- Oslomodellen for leverandører til Oslo kommune har gode intensjoner. Men den har også vist seg i praksis å ha sine svakheter, spesielt når det gjelder regler for innleie. Dette bør justeres innen modellen blir kopiert av andre kommuner, sier Jens Løvås, daglig leder i Rørentreprenørene Norge Oslo & omegn.
Oslo kommune er Norges nest største byggherre og innkjøper av varer og tjenester etter Statsbygg, og ønsket å bruke sin makt til å sikre et seriøst arbeidsliv og gjøre det attraktivt å bli fagarbeider. Det resulterte i Oslomodellen, og finansbyråd Robert Steen legger ikke skjul på at de håper de nye standardkontraktene med en rekke spesifikke krav skal bli nasjonal standard.
Bakgrunnen for modellen, er en rekke avsløringene i bygg- og anleggsbransjen har vært mange, med grov utnyttelse av sårbar arbeidskraft uten anstendige ansettelsesforhold og annen arbeidslivskriminalitet.
Trenger justering
De nye standardene ble satt ut i livet i mai 2017, og erstattet den tidligere modellen ”Kloke innkjøp”.
- Dette var absolutt på sin plass, og vi ønsket innstrammingen velkommen. Men så har det likevel vist seg i praksis at den trenger en justering, sier Løvås.
Han understreker at medlemsbedriftene i Rørentreprenørene Norge har det meste på stell, både når det gjelder fast ansettelse, faglærte håndverkere, lærlinger etc., som er krav i Oslomodellen. Således er den uproblematisk å forholde seg til. Det er punktene om krav om kun ett ledd i underentreprenørkjeden - hvor bruk av innleie regnes som ett ledd - som har skapt problemer for mange bransjer, inklusiv rørleggerne.
- Derfor ønsker vi endringer både i ordlyden og praksisen på dette området. Slik det framstår i dag, virker det mot sin opprinnelige hensikt.
Utfordringen er at rørleggerbedriftene kommer inn som underleverandører i byggeprosjektene. Med krav om maksimalt ett ledd under hovedentreprenøren, vil det si at det i utgangspunktet ikke tillates for underentreprenørene å hente ekstern arbeidskraft.
- For store prosjekter i regi av Oslo kommune, vil det si at mange bedrifter i vår bransje ikke kan benyttes som underentreprenør – nettopp fordi de ikke har tilstrekkelig kapasitet eller har tilgang på all fagkompetanse på egne lønningslister. Vi ønsker selvsagt også flest mulig egne ansatte, men i noen tilfeller må det hentes inn arbeidskraft eksternt for å kunne dekke opp behovet for en periode. Så lenge dette foregår i tråd med norsk lov, må det være uproblematisk. Til nyttår kommer dessuten et nytt direktiv om innleie sikrer ytterligere at alt foregår etter boka, minner han om.
Ulik fortolkning
Fra å ha en hovedregel om at det ikke skal benyttes innleie, er det nå blitt et slags forbud. Samtidig har Løvås erfart at saksbehandlere tolker innholdet i Osloavtalen ulikt, som fører til ulik praksis det er vanskelig å forstå og forholde seg til. Han etterlyser derfor en konkret veileder for bruk både av dem og ansatte i kommunen.
- Noen saksbehandlere godkjenner at hovedentreprenøren har innleie, som teller som andre ledd. Det vil i realiteten si at hovedentreprenør kan leie inn rørleggere direkte gjennom eget selskap, og rørleggerbedriften må forholde seg til hovedentreprenøren i forhold til bemanning. Dette medfører at det offentlige mister kontroll på hvilke typer avtaler som er inngått og hvordan ting blir løst. Dermed er det åpnet en mulighet til å omgås regelverket da antall underentreprenører vertikalt under HE er ubegrenset.
Det burde heller vært åpnet for et tredje ledd under rørleggeren, sier han.
Har vært dialog
Løvås forteller at det har vært dialog om praktiseringen av Oslomodellen med byråd Robert Steen, og håper på snarlig åpning for at rørleggerbedriftene – som underentreprenører - har fått tillatelse til å hente inn ekstern ekspertise på områder som isolering, innregulering og merking av rør. Spesialkompetanse som rørleggerne ofte ikke har i eget hus og må hente gjennom underleverandører.
- Vi har fått beskjed om at det bare er å søke om tillatelse til ett ekstra ledd i slike tilfeller. Men jeg skulle ønske det var en veileder som tydeliggjorde at dette var tillatt, og at dette kunne gjøres på en en forenklet måte.
- Krav om registrering av de ansatte i det elektroniske registreringssystemet HMSREG, vil gjøre at kontroll med tilhørighet og seriøsitet vil bli ivaretatt.
Han håper og tror derfor at de blir hørt også når det gjelder de andre punktene om innleie, som er svært viktig for bransjen om de skal kunne konkurrere om offentlige oppdrag.
- Samtidig er det svært viktig at justeringene blir gjort innen Oslomodellen blir kopiert av andre kommuner og fylkeskommuner, som er ønskelig av mange. Om ikke, må vi i tilefelle gjøre den samme jobben overfor alle kommuner og offentlige instanser over hele landet. Jeg tør ikke engang tenke på hvor mye mer arbeid det utgjør i forhold til at vi får til en revidering av den gjeldene Osloavtalen, sier han.
Fakta Oslomodellen:
* Krav om bruk av fast ansatte (i all hovedsak) i minst 80 prosent stilling.
* Krav om tarifflønn mellom oppdrag i de tilfellene innleid arbeidskraft brukes. Krav om faglærte håndverkere (50 prosent av arbeidende timer innen bygg- og anleggsfag skal utføres av fagarbeidere eller personell med dokumentert fagopplæring).
* Krav om at minimum 10 prosent av arbeidende timer utføres av lærlinger i fag med behov for flere lærlinger.
* Krav om kun ett ledd i underentreprenørkjeden, her regnes bruk av innleie som ett ledd.
* Krav om forhåndsgodkjennelse fra Oslo kommune om bruk av underentreprenør og innleie.
* Krav om god norsk for alle nøkkelpersoner i prosjektet.
* Krav om HMS-kort fra dag én og registrering i det elektroniske registreringssystemet HMSREG (SELMA). Krav til dokumentert yrkesskadeforsikring.
* Krav om lønns- og arbeidsvilkår på samme eller høyere nivå enn allmenngjorte, landsdekkende eller lokale tariffavtaler.
* Krav om sporbar betaling til arbeiderens bankkonto, og forbud mot kontant betaling.
Oslo kommune er Norges nest største byggherre og innkjøper av varer og tjenester etter Statsbygg, og ønsket å bruke sin makt til å sikre et seriøst arbeidsliv og gjøre det attraktivt å bli fagarbeider. Det resulterte i Oslomodellen, og finansbyråd Robert Steen legger ikke skjul på at de håper de nye standardkontraktene med en rekke spesifikke krav skal bli nasjonal standard.
Bakgrunnen for modellen, er en rekke avsløringene i bygg- og anleggsbransjen har vært mange, med grov utnyttelse av sårbar arbeidskraft uten anstendige ansettelsesforhold og annen arbeidslivskriminalitet.
Trenger justering
De nye standardene ble satt ut i livet i mai 2017, og erstattet den tidligere modellen ”Kloke innkjøp”.
- Dette var absolutt på sin plass, og vi ønsket innstrammingen velkommen. Men så har det likevel vist seg i praksis at den trenger en justering, sier Løvås.
Han understreker at medlemsbedriftene i Rørentreprenørene Norge har det meste på stell, både når det gjelder fast ansettelse, faglærte håndverkere, lærlinger etc., som er krav i Oslomodellen. Således er den uproblematisk å forholde seg til. Det er punktene om krav om kun ett ledd i underentreprenørkjeden - hvor bruk av innleie regnes som ett ledd - som har skapt problemer for mange bransjer, inklusiv rørleggerne.
- Derfor ønsker vi endringer både i ordlyden og praksisen på dette området. Slik det framstår i dag, virker det mot sin opprinnelige hensikt.
Utfordringen er at rørleggerbedriftene kommer inn som underleverandører i byggeprosjektene. Med krav om maksimalt ett ledd under hovedentreprenøren, vil det si at det i utgangspunktet ikke tillates for underentreprenørene å hente ekstern arbeidskraft.
- For store prosjekter i regi av Oslo kommune, vil det si at mange bedrifter i vår bransje ikke kan benyttes som underentreprenør – nettopp fordi de ikke har tilstrekkelig kapasitet eller har tilgang på all fagkompetanse på egne lønningslister. Vi ønsker selvsagt også flest mulig egne ansatte, men i noen tilfeller må det hentes inn arbeidskraft eksternt for å kunne dekke opp behovet for en periode. Så lenge dette foregår i tråd med norsk lov, må det være uproblematisk. Til nyttår kommer dessuten et nytt direktiv om innleie sikrer ytterligere at alt foregår etter boka, minner han om.
Ulik fortolkning
Fra å ha en hovedregel om at det ikke skal benyttes innleie, er det nå blitt et slags forbud. Samtidig har Løvås erfart at saksbehandlere tolker innholdet i Osloavtalen ulikt, som fører til ulik praksis det er vanskelig å forstå og forholde seg til. Han etterlyser derfor en konkret veileder for bruk både av dem og ansatte i kommunen.
- Noen saksbehandlere godkjenner at hovedentreprenøren har innleie, som teller som andre ledd. Det vil i realiteten si at hovedentreprenør kan leie inn rørleggere direkte gjennom eget selskap, og rørleggerbedriften må forholde seg til hovedentreprenøren i forhold til bemanning. Dette medfører at det offentlige mister kontroll på hvilke typer avtaler som er inngått og hvordan ting blir løst. Dermed er det åpnet en mulighet til å omgås regelverket da antall underentreprenører vertikalt under HE er ubegrenset.
Det burde heller vært åpnet for et tredje ledd under rørleggeren, sier han.
Har vært dialog
Løvås forteller at det har vært dialog om praktiseringen av Oslomodellen med byråd Robert Steen, og håper på snarlig åpning for at rørleggerbedriftene – som underentreprenører - har fått tillatelse til å hente inn ekstern ekspertise på områder som isolering, innregulering og merking av rør. Spesialkompetanse som rørleggerne ofte ikke har i eget hus og må hente gjennom underleverandører.
- Vi har fått beskjed om at det bare er å søke om tillatelse til ett ekstra ledd i slike tilfeller. Men jeg skulle ønske det var en veileder som tydeliggjorde at dette var tillatt, og at dette kunne gjøres på en en forenklet måte.
- Krav om registrering av de ansatte i det elektroniske registreringssystemet HMSREG, vil gjøre at kontroll med tilhørighet og seriøsitet vil bli ivaretatt.
Han håper og tror derfor at de blir hørt også når det gjelder de andre punktene om innleie, som er svært viktig for bransjen om de skal kunne konkurrere om offentlige oppdrag.
- Samtidig er det svært viktig at justeringene blir gjort innen Oslomodellen blir kopiert av andre kommuner og fylkeskommuner, som er ønskelig av mange. Om ikke, må vi i tilefelle gjøre den samme jobben overfor alle kommuner og offentlige instanser over hele landet. Jeg tør ikke engang tenke på hvor mye mer arbeid det utgjør i forhold til at vi får til en revidering av den gjeldene Osloavtalen, sier han.
Fakta Oslomodellen:
* Krav om bruk av fast ansatte (i all hovedsak) i minst 80 prosent stilling.
* Krav om tarifflønn mellom oppdrag i de tilfellene innleid arbeidskraft brukes. Krav om faglærte håndverkere (50 prosent av arbeidende timer innen bygg- og anleggsfag skal utføres av fagarbeidere eller personell med dokumentert fagopplæring).
* Krav om at minimum 10 prosent av arbeidende timer utføres av lærlinger i fag med behov for flere lærlinger.
* Krav om kun ett ledd i underentreprenørkjeden, her regnes bruk av innleie som ett ledd.
* Krav om forhåndsgodkjennelse fra Oslo kommune om bruk av underentreprenør og innleie.
* Krav om god norsk for alle nøkkelpersoner i prosjektet.
* Krav om HMS-kort fra dag én og registrering i det elektroniske registreringssystemet HMSREG (SELMA). Krav til dokumentert yrkesskadeforsikring.
* Krav om lønns- og arbeidsvilkår på samme eller høyere nivå enn allmenngjorte, landsdekkende eller lokale tariffavtaler.
* Krav om sporbar betaling til arbeiderens bankkonto, og forbud mot kontant betaling.
