- Vi har gode rørleggere her i landet. Men jobben som gjøres i departementet står i veien for god opplæring. Bransjen har vært tvunget til å lage et eget opplegg rundt den teoretiske og praktiske opplæringen. Et opplegg som fungerer, sier lederen for opplæringskontoret for rørfag i Nord- og Sør-Trøndelag.

Hanstad har gjennom flere tiår sett faget krympe til nærmest null og niks i den videregående skolen.
- Det er trist og opprørende, byråkratiet har satt sin brede bak på det hele. Vi kan kun takke lærevillig og tålmodig ungdom samt private bedrifter for at vi i dag fortsatt har gode rørleggere, sier Hanstad til Vvsforum.

Dødsstøtet
Før begynte man på yrkesskole og valgte rørleggerlinje. Dette var en krevende men god skole. Så ble man rørlegger.
I dag er faget rotet sammen med mange andre. Faktisk får ikke de som ønsker å bli rørlegger en ”ren” rørfaglig opplæring i rørleggerfaget lenger i det hele tatt. Det er slått sammen med taktekking og blikkenslageri.

- Det er helt tullete, og lite motiverende for en som vil bli rørlegger å holde på med taktekking. Hvem i all verden har funnet på dette, spør Hanstad.
Reform 94 var den første smellen faget fikk. Da begynte man å krympe fagplanene og blande rørfag inn i teknisk grunnfag. Enkelte skoler holdt imidlertid stand mot reformkåte byråkrater.

Dødsstøtet for det offentlige rørleggerfaget var det såkalte Kunnskapsløftet. Da ble faget slått sammen med tyve andre fag i det som nå heter VG 1 bygg og anleggsteknikk (ÅR1). År 2 inneholder heller ikke noen ren rørleggerutdanning. Da kombineres det med taktekking og blikkenslageri.

- Mange har klare planer om å bli rørlegger allerede på ungdomsskolen. Å gå og surre med fag man ikke skal driver med virker de-motiverende. Opplegget skaper forvirring og mange faller fra. Dette er kanskje komfortabelt for skoleverket, og det kan se ut som om mange er i utdanning, men det gir ikke bransjen skarpskodde håndverkere, sier en oppgitt Hanstad.

Løsningen
For å bøte på den svake bakgrunnen til de nyutdannede har rørleggerbransjen i Trøndelag opprettet et opplæringskontor for rørleggerlærlingene. Det samme finnes nå i de aller fleste fylkene i Norge. Bransjen har brukt store summer for å få dette tilbudet på plass.

- Ved å styrke kunnskapen hos lærlingene får vi bedre og mer fornøyde lærlinger. Og lærebedriftene er tilfreds med ordningen. Det er positivt at bedriftene tar ansvar når det offentlige svikter, sier Hanstad, som dessuten peker på at opplæringen ikke har hatt et fast mønster over hele landet. Dette kalles ”lokal tilpasning”

- Kvaliteten variere alt for mye med ”lokal litpasning”, sier Hanstad.

For å bøte på utfordringene har bransjen utviklet og tatt i bruk eget e-læringsopplegg som ble startet i 2004, nettopp for å styrke læringstilbudet både mot skoler og lærlinger.

- Opplegget blir stadig mer og mer brukt. For to år siden laget vi et enda bedre opplegg, der bransjen har vært med på å definere klare kunnskapsmål med flere delmål. I tillegg til kunnskapsmålene er det også standarder for tidsbruk og ikke minst et system for egenvurdering, slik at man får et mål på praktiske ferdigheter, forteller Hanstad.

Nå blir opplegget brukt som et gjennomgående kompetansemål for hele landet.

- Dette betyr at man vet hva man skal kunne og at bedriftene vet hva man får når man knytter en lærling eller en svenn til seg.

I Trøndelag er for tiden 130 rørleggerlærlinger tilknyttet ordningen.