SINTEF Byggforsk mener det bør være et minmumskrav at det er etterrettelig dokumentasjon tilgjengelig for alle typer kjøkkenhetter. Bård Bertheussen i Erichsen og Horgen gikk nylig ut med en advarsel rundt installering og bruk av resirkuleringshetter med kullfilter. Han etterlyste dokumentasjon og var bekymret for at man gjør beboere til prøvekaniner i et prosjekt man ikke kunne vite konsekvensene av. Han refererte blant annet til SINTEF: – Jeg kan ikke se at det foreligger dokumentasjon på at løsningen fungerer tilfredsstillende inneklimamessig, sa han. Les mer her: https://www.vvsforum.no/2017/05/26/advarer-kjokkenavtrekk-resirkulering/ SINTEF medgir at det er en utfordring med resirkulerende kjøkkenhetter. – Vi vet at kullfiltrene har blitt betydelig bedre enn tidligere, men vi har for lite kunnskap og dokumentasjon på hvordan resultatet blir for beboerne, sier seniorforsker Kari Thunshelle i SINTEF Byggforsk til VVSforum. Dokumentasjon av flere forhold Utforming av hetter, utforming av filter, og ikke minst vedlikehold av løsningene, er like viktig som selve produktet. Bertheussen forklarte at løsningen er avhengig av at brukerne skifter kullfiltrene regelmessig. – Man flytter altså ansvaret fra dem som prosjekterer og utfører over på brukerne, det er ikke heldig, sa han. SINTEF Byggforsk er enig: – Selv om løsningen som sådan skulle vise seg å være akseptabel under gitte forutsetninger, vil det være stor forskjell på utforming av ulike hetter og ulik kvalitet på filtre som benyttes. I tillegg er det et usikkerhetsmoment om hvordan løsningen vedlikeholdes. God dokumentasjon bør kunne dekke tester både for nytt filter og for godt brukte filter, samt beskrive risiko ved manglende filterbytte. Løsningen gir en del fordeler og besparelser for utbygger, men overfører samtidig nye kostnader og risiko til bruker, forklarer Thunshelle. SINTEF Byggforsk mener utbyggere, rådgivere og leverandører må kunne stå inne for resultatet av det de leverer, og at kjøperne må vite hva de får. Dermed trengs det dokumentasjon på to nivåer: a) generelt om løsningen og hvilke konsekvenser den får for inneklimaet i boligen b) dokumentasjon av det enkelte produkt. De som skal dokumentere løsningen for det enkelte prosjekt trenger underlag i begge kategorier å støtte seg på, mener SINTEF. Skaff dokumentasjonen først – Bransjen har begynt å ta i bruk løsningen med resirkulerende hetter i noen nye prosjekter. Det kan være utfordrende med både luftmengder og føringsveier for kjøkkenavtrekk samt erstatningsluft, forklarer hun og fortsetter: – Vi mener det er viktig å ta diskusjonen og jobben med å dokumentere om løsningen er god nok eller ikke, og fastsette hvilke forutsetninger for bruk som må stilles. Skal man gå utenom preaksepterte løsninger, er det krav om at alternativ løsning kan dokumenteres å gi like godt resultat. Slik dokumentasjon finnes ikke i dag, hevder hun. De som tjener på en forenkling bør kjenne på et felles ansvar for å framskaffe god dokumentasjon om løsningens egnethet og forutsetninger for bruk.   Dårlig design gir dårlig resultat Forurensningstype og mengde som skal fjernes vil være avhengig av om man koker eller steker, samt utstyret som benyttes og kokkens allmenne interesse for matlaging. En kjøkkenhette har to viktige funksjoner; å fjerne partikler og lukt samt samle fuktproduksjon fra matlaging. For å få til dette er utformingen av kjøkkenhettene og oppfangingsevne av os viktige faktorer. Det er dessuten utfordringer med dagens løsninger som har avtrekk til det fri: – Dårlig design gir mangelfullt resultat og eksponering til rommet. Noe kan kompenseres med større luftmengder, men dette gir utfordringer med erstatningsluft og støy. Vi mener derfor det bør være etterrettelig dokumentasjon tilgjengelig for alle typer kjøkkenhetter, for eksempel via Teknisk Godkjenning. Ved utarbeidelse av Teknisk godkjenning vurderes både egenskaper ved selve produktet, at det oppfyller krav fra myndigheter samt gir informasjon om forutsetninger for bruk. For resirkulerende kjøkkenhetter bør det i tillegg til vurdering av osoppfangingsevne, støy osv, også være krav om dokumentasjon av egenskaper som filtreringsgrad for ulike partikkelstørrelser både ved nytt og brukt filter, levetid for filter samt risiko ved manglende filterskift, sier hun og tror det vil være vesentlig forskjeller fra produsent til produsent. Ikke for alle leiligheter uansett Bertheussen mener resirkuleringshetter kan være en grei løsning i små leiligheter, fordi de forenkler ventilasjonsanlegget hvor det kan være problemer med plass og forsering av avtrekk og tilluftsmengde. Han advarte imidlertid mot mer varme i de mindre enhetene. SINTEF er opptatt av helhetsløsningen i boligene. . – Med en løsning som ikke tar hensyn til fuktproduksjon, bør man vurdere helhetsløsningen for avtrekk fra leiligheten, både i forhold til plassering og luftmengde. Løsningen med resirkulerende kjøkkenhetter er kanskje ikke egnet for alle typer leiligheter med ulike eierformer. Kanskje er de mer egnet for mindre leiligheter og der det antas begrenset mulighet for de store timelange middagsforberedelsene, sier hun I studentleiligheter, med mindre fokus på vedlikeholdsrutiner, vil egne ordninger for vedlikehold kanskje være en vei å gå. – Kjøkkenavtrekk bør også sees i sammenheng med plassering og hva slags teknisk utstyr som monteres på kjøkkenet; gassovn, induksjon eller dampovn som primær måte å lage mat. Ved vurdering av bruk, kan en viktig opplysning også være når totalløsningen ikke er egnet, sier hun og mener det er svært viktig at bransjen tar utfordringen med å undersøke bruken av resirkulerende kjøkkenhetter nærmere, når det kan være en løsning å bruke dem og framskaffe dokumentasjon på hvilke produkter som er gode nok.