Årsaken til dette er at risikoen for å spre legionellabakterier vil være høyere nå som vannet har stått stille med ”sommertemperatur” flere steder.
Legionellabakterien trives i det stillestående vannet og vil etablere seg i biofilm i rørene. Når dusjanlegget igjen tas i bruk vil bakteriene kunne rives løs og følge med vannstrømmen ut av dusjhodene. Her dannes små dråper (aerosoler) som kan pustes inn i lungene. Dersom vanndråpene inneholder legionellabakterier kan de i verste fall gi legionærsykdom, som er en alvorlig lungebetennelse.
Før dusjene tas i bruk anbefales det å gjøre noen tiltak:
1. Varmebehandling: Sjokkbehandling (gjennomspyling) med varmt vann (minimum 70 ºC) i alle tappepunkter og dusjer minst fem minutter. Det bør ettersees at temperaturen er høy nok i hele anlegget, inkludert sirkulasjonsledninger. Begynn med høyt trykk og reduser trykket når ønsket temperatur er oppnådd. Det vil være en fordel å justere opp beredertemperaturene til 80 °C i forkant. Vær obs på skoldingsfaren og bruk ev. en maske med P3 filter for å unngå å puste inn aerosoler av det vannet som har stått stille lenge. Der det er dusjslanger anbefales det å demontere dusjhodet og lede dusjslangen ned mot sluk for å redusere aerosoldannelsen. Vær også obs på faren for å utløse brannalarm.
2. Rengjøring og desinfeksjon: Dusjhodene bør demonteres og alt belegg bør fjernes på inn- og utside. Deretter desinfiseres dusjhoder og ev. slanger. Dette kan gjøres ved å legge de i en bøtte med vann og klorin (10 liter lunkent vann tilsatt 2 skrukorker 5% klorin). La det ligge i 30 minutter. Pass på at blandingen fyller hele ledningen/dusjhodet. Skyll så med rent vann før de monteres på plass igjen.
3. Gjennomspyling av kaldtvannsrør: Etter sommeren kan det i tillegg være viktig å gjennomspyle kaldtvannsnettet. Dette fordi rørene i løpet av sommeren kan ha oppnådd temperaturer over 20 °C. Gjennomspyl derfor alle tappepunkt med fullt trykk på kaldtvannskranene inntil det oppnås godt og kaldt vann.
For mer detaljer henvises det til Folkehelseinstituttets veileder (http://www.fhi.no/dokumenter/615495e61f.pdf)
Det er viktig å huske på at legionellaforebygging ikke er et engangstiltak, men må bestå av rutiner for forebygging og ettersyn gjennom hele året. For å få et riktig beslutningsgrunnlag med hensyn til å sette i gang med et fast driftsprogram, er det viktig å starte med en risikovurdering.
- En risikovurdering vil gi en oversikt over anlegget, ev. risikosoner, avvik som bør rettes på og anbefalinger for hva som bør gjøres videre, samt et utkast til en driftsrutine. En serviceavtale vil dekke alle anbefalte tiltak fra Folkehelseinstituttet. Dette er noe vi har lang erfaring i, så ta kontakt med oss for mer informasjon, avslutter Hanne Skiri hos Norkjemi.
