– Nordmenn besitter nå omlag 454 000 styreverv knyttet til virksomheter rundt om i landet. Det er 30 prosent flere enn i 2004, sier Dr. Roland Mörsdorf, partner i advokatfirmaet Grette.
Samtidig har langt flere bedrifter gått konkurs.
– På landsbasis er antallet opp 49 prosent den siste femårsperioden. Mens aksjonærenes ansvar for selskapets gjeld er begrenset til aksjekapitalen, har styremedlemmer et ubegrenset personlig ansvar for feil eller unnlatelser, sier Mörsdorf.
Oversikten over utbredelsen av styreverv ble lagt frem under et seminar i regi av Grette denne uken.
Når et aksjeselskap går konkurs vil et konkursbo som regel vurdere om styret kan holdes ansvarlig for tap. Også aksjonærer eller andre som har tapt penger kan fremme krav mot styrets medlemmer hvis de har opptrådt for passivt og ikke fulgt opp pliktene sine.
Blir oversett
– Svært mange tar for lett på styrejobben og kjenner ikke det ansvaret som følger av aksjeloven, mener advokat Christian Aaser i advokatfirmaet Grette.
Han tror mange viktige regler blir oversett.
– Det gjelder blant annet påbudet om at avtaler av en viss størrelse med nærstående til selskapet skal behandles i generalforsamling og meldes til Foretaksregisteret. Det samme gjelder reglene om utdeling til aksjeeiere, som må oppfylle bestemte krav for ikke å regnes som ulovlig utbytte.
Når styret godkjenner slike avtaler vil et senere tap kunne rettes mot styremedlemmene personlig.
– Samtidig har medlemmene plikt til å følge godt med i selskapets økonomi og kontrollere regnskapstall. Plikten skjerpes hvis bedriftens økonomi er svak, sier Aaser.
Styremedlemmer risikerer både bøter og fengselsstraff for håndteringen av vervet.
– Risikoen er høyst reell. En gjennomgang av rettssaker for domstolene de siste ti årene viser at det er ført nesten en sak i måneden mot norske styremedlemmer. Etter tunge økonomiske tider med høye konkurstall vil antallet slike søksmål erfaringsmessig øke, sier advokat Christian Aaser.
Familiebånd
Mangel på profesjonalitet i styrene er særlig et problem i små selskaper, tror Tom Bolstad. Han er administrerende direktør i Bedriftsforbundet, som er en interesseorganisasjon for mindre virksomheter.
– Styreverv i mindre aksjeselskaper har nok litt for ofte preg av vennetjenester eller bygger på tette familiebånd. Det er svært utbredt å sette ektefelle eller voksne barn i styret i slike bedrifter, sier Bolstad.
Bedriftsforbundet holder jevnlig kurs for styremedlemmer og ser et stort behov for skolering til slike verv.
– Kravene til kompetanse vil ventelig også øke. Det er jo på tale å redusere kravene til aksjekapital for å starte opp. Både politikerne og finansnæringen vil nok gå inn for at dette kombineres med økt ansvar for bedriftens styre, sier Tom Bolstad.
