Salen var fullsatt da Petter B. Nordahl fra Norconsult startet seminaret med å snakke om byggautomasjon på feltnivå. I underkant av 100 personer deltok, så det er åpenbart at temaet fenger på tvers av bransjen.
– Jeg synes det har vært veldig bra og utrolig nyttig, oppsummerte Peer Søjdis fra Hjellnes Consult på tampen av dagen. Martin Kapskarmo fra Avinor var også fornøyd, og synes det var fornuftig å starte i den praktiske og konkrete enden, med brukerlokaler og tekniske rom.
– Her er det er jo mange folk med veldig forskjellig bakgrunn, poengterer han.
– Det er jo mange begreper i byggautomasjon, og man må høre det noen ganger før det sitter, supplerer Søjdis. Han var på et lignende seminar i København tidligere i høst, og der kom det tre ganger flere deltakere enn arrangørene hadde trodd.
– Så det er virkelig behov for dette, fastslår Søjdis.
 |
Ifølge Honeywells Dan Frode Mortensen viser trendene at behovet for kompetanse om byggautomasjon vil øke betydelig. Fenomenet ”The Internet of Things” med stadig flere enheter koblet sammen - alt fra klokker og kjøleskap til pumper og frekvensomformere - gjelder også automasjon.
Mortensen viste prognoser som tilsier at fram mot 2020 vil det være om lag 50 milliarder maskin til maskin-tilkoblinger. Intelligente bygninger vil utgjøre ca 37 % av dette.
– Det er 18, 5 milliarder enheter innen byggautomasjon og intelligente bygg. Dette er trendene vi ser, og det må vi ha fokus på, understreker Mortensen.
Mer vekt på komplette løsninger
Han poengterte også at den teknologiske utviklingen innen automasjon har vært betydelig de siste årene – fra eksterne tavler med styring via intern ferdigautomatikk til fabrikkbygget intern automatikk.
– Nå er fokuset helt klart endret i retning av samhandling og behovsstyring. Selve bygget er i fokus, ikke de enkeltstående enhetene. Vi som jobber med automatikk, må se på de komplette løsningene som leveres, understreker Mortensen.
Må tidlig inn
Også Arvid Skjold, fagansvarlig byggautomasjon i GK Norge, poengterte at rollen til byggautomasjon har endret seg mye.
– Dagens høyteknologiske bygg blir mer og mer avanserte. Vi må forholde oss til passivhus og plusshus, og det krever mye av både byggautomasjon som fag og av instrumentering, understreker Skjold. På seminaret tok han blant annet for seg grensesnittarbeid. Det viktigste budskapet lar seg oppsummere kort og greit:
– Byggautomasjon må tidlig inn i prosjektet, fastslår Skjold, som poengterer at ITB-standarden definerer integratorrollen allerede fra forprosjekt.
Enkelt for bruker
Lars Martin Asmyhr fra Undervisningsbygg representerte brukersiden på seminaret. Han poengterer også behovet for koordinering.
– Vi tror vi kommer til å møte større utfordringer framover. Mer og mer skal inn på automatikk, og å få til samspill/ITB blir viktig, mener Asmyhr. Undervisningsbygg har jobbet mye med å standardisere og forenkle sine systemer, blant annet med et felles toppsystem.
– Poenget er å få et enkelt grensesnitt ut mot brukeren, forklarer Asmyhr.
Undervisningsbygg har ansvar for 178 skoler i Oslo som driftes av vaktmestere lokalt, med støtte fra energi- og miljøseksjonen Asmyhr tilhører. Det krever blant annet enkelt og rask tilgang til kritiske driftsparametere via toppsystemet.
– Og det er ekstremt viktig at systemene er autonome. Vi har toppsystem på servere i våre bygg, og kommuniserer via BACnet ut til lokal skole. Der ute skal alt fungere, understreker Asmyhr.
Drømmehverdag
Deltaker Jostein Barkholm fra Oslo Universitetssykehus Ullevål var spesielt fornøyd med Asmyhr sitt innlegg.
– Hvordan man skal klare å få til disse optimale løsningene helt fra prosjektering til drift betyr mye for oss. Vi er i en fase hvor vi trenger å oppgradere nettopp bygningsautomatikk, sier Barkholm. Han synes det var interessant å se hvordan Undervisningsbygg har lagt opp sine systemer.
– Det hadde vært en veldig fin hverdag for oss å komme dit – men de har jobbet mye for å komme dit, mener Barkholm. Alt i alt fikk han godt utbytte av seminaret.
– Det har vært interessant, og jeg har fått nyttige tips, oppsummerer Barkholm.
Mangler i praksis
Espen Krossli fra Backe Entreprenør Holding og Ketil Kufås Gjerde fra Cowi i Drammen var også fornøyde på slutten av seminaret.
– Det har vært bra, men vi har jo vært i en idealiserte verden. Jeg som jobber i entreprenørbransjen til daglig, jobber med mangel på alt vi har snakket om i dag, poengterer Krossli, som er kategorisjef VVS. Han skulle gjerne sett flere eksempler på typiske feil som gjøres av bransjen i dag.
