Skatteetaten fortalte nylig om et samarbeid med BN Bank om arbeidet for å redusere arbeidslivskriminaliteten. Etaten skriver dette:
– Byggenæringen er den næringen hvor det er hyppigst forekomst av arbeidslivskriminalitet. Og risikoen er spesielt stor i forbrukermarkedet. Undersøkelser viser at de aller fleste ønsker å handle riktig, men mange synes det er utfordrende å finne informasjon og verktøy som gir trygghet i valg av håndverkere.
Ja, det er vanskelig for folk å vite hvor dyktig en håndverker er. Det kan selvsagt variere. Men det burde ikke være vanskelig å få vite om en håndverker faktisk er en håndverker. For en vanlig forbruker er det ikke lett å vite – selv om de aller fleste tror det kommer en utdannet rørlegger, når de bestiller en rørlegger.
For kort tid siden var vi på besøk på Stortinget sammen med Fellesforbundet, for å snakke med en stortingsrepresentant om lovregulering av rørleggeryrket. Hun ble veldig overrasket over at hvem som helst kan kalle seg rørlegger. Når selv hun, som brenner for yrkesfag og heier på et seriøst arbeidsliv, tror du må ha svennebrev for å kalle deg rørlegger, er det ikke rart at herr og fru Hansen heller ikke aner om de får en ekte rørlegger på besøk.
Vi har samarbeidet med Skatteetaten og vi gjør det gjerne igjen, men første gang vi ble kontaktet, var vi mildt sagt frustrert. Det visuelle uttrykket de ville gi av rørleggeren var trist, mørkt og usant. Byggenæringen og i særdeleshet rørleggerbransjen er for de fleste en seriøs og kompetent næring, men det finnes useriøse som også utfordrer den. Og ja; det er som Skatteetaten sier; særlig i privatmarkedet.
Men hvordan kan Skatteetaten ha kampanje etter kampanje uten å utfordre sin egen eier, staten, om å ta det enkleste grepet? Skatteetaten må kunne krev at en rørlegger har svennebrev for å kunne kalle seg rørlegger.
Lovreguler rørleggeryrket!
Kilde: Direktørspalten i Rørfag, av Marianne Wætnes Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.
