Nylig ble nær 200 av verdens land enige om å redusere bruken av de kraftige klimagassene HFK: syntetiske stoffer som frakter varme ut av luftkjølingsanlegg og frysedisker, kjøleskap og varmepumper. HFK-gassene tok i sin tid over for andre kunstige gasser, fordi disse ødela ozonlaget. En god forsikring mot nye skuffelser på kjemikaliefronten er å la naturens egne stoffer overta som kjølegasser, skriver Petter Nekså, sjefforsker og Anne Karin T. Hemmingsen, seniorforsker på www.sintef.no Begge er SINTEF-forskere. Enigheten om HFK-kutt kom under et toppmøte i Rwanda. Avtalen er ifølge klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen trolig det enkeltvedtaket som vil gi de største globale utslippsreduksjoner overhodet. Per molekyl har HFK-forbindelser en drivhuseffekt som er ekstremt mye sterkere enn det CO2 har. Som et godt eksempel på hvordan HFK-problemet kan løses, har klimaministeren gjennom mediefremstøt i høst helt riktig pekt på to norske trålere. I kuldeanleggene her brukes ikke HFK-gasser. En av naturens egne kjemiske forbindelser, CO2, har tatt plassen deres, skriver forskerne. En klimagass, det også, ja visst. Men CO2-mengdene som lekker fra kjøleanlegg, er så små at de blir harmløse sammenliknet med CO2‘en fra kraftverk og industriprosesser. Ved SINTEF og NTNU har vi jobbet med denne typen «tilbake til naturen»-løsninger i snart 30 år. Mye av det som finnes av CO2-basert kjøle- og varmepumpeteknologi i verden i dag, har sine røtter i denne forskningen. Forskerne påpeker at det er utviklet denne teknologi som et resultat av en føre var-holdning: Det kan nemlig aldri utelukkes at kunstige kjølegasser vil gi uforutsette miljøproblemer etter at de er tatt i bruk. Brukes naturens egne stoffer i stedet, forsvinner denne faren. CO2 er ikke det eneste stoffet fra naturens «verksted» som er aktuell i denne sammenhengen. I «HighEFF» ser vi også på stoff som ammoniakk, hydrokarboner – og vann. Alt i alt mener vi at mye av verdens kjølebehov kan dekkes ved hjelp av naturlige stoffer. Da behøver ingen å frykte at løsningen på ett miljøproblem skal resultere i nye miljøproblemer, skriver SINTEF-forskerne. Artikkelen var opprinnelig skrevet for Dagens Næringsliv, og kan leses i sin helhet på Sintef.no