Ensidig søkelys på vannskader og uryddig regelverk er en hemsko og kostnadsdriver for rørbransjen

Studentenes rapport

Det var med stor interesse jeg første gang leste hovedoppgaven om skjulte sanitærinstallasjoner, forfattet av tre fagskolestudenter ved Fagskolen Innlandet. De tok utgangspunkt i tyske installasjonsmetoder og sammenliknet dem med norske. Det er snart ett år siden hovedoppgaven ble publisert og jeg håper den er lest og drøftet i de fleste fora i bransjen.

Etter flere oppfordringer er jeg blitt oppfordret til å si min mening om hovedoppgavens konklusjoner. Min første reaksjon var at jeg som pensjonist ikke skulle ta del i debatten som er oppstått i kjølvannet av rapporten. Men etter å ha deltatt aktivt i bekjempelse av vannskader i 35 år, fant jeg ut at det kanskje var på plass med et innlegg om hvorfor jeg synes studentene har gjort en fremragende jobb. Hovedoppgaven inneholder gode poenger og argumenter for hvorfor bransjen og myndighetene bør samarbeide om installasjoner som er billigere, mer bærekraftige og mer hygieniske enn dagens rør-i-rør-systemer, samtidig som vannskadesikkerheten kan opprettholdes.

Min dårlige samvittighet er at jeg den gang ikke bidro med et utvidet syn på konsekvensene av installasjonsmetoden. Alt dreide seg om begrensning av vannskader og utskiftbarhet. Ingen av oss som var med i utviklingsarbeidet av nytt regelverk forutså uheldige konsekvenser av endrede installasjons-systemer med hovedfokus på vannskadesikring .  Konsekvenser som belyses på en etterrettelig måte av studentene.

Rapporten konkluderer med at endrede installasjonsmetoder vil gi betydelige tekniske, økonomiske  og miljømessige fordeler, i tillegg til at vannskadesikkerheten opprettholdes.

Rør-i-rør ble første gang nevnt i Veiledning til Teknisk forskrift i 1997. I veiledningen ble det vist til NBI-Håndbok 42 fra 1992 som bransjen (NRL) var bidragsyter til. I forbindelse med vannskadesikkerhet, ble automatisk vannstopper nevnt for første gang. De to elementene skulle sørge for at vannskadene skulle bli betydelig redusert, noen mente helt borte.  

I løpet av de 30 neste årene, med stadige endringer i regelverket, ble metodene mer sofistikerte og uklare. Ikke minst bidro TEK10 og TEK17 til dette. Spesielt er det Veiledningen med preaksepterte ytelser som skaper store frustrasjoner, ulike fortolkninger og som stopper utviklingen av alternative løsninger.  Det er også viktig å merke seg de andre underpunktene i §15-5. Her nevnes både helse, vannkvalitet og bakterievekst uten at disse punktene blir tatt like alvorlig som vannskadesikkerhet. Hva har skjedd side 1997? Vannskadene er ikke blitt færre og utskiftbarheten blir vanskeligere jo eldre, stivere og større rørene blir. Bakterievekst og legionella trives godt i PEX-rørene, og det kalde drikkevannet blir varmere og varmere. Dessuten er feilmontering et stort problem. Dyre automatiske lekkasjestoppere som spres rundt i anlegget og innpakking av klosettsisterner er blitt en erstatter for rørleggerens fagkunnskap og dømmekraft.  Endeledninger, manglende sirkulasjon og varmeoverføring fører til dårligere drikkevannskvalitet. Material- og monteringskostnader er store og fordelerskap tar stor plass. I tillegg har Pex-rør ti ganger så stor lengdeutvidelse som metall- eller flerlagsrør. 

Tunge sjakter eller lette installasjonsvegger?
Sjaktløsninger er også beskrevet i studentenes hovedoppgave. I Norge er det utarbeidet to rapporter om ledningsføringer i sjakter, den siste i 2022 «Bransjenorm – Føringsveier i sjakter for vanninstallasjoner». Her vises også at alle stigeledninger for kaldt vann skal føres gjennom fordelingsskapene. Dette bør vurderes nøyere for å slippe oppvarming av kaldtvannet. Dessuten er det viktig at stigeledningenes store lengdeutvidelse blir ivaretatt. 
I 2018 skrev jeg en artikkel i VVS-Forum om et meningsløst regelverk for sjakter og vannskadesikring. Istedenfor å legge installasjonene utilgjengelig mellom to baderomsvegger eller i trange, støpte sjakter, burde det benyttes utenpåliggende, plastbygde kasser eller installasjonsrammer. Fordelene med en lett innkledning er mange:

•    Installasjonen kan utføres når de bygningsmessige arbeidene er ferdige
•    Godt alternativ til prefabrikkerte våtrom
•    Tettesjiktet i våtrommet berøres ikke
•    Enkel montering gir rask fremdrift på byggeplassen 
•    Systemet er lett å montere og kan enkelt tilpasses alle byggtyper
•    Rammeverket med ferdige rørføringer kan prefabrikkeres 
•    Vertikale rørføringer kan føres opp i hjørnekasser, og tunge sjakter unngås
•    Frontveggen er demonterbar for lett tilkomst til rørsystemet
•    Lett tilkomst betyr stor fleksibilitet for endringer og plassering av utstyr
•    Vannskadesikkerheten er ivaretatt ved lekkasjevarsling gjennom hull i bunnsvill 
•    I kassen kan rørleggeren benytte alle godkjente rørtyper, ikke nødvendigvis rør-i-rør
•    Eventuell fordeler til andre tappesteder kan monteres uten skap i kassen
•    Stigeledninger kan enkelt lydisoleres
•    Festerammer til klosetter og servanter innpasses i systemet

Installasjonsvegger er så vidt nevnt i BVN 41.310, men fortjener større oppmerksomhet og bredere omtale. Bransjen har beveget seg ut i et virvar av ulike, kostbare løsninger for å tilfredsstille et «kronglete» regelverk når det gjelder sjaktløsninger og fremføringsveier. Installasjonsvegger for skjulte, utenpåliggende installasjoner vil bidra til bedre, udiskutable løsninger og dermed en enklere hverdag for bransjen og dens kunder.

Se bilde:

Dagens rørinstallasjoner er preget av fastlåste løsninger, forskriftskrav og en veiledning som skaper frustrasjon, ulike konkurransevilkår, økt klimaavtrykk, høyere materialforbruk og fordyrende anlegg. Etter 30 år med frustrasjon og navlebeskuing av norske løsninger, er det på tide å se hvilke muligheter som ligger i andre lands systemløsninger. De siste års utvikling av nye materialtyper og skjøtemetoder bør være et argument for nye løsninger som tilfredsstiller forskriften. Da er det viktig å legge Veiledningen til side og ivareta de reelle kravene i §15-5:

Installasjonen skal:

• ikke forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare
• føre til bakterievekst 
• føre til forbrenningsskader  
• føre til tilbakestrømming og inntrengning av urene væsker  
• gi forutsatte ytelser ved normalt driftstrykk
• være tilgjengelig for vedlikehold og lett utskifting
• tåle belastninger og kjemiske påvirkninger
• sikres mot frostskader
• ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje
• lekkasjer skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade
• ha tilfredsstillende avstengningsmulighet, lett tilgjengelig og merket

Diskusjonen og frustrasjonen i bransjen dreier seg om lekkasjebestemmelsen. Fagstudentenes mening har mange i bransjen med seg når de hevder at nye rørtyper og skjøtemetoder er så gode at rørene kan installeres i byggkonstruksjonen, slik det gjøres i bl.a. Tyskland. Bransjen må kunne stille følgende spørsmål:

• Er det virkelig nødvendig at alle rør skal være lett utskiftbare? 
• Er det nødvendig at alle innbygningssisterner skal pakkes inn? 
• Vil vannskadene reduseres ved å spre automatiske lekkasjestoppere rundt i byggene? 
• Hvor stor vil kostnadsreduksjonen bli om de rigide og omdiskuterte bestemmelsene i Veiledningen endres?

Svar på spørsmålene må drøftes i en samlet rørleggerbransje. Det må arbeides aktivt i alle ledd for å finne fremtidsrettede og gode løsninger, basert på et ryddig og forståelig lovverk. Forskerne og aktive bransjefolk må samarbeide for å finne og dokumentere gode og bærekraftige installasjonsmetoder som lovmakerne kan akseptere. Bransjen må kunne dra nytte av andre lands erfaringer.

Samtidig må det arbeides for endring av et prissystem som setter rørleggerne i et merkelig lys, takket være et bonus- og rabattsystem som virker uforståelig og kostnadsdrivende. Men det får vi komme tilbake til!

Les hovedprosjektet til de flinke fagskole-studentene, her er kloke anbefalinger til den norske rørbransjen.

Rapporten kan du lese her