. Om rørleggeren blir flinkere til å løfte frem nye løsninger, vil vi kunne se flere solfangere som varmekilde for vannet i årene som kommer.
Hun mener dette vil gi større muligheter til å levere strøm tilbake til nettet.
Om man har et hus med vannbåren gulvvarme, energibrønn og solceller på taket, trenger man bare å hente strøm på de kaldeste dagene. Om vi tenker på huset som en helhet, vil overskuddsstrømmen kunne selges tilbake på nettet, og en god rørlegger skal kunne levere løsninger som gjør dette mulig, sier hun.
Hun tror også det vil bli økt bevissthet rundt vannforbruket i årene som kommer.
Vannforbruk er noe de fleste ikke tenker på i Norge dag. Vi trenger likevel ikke å lengre tilbake enn sommeren 2018, hvor vi hadde veldig lite vann og det ble innført begrensninger på forbruket. Jeg tror rørleggeren må fokusere på å tilby løsninger som bruker mindre offentlig tilført vann, sier hun.
Det blir også flere oppgaver for rørleggeren om man bygger systemer for vann og avløp som er tilpasset gjenbruk av vann. Slike systemer splitter svartvann og gråvann på avløp, og samler opp regnvann for bruk i hus og hage. Foreløpig er det lite fokus på hvor mye vann vi bruker i Norge, men resten av verden er opptatt av dette. Vi ønsker flere slike løsninger i Norge og tror dette kan bli et stort marked for rørbransjen, men da må vi også tilby vanngjerrige systemer til kundene. Jeg tror dette blir en del av fremtiden, sier hun.
Fortsatt stort potensial
Heyerdahl Eide forteller at det viktigste er at bransjen leverer gode løsninger som bruker minst mulig energi til oppvarming og tappevann.
Det handler blant annet om løsninger for gjenbruk av vann slik at man belaster miljøet minst mulig. Om rørleggere tenker helhetlig vil det skape store muligheter for å levere gode løsninger, sier hun.
Denne utvikling vil også gjøre rørleggerfaget mer attraktivt. Vi må rekruttere flere, og det å vise at vi jobber med noe meningsfylt for folk flest gjør faget mer attraktivt. Vi må vise at det er spennende å jobbe med løsninger som gir kundene besparelser. Det er fortsatt et stort potensial for energieffektivisering og gjenbruk av vann, konkluderer Heyerdahl Eide.
De siste årene har vi sett at det skjer mye både på hvordan bransjen handler varer, og hvordan kunden handler varer. Tidligere hadde rørlegger mye å si på hvordan baderommene skulle se ut. Nå går kundene på nett og kan velge fra øverste hylla, og det er ikke alltid rørleggeren har disse produktene. Dette er en utvikling bransjen må tilpasse seg. Vi ser derfor at de store kjedene og rørleggerbedriftene slår seg sammen for å kunne møte kundenes ønsker, sier hun.
Rørentreprenørene Norge representerer ca. 620 store, mellomstore og små medlemsbedrifter. Dette utgjør rundt 65 prosent av omsetningen i bransjen.
Færre bygg med vannbåren varme
I tillegg til endringer i markedet må også bransjen tilpasse seg rammevilkårene i teknisk forskrift.
Frem til 2016 var det krav til vannbåren varme på alle bygninger over 500 kvadratmeter, og en at en viss andel av varmebehovet skulle dekkes med noe annet enn strøm. I dag er kravet at bygg over 1000 kvadratmeter skal ha vannbåren varme, og du kan varme med hva du vil, sier hun og tilføyer:
Dette har ført til færre bygg med vannbåren varme, noe som er galskap når man ser på strømprisene i dag. Vi jobber derfor med å få myndigheter og politikere til å forstå at uten vannbårne varmesystemer kan vi ikke utnytte overskuddsenergien i bygg.
Bransjen må spesialisere seg
Hun forteller at rørleggerne må bli flinkere til å spesialisere seg på ulike segmenter og bygge kompetanse på vannbåren varme.
Flere må spesialisere seg på vannbåren varme, og bransjen må lære seg å "toppe laget" slik at de alltid er den foretrukne leverandøren som kan mest på dette fagområdet. Da må bransjen også kunne tilby produkter og priser som er i tråd med hva kunden er villig til å betale for. Det er kommet mange nye løsninger for vannbåren varme som bransjen må kunne levere til en god pris. Rørleggere kan ikke velge bort den beste løsningen fordi de ikke har tilstrekkelig kompetanse, men holde seg oppdatert og følge med hva som skjer i markedet, sier Heyerdahl Eide.
Utfordringen for bransjen er å kunne sy sammen de rette løsningene, og da er det viktig at rørleggeren er oppdatert på nye produkter. Man kan ikke fortsette å bygge med dyre kobberrør når det finnes bedre og mer kostnadseffektive løsninger, forteller hun.
Lager veileder for vannbåren varme
Nå jobber organisasjonen sammen med Standard Norge, NOVAP og flere av gulvvarmeleverandørene for å lage en veileder for vannbåren gulvvarme.
Både entreprenør, rørlegger, og innkjøper bør forholde seg til en felles standard og anbefalingene som er beskrevet i veilederen. Hensikten med veilederen er å gi oppdaterte råd og føringer på temperaturer ved beregninger, gode retningslinjer på løsningsvalg og tekniske spesifikasjoner på gulvvarmeanlegget, sier hun.
Må tenke helhetlig
Heyerdahl Eide forteller at rørleggerfaget i større grad er blitt en integrert del av de andre fagene.
Også elektrikere har produkter på regulering av varme. For å henge med i utviklingen må bransjen sørge for å ha produkter som lar seg integrere med eksempelvis alarmanlegg, og at de kan styres med apper. Kundene forventer at produktene er digitale og er lett tilgjengelig, forteller hun.
Vi ser at leverandørene er flinke til å levere gode løsninger, men at rørleggerne må bli flinkere til å tilegne seg kompetanse på det siste av teknologi og ta det i bruk. Dette gjør at rørleggerbedriftene må bruke mer ressurser på kompetanseheving innen ulike løsninger, og skape et miljø for kunnskapsdeling og utvikling av nye løsninger, sier hun.
Organisasjonen er derfor opptatt av å bygge kompetanse på flere områder i bransjen.
Vi samarbeider med NOVAP om kursing på varmepumper, noe som også er et viktig område å spesialiserer seg på. Det handler om kompetanse på valg av varmepumper, dimensjonering og installasjon. Vi har også et eget rørleggerseminar på fjernvarmedagene hver høst. Vi ser at valg av energikilde også påvirker hvordan rørleggerne jobber, sier hun.
Reduserer både energi- og vannforbruket
Heyerdahl Eide tror vi bare har sett begynnelsen på en utvikling mot mer energieffektive bygninger.
Nå er det mye fokus på pluss-hus og null-energi-hus, og for å få til dette må man benytte energi fra omgivelsene. Om rørleggeren blir flinkere til å løfte frem nye løsninger, vil vi kunne se flere solfangere som varmekilde for vannet i årene som kommer.
Hun mener dette vil gi større muligheter til å levere strøm tilbake til nettet.
Om man har et hus med vannbåren gulvvarme, energibrønn og solceller på taket, trenger man bare å hente strøm på de kaldeste dagene. Om vi tenker på huset som en helhet, vil overskuddsstrømmen kunne selges tilbake på nettet, og en god rørlegger skal kunne levere løsninger som gjør dette mulig, sier hun.
Hun tror også det vil bli økt bevissthet rundt vannforbruket i årene som kommer.
Vannforbruk er noe de fleste ikke tenker på i Norge dag. Vi trenger likevel ikke å lengre tilbake enn sommeren 2018, hvor vi hadde veldig lite vann og det ble innført begrensninger på forbruket. Jeg tror rørleggeren må fokusere på å tilby løsninger som bruker mindre offentlig tilført vann, sier hun.
Det blir også flere oppgaver for rørleggeren om man bygger systemer for vann og avløp som er tilpasset gjenbruk av vann. Slike systemer splitter svartvann og gråvann på avløp, og samler opp regnvann for bruk i hus og hage. Foreløpig er det lite fokus på hvor mye vann vi bruker i Norge, men resten av verden er opptatt av dette. Vi ønsker flere slike løsninger i Norge og tror dette kan bli et stort marked for rørbransjen, men da må vi også tilby vanngjerrige systemer til kundene. Jeg tror dette blir en del av fremtiden, sier hun.
Fortsatt stort potensial
Heyerdahl Eide forteller at det viktigste er at bransjen leverer gode løsninger som bruker minst mulig energi til oppvarming og tappevann.
Det handler blant annet om løsninger for gjenbruk av vann slik at man belaster miljøet minst mulig. Om rørleggere tenker helhetlig vil det skape store muligheter for å levere gode løsninger, sier hun.
Denne utvikling vil også gjøre rørleggerfaget mer attraktivt. Vi må rekruttere flere, og det å vise at vi jobber med noe meningsfylt for folk flest gjør faget mer attraktivt. Vi må vise at det er spennende å jobbe med løsninger som gir kundene besparelser. Det er fortsatt et stort potensial for energieffektivisering og gjenbruk av vann, konkluderer Heyerdahl Eide.
