– Vi har lenge sett i det tidligere NRF-systemet at det var noen mangler om hvordan man presenterer data og hva man får presentert – og ikke minst den begrensede brukervennligheten og at det ikke har vært noen god varegruppestruktur. Da vi fikk mulighet til å være med å bidra positivt til å utvikle denne tjenesten som vi selv skal være en del av, var det naturlig å takke ja, forteller Strøm.  

Samarbeid er nøkkelordet

Åpenheten og ønsket om innspill fra hele næringskjeden, er en stor forskjell fra tidligere, mener Strand Jacobsen. 

– Jeg brukte selv både NOBB-basen og den gamle NRF-databasen før jeg begynte i Byggtjeneste. Jeg husker godt hva som fungerte, hva som ikke holdt mål og at det var begrensede muligheter for å kunne være med å påvirke. At det nå skulle samarbeides hele veien, var én av de viktigste grunnene til at jeg virkelig ønsket å starte opp med jobben for Byggtjeneste for 1 år siden. 

– Ja, samarbeid er et nøkkelord. Og det ble bevist i praksis fra første dag. Brått er både planer og mål justert i henhold til innsiktsarbeidet det siste året, istemmer Armaturjonssons logistikksjef. 

Vil høste gevinst

Armaturjonsson har investert i produktdokumentasjon og egnede systemer som PIM, for å ha kontroll på egne data. Det er ikke en selvfølge for alle - for det koster å investere i folk, teknologi og kunnskap. 

– Men når dokumentasjonen er i orden, samlet og sortert, først da kommer alle fordelene på løpende bånd: Man er forberedt på hva som helst som kan komme av dokumentasjonskrav, sier Strøm. 

– Det krever en del ressurser om du skal gjøre hele jobben selv. På sikt vil det f.eks ikke lenger holde med generiske miljødata eller gjennomsnittsberegninger. Det kommer til å komme krav om data med beregninger fra faktiske forhold. Spesielt knyttet til ombruk, kartlegging av sirkularitet og gjenbruksmaterialer i bygg. Ingen av oss har et valg, vi må alle dokumentere miljøegenskaper og fokusere på potensialet for ombruk, som kanskje er noe av det mer bærekraftige man kan jobbe med. 

Ser potensialet for standardisering, også fokus på PDT

– Kravene er der allerede, og de vil komme enda sterkere i tiden framover. Derfor er det viktig å ha én felles database hvor den korrekte og relevante informasjonen ligger, uansett hva man er ute etter, sier Strand Jacobsen. Da vil systemer enkelt kunne snakke sammen sømløst via API integrasjoner, og brukerne av data og kjøperne av produktet vil ha en voldsom fordel. 
 

– Den nye NOBB-plattformen vil gjøre dataflyten enda mer smidig og rask. At alle oppdaterer dataene sine ett sted for alle brukerne begrenser selvfølgelig også feilkildene, poengterer Strand Jacobsen. I dag jobbes det mye med arbeid knyttet til standardiserte produktdatamaler ( PDT ). Vi i Byggtjeneste kan betrygge og informere om at vi både er en del av denne prosessen, deltar i arbeidet med å lage de første PDT`ene og følger utviklingen svært nøye. 

- Vi er hele tiden opptatte av å være tett på og lydhøre for hele bransjens behov for datainformasjon ned på de enkelte egnede felt for utveksling og transport av data. Vi vil stå klare til å samarbeide for å dekke også fremtidens behov straks våre brukere melder inn sine behov understreker Strand Jacobsen.

Bransjenummer

Mange er opptatt av om NRF-nummerne skal beholdes. Til det, kan han bekrefte følgende: 

– At bransjenummer beholdes også i den nye felles NOBB-databasen er et resultat av at Byggtjeneste lytter til brukernes behov. Vi er så heldige at vi faktisk har som primæroppgave å lytte og tilpasse oss hva alle aktørene har behov for av data. Her er det ikke noe enten eller, her handler det om både og! 

– GTIN vil være hovedbæreren av informasjon, så vil andre typer identifikatorer ligge rundt. Slik som leverandørens eget varenummer, og nettopp bransjenummere som NRF-nummer og NOBB-nummer. Svært mange av handelsaktørerene har behov for dette, så i NOBB-databasen får alle dekket sitt behov.