Legionellabakterien fins naturlig i ferskvann og fuktig jord over hele verden. Det er først når vannet går gjennom VVS-anlegg med gunstige vekstforhold, at bakterien kan nå smittefarlige nivåer og bli farlig for mennesker. I forskningsprosjektet SESSILE testes digitale og automatiserte løsninger for sikker reduksjon av Legionella i tappevanninstallasjoner.
– I Norge er det vanlig å bruke temperaturkontroll i kombinasjon med gjennomspyling av tappepunkter for å forebygge legionellasmitte. Målet er å sikre at varmtvannet holdes varmt og kaldtvannet kaldt, utenfor optimalt temperaturområde for legionellabakterien. Gjennomspyling av kaldtvann er ikke vanlig, selv om det sannsynligvis kan hjelpe. Det er viktig at tiltak velges og prioriteres på grunnlag av en helhetlig kartlegging av anlegget, driftserfaringer og resultater fra mikrobiologiske analyser, sier Karolina Stråby, forskningsingeniør i SINTEF.
Prosjktet ledes av SINTEF i samarbeid med Armaturjonsson, Apurgo, Boligbygg Oslo KF, Folkehelseinstituttet, Geberit, GF JRG, Kompa, Moss Kommunale Eiendomsselskap, NTNU, OBOS Prosjekt, Oslobygg KF og Stavanger kommune.
Forskjeller mellom landene
Danmark og Sverige har lignende tilnærming som Norge, der forebygging primært skjer gjennom å sikre passende vanntemperaturer i anlegget. Det er derimot noen forskjeller i forhold til hvilke temperaturer som anbefales eller er lovpålagt.
– I Danmark er det et myndighetskrav at vann ut fra varmtvannsproduksjon holder minst 55 °C og at man får minst 50 °C grader ved tappested. Dette er lavere temperaturer enn i andre land, inkludert Norge og Sverige. Grunnet høyt kalkinnhold i det danske grunnvannet og økt risiko for korrosjon, er høye vanntemperaturer særlig uheldig i Danmark. Det er derfor i tillegg et myndighetskrav for maks tillatt temperatur på 65 °C. Danmark er et av landene i EU/EØS der det er rapportert flest tilfeller av legionellainfeksjon per innbygger. Det er usikkerhet rundt hva dette skyldes, og årsaken er sannsynligvis sammensatt.
– I Sverige har Boverkets byggregler, tilsvarende norske byggteknisk forskrift, et råd om at vanninstallasjoner skal dimensjoneres og utformes slik at kaldtvann kan være stillestående i 8 timer uten at temperaturen stiger over 24 °C. I Norge har vi per dags dato ingen slik anbefaling.
– I land som USA, Storbritannia og Canada har de en tendens til å bruke mer desinfeksjonsmidler i vannet som leveres av vannverkene. Hensikten med gjennomspyling av tappepunkter er da for å sikre at rester av desinfeksjonsmidler når ut til ulike deler av systemet. Alle bakterier, inkludert Legionella, trenger tilgang til næringsstoffer for å vokse. I Nederland, hvor de vil unngå bruk av desinfeksjonsmidler, er mange vannverk derfor opptatt av å fjerne tilgjengelige næringsstoffer i drikkevannet. Overvåking er en viktig del av legionellahåndteringen i mange land. EU-kommisjonen har nå anbefalt mer testing for Legionella. Andel regelmessig testing vil derfor sannsynligvis øke i årene fremover, sier hun.
Saken fortsetter under bildet:
Bildetekst: Workshop i prosjektet med deltakere fra Armaturjonsson, Boligbygg Oslo KF, Folkehelseinstituttet, Kompa, Moss Kommunale Eiendomsselskap, NTNU, SINTEF og Stavanger kommune.
Innovativt prosjekt
Prosjektet gjennomføres som en kombinasjon av laboratorieforsøk og feltstudier i samarbeid med partnere. Prosjektet analyserer også eksisterende historiske data som byggeiere og driftsorganisasjoner allerede har tilgjengelig. Formålet med prosjektet er å bygge et kunnskapsbasert grunnlag for å sikre trygt vann med mindre miljøavtrykk og redusert ressursbruk.
– Gjennom prosjektet ønsker vi å samle inn data fra både laboratorieforsøk og felt relatert til eksempelvis strømningshastigheter, vanntemperaturer, kjemisk og biologisk vannkvalitet og sammensetning av biofilm. Innsamlet data vil deretter brukes til å bygge modeller for å gi oss bedre innsikt i hvordan ulike faktorer påvirker legionellavekst- og spredning i et system. Vi vil også kartlegge hvor mye tid og ressurser som brukes i forbindelse med forebyggende arbeid.
– Med prosjektet ønsker vi blant annet å besvare praktiske spørsmål som byggenæringen har knyttet til Legionella. Dette kan f.eks. handle om hvordan rengjøring av dusjhoder bør utføres for best mulig resultat og med hvilket intervall. Isolering av rør er et annet interessant konkret spørsmål som vi ønsker å se nærmere på, sier hun.
Ønsker å bidra til bedre legionellaforbygging
På lang sikt er intensjonen at modeller og simuleringsverktøy prosjektet utvikler skal kunne brukes for å vurdere og forutsi risiko for Legionella ved prosjektering, drift og vedlikehold av anlegg.
– Bevegelse av vann i bygninger er komplekst å modellere der vannhastigheter, temperaturer og hvor lenge vann blir stillestående i ulike deler av systemet varierer.
– Dette er den mer akademiske siden av prosjektet som vil ta tid, men vi håper at også dette vil komme til nytte for byggenæringen, avslutter Stråby.