Ser at debatten om kravene til lekkasjesikring i TEK lever i beste velgående i flere medier. Sanitæranlegg og våtrom står i sentrum her.
Argumenter som ofte dukker opp er:
«Håpløse krav» «Det lekker ikke fra innebygde sisterner» «Umulig å bygge fall med storformat fliser»
«Vi kan ikke ha vannstoppventiler overalt!» «Det blir for dyrt» «Fjern kravene!»
Mange aktører i bransjen synes regelverket er lite tilpasset virkeligheten og vanskelig å følge. Noen argumenterer også med at kravene er fordyrende.
Men er de det? Og hva er alternativene? La det lekke? Hva koster vannlekkasjene?
Noen tall fra Norge: Jeg Googlet «vannlekkasjer». Fikk ca 280.000 treff - av alle slag. Ifølge vannskadestatistikken til forsikringsselskapene ble det i 2018 registrert ca 70.000 lekkasjeskader innomhus. Med fradrag for «slitasje og elde» er det fortsatt snakk om ca 40.000 lekkasjeskader. Og dette er kun de sakene som forsikringsselskapene håndterer. Statistikk er statistikk ja, men uansett - med så store tall så er det kanskje noe fornuft bak disse kravene i TEK allikevel?
Utførende håndverkere og produsenter synes å være enige om at produktene holder tett.
Da står vi igjen med i hovedsak de som prosjekter, de som utfører og de som bruker. Dette stemmer bra med de erfaringene vi har fra tidligere, og som medlem i Nordisk Vannskaderåd får jeg bekreftet at våre naboland har de samme utfordringene; Feil eller manglende prosjektering/planlegging og monteringsfeil er hovedårsakene til vannlekkasjer i husene våre.
Det er alltid krevende å forholde seg til det som er nytt. Og bransjen møter nyheter hele tiden.
Nye regler, produkter, systemer, teknikker og verktøy skal læres og mestres. Kan vi få kunnskapen på plass først så vi unngår «prøve- og feilemetoden» ute på byggene/anleggene er vi langt på vei til mål.
Tankerekken bør derfor være: Først må vi bevise at vi kan bygge uten at det lekker. Deretter kan kravene til lekkasjesikring endres.
Men det som kan diskuteres er Veiledningen i TEK med sine preaksepterte ytelser!
Med ønsker om en tørr fremtid
Bjørn Grimsrud
Fagrådet for våtrom
Argumenter som ofte dukker opp er:
«Håpløse krav» «Det lekker ikke fra innebygde sisterner» «Umulig å bygge fall med storformat fliser»
«Vi kan ikke ha vannstoppventiler overalt!» «Det blir for dyrt» «Fjern kravene!»
Mange aktører i bransjen synes regelverket er lite tilpasset virkeligheten og vanskelig å følge. Noen argumenterer også med at kravene er fordyrende.
Men er de det? Og hva er alternativene? La det lekke? Hva koster vannlekkasjene?
Noen tall fra Norge: Jeg Googlet «vannlekkasjer». Fikk ca 280.000 treff - av alle slag. Ifølge vannskadestatistikken til forsikringsselskapene ble det i 2018 registrert ca 70.000 lekkasjeskader innomhus. Med fradrag for «slitasje og elde» er det fortsatt snakk om ca 40.000 lekkasjeskader. Og dette er kun de sakene som forsikringsselskapene håndterer. Statistikk er statistikk ja, men uansett - med så store tall så er det kanskje noe fornuft bak disse kravene i TEK allikevel?
Utførende håndverkere og produsenter synes å være enige om at produktene holder tett.
Da står vi igjen med i hovedsak de som prosjekter, de som utfører og de som bruker. Dette stemmer bra med de erfaringene vi har fra tidligere, og som medlem i Nordisk Vannskaderåd får jeg bekreftet at våre naboland har de samme utfordringene; Feil eller manglende prosjektering/planlegging og monteringsfeil er hovedårsakene til vannlekkasjer i husene våre.
Det er alltid krevende å forholde seg til det som er nytt. Og bransjen møter nyheter hele tiden.
Nye regler, produkter, systemer, teknikker og verktøy skal læres og mestres. Kan vi få kunnskapen på plass først så vi unngår «prøve- og feilemetoden» ute på byggene/anleggene er vi langt på vei til mål.
Tankerekken bør derfor være: Først må vi bevise at vi kan bygge uten at det lekker. Deretter kan kravene til lekkasjesikring endres.
Men det som kan diskuteres er Veiledningen i TEK med sine preaksepterte ytelser!
Med ønsker om en tørr fremtid
Bjørn Grimsrud
Fagrådet for våtrom
