En ny rapport på flere forhold som står i veien for energieffektivisering av Norges bygningsmasse. Det som bremser utviklingen er både lovverk, finansiering, organisering og at det er for svake støtteordninger.
Den norske bygningsmassen står for hele 40 prosent av Norges totale energiforbruk. Eiendomsbransjen ønsker bygg som bruker mindre energi, men forholdene ligger ikke til rette for det, ifølge "barrierestudien" gjennomført av Bellona og Siemens.
– Det bør være såre enkelt for regjeringen å gjøre som bygningsaktørene ønsker her. De kan starte med å følge Danmark og skjerpe kravene til bygg med 25 prosent hvert femte år fram til 2020. Og de kan som et minimum tredoble budsjettet til Energimerking av bygg, som vi allerede er på etterskudd med å innføre, sier Bellona-leder Frederic Hauge til Bellona.no.
TNS Gallup har på vegne av Bellona og Siemens spurt 50 statlige, kommunale og private eiendomsaktører om potensialet for energieffektivisering av deres bygningsmasse, og hva som skal til for å utløse dette. Seks av aktørene er dybdeintervjuet.
76 prosent av statlige og private eiendomsaktører svarer at det er potensial for mer effektiv bruk av energi i bygningene de forvalter. 88 prosent av kommunale aktører melder om det samme.
Årsakene til at aktørene ikke har gjennomført energieffektivisering på eget initiativ er flere. Dagens regelverk er altfor liberalt for å fange opp potensialet i bygningsmassen, mener et overveiende flertall av aktørene.
Medisinen er blant annet kraftig innskjerpete krav til energibruk og bedre offentlige støtteordninger.
Spesielt kommunene sliter med å finne midler til energieffektivisering, selv om de både har kunnskap og vilje til å gjennomføre utbedringer.
I det statlige og private utleiemarkedet viser rapporten til at investeringer som byggeier står for bare kommer leietaker til gode. Bellona og Siemens mener derfor tiden er overmoden for en ny modell for fordeling av gevinsten av energieffektivisering som byggeier gjennomfører.
Når det gjelder dagens støtteordninger peker rapporten på at aktørene må bruke store ressurser på å søke offentlig støtte. Resultatet står ofte ikke i forhold til innsatsen.
Siemensdirektør Per Otto Dyb minner om at ti prosent av energiforbruket i norske bygninger kan reduseres.
– Barrierestudien viser at dette potensialet kan utløses med forholdsvis få myndighetstiltak, og teknologien er allerede tilgjengelig, sier Dyb i en melding.
Bellona krever at myndighetene det nasjonale målet for energieffektivisering på minimum må ligge på EU-nivå: 30-35 TWh innen 2020. Målet må følges opp med en konkret virkemiddelpakke som blir fulgt opp hvert år, med en ambisjon om to prosents kutt hvert år.
For å oppnå dette må tekniske krav skjerpes med 25 prosent hvert femte år, minimum triple budsjettet til Energimerket, prosjekter må ha en detaljert og konkret gjennomføringsplan for energisparing og innføring av rettighetsbasert støtte og utrede hvite sertifikat.
Synspunkt på artikkelen? Skriv til journalist Per Henriksen
