– Vi ønsker ikke å være «sjuende far i huset» – men stiller gjerne vår kompetanse og erfaring til disposisjon

– Om Vidar ønsker en myk oppstart, kan vi eksempelvis dele på fagsjefstillingen – hvor jeg håndterer det VVS-tekniske og Cato det byggetekniske. Jeg antar at det skal på plass en ny fagsjef etterhvert, så trer vi selvsagt tilbake når Vidar har slått seg til ro i stolen og funnet ut hvordan han ønsker veien videre, sier Bjørn.

Cato og Bjørn, med henholdsvis ti og ni års fartstid i Fagrådet, har jobbet svært tett på bransjen gjennom alle år og representerer i sum enorm erfaring og kompetanse. Den ønsker de ikke skal gå tapt, derfor ser de for seg et fortsatt samarbeid som rådgivere for de som måtte ønske deres tjenester.

– Vi har en løs plan om å etablere et lite firma for å kunne drive litt i det små. Vi har fortsatt lyst til å bidra til beste for bransjen for de som ser en verdi i våre tjenester. Men nå mer på våre egne premisser, sier den avtroppende fagsjefen.

Cato trekker fram det gode samspillet dem i mellom som en stor styrke i arbeidet i Fagrådet.

– Det har vært et utrolig flott samvirke gjennom hele perioden, med felles respekt og hvor vi har brukt hverandre på en fin og konstruktiv måte. Samtidig har vi hatt det veldig morsomt, så vi er heldigvis ikke ferdig med hverandre riktig ennå!

Begge uttrykker takknemlighet for hva de har fått være med på i løpet av yrkeslivet, en «reise» som har vært drevet av en interesse og nysgjerrighet i faget langt over gjennomsnittet.

– Vi er så nerdete at når vi får faglige spørsmål, får vi vann på mølla til å engasjere oss og fordype oss ytterligere i tematikken. Da er vi ikke vonde å be. I tillegg har det ført oss i front i bransjeorganisasjoner, vi har jobbet med utvikling av løsninger og systemer, vi har bidratt i opplæring og utdanning osv. Så vi har nok i realiteten minst hatt en 130 prosent stilling hver oss.

De mener de nå kan ta et steg tilbake med god samvittighet, vel vitende at de har fått til mye på disse årene.

– Jeg vil si at vi har ufarliggjort våtromsnormen på en god måte, vi har snakket med mange og pushet faget i mange sammenhenger. Vi har merket en sterk øking av entreprenører og utførende som ringer oss for å få gode råd før de bygger. Tidligere ble vi ofte koblet for sent inn; hvor de ba om råd først etter at det hadde gått til «helvete»!

– Men nå er tiden som sagt moden til å prioritere annerledes. Man blir jo ikke yngre med årene, og jeg har sett mange rundt meg som har fått helseutfordringer på sine eldre dager, sier Bjørn.

– Derfor må jeg benytte sjansen mens den er der til å få gjort de tingene jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, men ikke hatt tid til. Jeg har fått barnebarn jeg gjerne vil ha mer tid til, jeg har hytte jeg knapt har hatt anledning til å ta helgeturer til. Jo, det skal bli bra med en litt mer romslig hverdag!

Han får samtykke av Cato, som ser spesielt fram til å kunne stå opp mandags morgen og lure hva han skal bruke dagen til!

– Det har vært en streng tidsplan hele tiden, og mye er blitt satt på vent. Som å ha tid til flere turer i fjellet og i skog og mark – gjerne med pølse og lompe i sekken.

Da han nevner at han er i besittelse av 14 motorsykkel, en gammel Oldsmobile (kjøpt av Bjørn), to traktoter og gravmaskin, forstår vi at ledighet ikke akkurat er en utfordring.

Cato er glad for at det er nettopp Vidar som skal fylle hans sko.

– Ja, der har Fagrådet fått en meget dyktig og reflektert herremann. Det gjør det enkeltere å kunne trekke seg tilbake. Men jobben er langt fra gjort. Fagrådet vil fortsatt være en svært viktig instans og god kunnskapsbærer for bransjen. Det er mye å ta tak i.

– Noe jeg ser som utfordrende, er nettopp manglende kunnskap. Om man kaller seg sivilingeniør eller ingeniør, murer eller rørlegger, det er noen huller i fagopplæringen som bør tettes. Det er eksempelvis litt sjokkerende at man går gjennom et utdanningsløp uten å vite noe om de materialene de bruker.

I tillegg blir det stadig større avstand mellom regelsettere/myndighet og de som faktisk gjør jobben, påpeker han.

– Nå er det blitt veldig fokus på prosjektering, som er greit nok; det er alltid fornuftig å tenke før du handler. Men prosjekterende har fått en veldig dominerende posisjon, mens utførende bare noen som gjør jobben og som ingen prater til. Der har Fagrådet en viktig rolle. Vi prater til de utførende, vi prater med dem og vi lytter til dem. Så det er fortsatt et forbedringspotensial!

Cato og Bjørn har håndtert rundt 6000 henvendelser årlig. Nesten alle går på at noe har gått galt, og de fleste kan legges i boksen for manglende kompetanse enten hos prosjekterende eller utførende. Men altfor mange feil blir tillagt håndverkeren, som ikke er det reelle bildet, mener førstnevnte.

– Det grunnleggende må være at alle har respekt for hverandre, og et felles ønske om å skape et godt prosjekt – og at jobben gjøres riktig første gang. Dessverre ser jeg utfordringer ved at det er pengene som rår hos mange utbyggere – som sitter midt mellom prosjekterende og utførende og har sine krav. Det er dessverre mange eksempler på at utførelsesgrunnlaget har hatt noen dramatiske huller i store bygg, som har resultert i at utførende har blitt presset til å gjøre jobber som ikke er bra.