Energiforbruk knyttet til bygninger utgjør hele 40 prosent av det Norges totale forbruk innenlands.
Og 80 prosent av den energien som brukes til oppvarming, er elektrisitet.
Det er med andre ord all mulig grunn til å forske fram nye løsninger. Noe Sintef-forsker Igor Sartori tar for seg ved hans doktorgradsarbeid ved NTNU.
- Forskning på energigjerrige bygninger har stort sett dreid seg om nybygg. Men de fleste husene som vi vil bo i de neste tiårene, er allerede bygd. Det er derfor trolig mer å hente på rehabilitering enn på nybygg, sier han.
Han konkluderer med at innen 2035 vil det være mulig å redusere landets samlede elektrisitetsbehov med 23-30 prosent. Dette til tross for at bygningsmassen antas å øke med en femtedel.
- Rehabilitering av eldre bygningsmasse til såkalt passivhusstandard kan redusere behovet for oppvarming radikalt, sier Sartori.
Passivhus er hus som benytter minimalt med energi til oppvarming. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra isolasjon og tetting av husets ytterflater.
I tillegg brukes gjerne avanserte mekaniske luftesystemer kombinert med varmegjenvinningssystemer og varmepumper.
Passivhus har noe høyere byggekostnader enn vanlige hus (gjerne mellom 400 og 1100 kroner per kvadratmeter), men disse kostnadene tjenes som regel inn ved bruk.
Det mangler en norsk standard på området. Sartori har derfor i sitt arbeid tatt utgangspunkt i den tyske standarden. Den baserer seg på at hus skal komme ned på en tidel av det vanlige energibehovet for oppvarming.
Han valgte Steindal barneskole i Trondheim som forsøksobjekt.
Med et avansert simuleringsprogram har han oppnådd passivhusstandard gjennom rehabiliteringstiltak av eldre bygninger, blant annet ved å gjøre ytterflatene så tette at tilpassede ventilasjonsanlegg kan utnyttes fullt ut.
Forutsetningen er at vinduer og isolasjon blir vesentlig forbedret. Og ikke minst at ventilasjonsanlegget får korrekte dimensjoner for å unngå overdrevne og energikrevende luftstrømmer.
Dermed skal det være mulig å bringe energiforbruket ved Steindal barneskole ned fra dagens 183 kWh per kvadratmeter til 48 kWh per kvadratmeter.
Han påpeker at dersom økningen i forbruk fortsetter som i dag, trengs kostbare tiltak på forsyningssiden. Kostnadene knyttet til å rehabilitere eksisterende bygningsmasse, må veies mot kostnadene ved slike store infrastrukturtiltak. Derfor må det offentlig støtte til.
- Vi venter på gode søknader, sier Anne Gunnarshaug Lien i Enova. Foreløpig er det kommet kun én søknad om støtte til rehabilitering av eksisterende bebyggelse opp til passivhusstandard.
Hittil har Enova støttet oppføring av nye bolighus.
