- Loven må endres. Vi må få bestemmelser som sikrer at utbygger må informere klart og tydelig, dersom det ikke avtales et bindende overtakelsestidspunkt, mener Forbrukerrådet. Ellers blir kjøp av prosjekterte leiligheter en risikosport.

Dette er saken
180 leiligheter i boligprosjektet Nye Major i Sørkedalsveien i Oslo ble først ferdige halvannet år etter planen.

Kjøperne krevde dagbøter i millionklassen fra utbygger. Men i alle tre rettsinstanser har utbyggeren nå fått medhold i at de ikke kan stilles til ansvar for sen levering. Senest nå i Høyesterett, som mener at kontrakten ikke binder selgeren til å sørge for overtakelse innen et visst tidspunkt. Utbyggeren har ikke brutt noen fremdriftsplan, mener Høyesterett.

- Veldig skuffet
-Vi er veldig skuffet over dommen. Etter vårt syn er det ingen tvil om at selger er nærmest til å bære risikoen for en langvarig forsinkelse i forhold til planlagt overtakelse, når årsaken var at selger ikke klarte å skaffe entreprenør, sier fagdirektør Torgeir Øines i Forbrukerrådet.

-Når Høyesterett kommer til at bustadoppføringsloven ikke beskytter kjøper i en sak som dette, er det åpenbart behov for en lovendring. -Inntil dette er på plass, innebærer dommen at kjøp av prosjekterte leiligheter er en risikosport.

Utbyggerne må informere tydelig
-Hadde kjøperne forstått at den angitte tiden for ferdigstillelse rettslig sett var betydningsløs, ville de neppe ha kjøpt. Selgerne slipper unna med sine bevisst uklare formuleringer. Det er veldig uheldig, og må ikke få fortsette, sier Øines.

- Det er nå fritt fram for utbyggerne å angi tidspunkter for overtakelse som er betydningsløse rettslig sett. - Loven må endres. Vi må få bestemmelser som sikrer at utbygger må informere klart og tydelig, dersom det ikke avtales et bindende overtakelsestidspunkt, understreker Torgeir Øines.

-Bandt ikke selger
Høyesterett kom til at kontraktene måtte forstås slik at de ikke bandt selgeren til å sørge for overtakelse innen utgangen av 2007.

Kontrakten kunne heller ikke tolkes som en prognose som bandt selgeren til ferdigstillelse innen rimelig tid etter utløpet av 2007. En slik tolkning ville for øvrig føre til det problem at man blir stående uten klart anvendelige holdepunkter for hvor stort slingringsmonn selgeren har, mener Høyesterett.

Kjøperne fikk heller ikke medhold i sin subsidiære anførsel om at det forelå brudd på fremdriftsplikten etter bustadoppføringslova § 10 tredje ledd. Denne bestemmelsen kan ikke forstås som en bestemmelse om kontrollansvar, slik kjøperne hevdet.

Ettersom kjøperne ikke hadde forsøkt å sannsynliggjøre at selgeren kunne lastes for forsinkelsene, kunne denne anførselen ikke føre frem, påpeker Høyesterett i dommen.