- Vi ser på muligheten for å rasjonalisere byggene og bygge smartere

– De høye byggekostnadene i Norge skyldes generelt økede finanskostnader, energikostnader, lønnskostnader, materialkostnader og valutakostnader for import fra utlandet. Generelt har byggekostnadene økt betydelig de siste to årene og stabiliserer seg nå på et høyere nivå, noe som igjen gjør det vanskelig å komme i gang med nye prosjekter. Dette gjør at vi må tenke nytt, sier Mathis Grimstad, administrerende direktør i Stor-Oslo Eiendom.

Selskapet forvalter og utvikler i dag omtrent 25 utviklingsprosjekter, deriblant omtrent 7 000 boliger og 150 000 kvm næringseiendom. I tillegg har selskapet omtrent 90.000 kvm næringsarealer under forvaltning.

Grimstad peker på flere tiltak bransjen og myndigheter kan gjennomføre for å redusere byggekostnadene.

– Som utviklere ser vi på muligheten for å rasjonalisere byggene og bygge smartere gjennom mer optimalisering og effektivisering, noe som må gjøres i tett samarbeid med entreprenørene. Vi brukte eksempelvis VR-teknologi under pandemien for å kunne sitte på hvert vårt kontor og gå inn i 3D-tegningene som fungerer som en digital tvilling for prosjektet. 

– Slik teknologi gjør at vi kan se på problemstillinger, løse utfordringer og bruke tid på å fjerne prosjekteringsfeil før de kommer til utførelse og bygges inn på byggeplassen. Flere av entreprenørene er kommet langt i sin digitale tilnærming og er positive til å ta i bruk ny teknologi for å redusere bygge- og prosjekteringsfeil. 

– På myndighetssiden utfordrer vi de til å fjerne en del krav og forskrifter som gjør byggene dyrere å bygge. Eksempelvis krav til leilighetsfordeling, infrastrukturkostnader og lang saksbehandlingstid, sier han.

Grimstad forteller om ulike typer teknologi selskapet bruker for å redusere byggekostnadene.

– For det første kan teknologi, data og KI effektivisere flere arbeidsprosesser i utviklingen av eiendom. Vi benytter allerede dette ved analyse av tomter, bygningsvolumer, leilighetsfordeling, optimalisering av bygningskroppene og annet. Dette reduserer behovet for kostbare skisseprosjekt og bruk av rådgivere i en tidlig utviklingsfase.

Han mener byggenæringen kan lære mye av andre bransjer og industrier.

– Byggenæring ligger langt etter industrien som har jobbet med optimalisering, prefabrikasjon, robot-teknologi og annen ny teknologi lenge. I vår bransje jobbes det fortsatt med stor grad av skreddersøm og produksjon på byggeplass. Dette gir ofte dårligere kvalitet og mindre muligheter for god kvalitetssikring og kontroll, sier han.

Stor-Oslo Eiendom har en lengre historie som investorer i vellykkede oppstartsbedrifter innen proptech, deriblant programvareleverandøren Spacemaker.

– Vi har vært med som samarbeidspartner og investor i Spacemaker fra dag en. For oss handlet dette om å utvikle et produkt og en forretningsmodell som ga merverdi for eiendomsutviklere som oss.

– Økonomisk har det vært en svært god investering, men det har vært enda viktigere å få forståelsen av mulighetene innen KI og teknologi for å gjøre arbeidsprosessene våre bedre, raskere og rimeligere.

– Vi bruker fortsatt Spacemaker og Autocad i prosjektene våre, noe som også har åpnet muligheten for andre nærliggende systemer for analyse av bygningskropper og effektivisering.

Hvordan tror du norsk proptech vil utvikles videre?

– Jeg tror det norske proptech-miljøet har gode forutsetninger for å lykkes med tanke på et høyt kompetansenivå blant både brukerne og bedriftene, samt en generell positiv holdning til ny teknologi og effektivisering.

– På myndighetssiden bør det jobbes for en bedre tilrettelegging for norske start-ups og tilpassing av skattebelastningen for nye selskap og entreprenørskap generelt, avslutter Grimstad.