Han forteller at ved å bruke intelligent automatikk med riktig type sensorer, så vil en kunne løse disse problemområdene på en god måte med minimalt energibehov. Det er ifølge ham fult mulig å unngå skader og problemer ved å bruke VK med intelligent automatikk.
Risiko for lekkasje på flate tak er ikke så stor som mange tror, ifølge Tore Johnsen. Grunnen til at mange bygg konstrueres med flate tak er at for større bygg vil takarealet øke betydelig ved andre utforminger.
-Hvis slukene er åpne og vannet dreneres som det skal, så er ikke flate tak noe problem. For større bygg er det tvert imot store besparelse på å velge flate tak, fremfor saltak, sier han.
Problemet som kan oppstå med flate tak er vanntrykket. Konstruksjonen må derfor sikre at avløp og taksluk alltid er åpne. Dette krever gode løsninger mot is, snø og temperaturendringer om vinteren. Også vår, sommer og høst er tetting på grunn av løv og smuss ganske vanlig. Hvis disse problemene ikke løses, vil vanntrykket etter hvert trenge gjennom takbelegget og forårsake betydelige skader.
Johnsen viser til at Norge opplever stadig oftere ekstremvær, med mye vind og store nedbørsmengder. For å møte dette må bygningseierne ha gode rutiner og kontroll på slukene, mener han.
Slik kan et taksluk se ut om det ikke har en varmematte rundt. Aiwell varmematte som er ca 1 kvadrat totalt, gir et betydelig større areal der vannet kan renne ut av snøen og fritt ned i sluk. Dette øker sikkerheten mot vannlekkasjer betydelig.[/caption]
-Taksluk med varmematte og integrert vannsensor som sitter beskyttet under takbelegg er å anbefale. Vannsensoren varsler via AC3000 dersom et sluk tettes av løv/smuss og vannstanden økes. Nivået på når alarmen skal slå inn kan reguleres. Signal kan sendes til et SD-anlegg eller via internett, forteller Johnsen.
Problemet om vinteren er is som bygger seg opp rundt sluk og tilslutt forårsaker store is/snømengder på taket, som igjen hindrer smeltevann og regnvann å renne fritt til sluk. Årsak til is er varme som alltid kommer opp gjennom taksluk og danner et 0-punkt ute i snøen. Snø smelter, fuktigheten trekker seg ut i snøen og fryser til. Dette bygger seg opp ved hvert væromslag.
Og dette problemet løser dere med varmematte sammen med denne styringen?
Ja det er riktig. Det er viktig å presisere at det er styringen som er nøkkel til løsning. Ikke bare varmematte. Uten styring vil problemet bare forflytte seg.
Men det er ikke bare på flate tak det er utfordringer.
Ulike takkonstruksjoner må ha sine unike løsninger for å sørge for at vann kommer seg vekk fra taket så fort som mulig. Vi har isproblematikk også på saltak, glasstak, terrasser, garasjeanlegg osv, fastslår Johnsen. Og på disse må det utformes en løsning som holder over tid.
-Hva er kjerneproblemet med saltak?
-Saltak har normalt god utlufting og har således lite is-problemer. Der vi har registrert isdannelse er når renner og nedløp blir liggende i skygge og takflaten kan oppvarmes av sola, da fryser smeltevannet i nedløpene, sier Johnsen.
-På oppvarmede bygg vil alltid glassflater for overlys og lignende, virke som varmekilder, og snøen smelter. Smeltevannet som produseres vil alltid fryse til is dersom det ikke ledes bort i en varm sone, eksempelvis en renne, sier Johnsen. En renne som oppvarmes ved at isolasjonen reduseres sterkt i rennebunnen, er driftsmessig en kostbar løsning fordi den tilfører energi gjennom hele fyringssesongen, rundt 5 000 timer, eksempelvis bruker AC3000 mellom 200 og 400 timer.
-På mindre glassarealer sier man ofte at takkonstruksjonen skal tåle issvullen. Men issvullen demmer også opp vann, derfor kommer svært ofte de første taklekkasjer nettopp i forbindelse med gjennomføringer som overlys og lignende, advarer Tore Johnsen.
Det beste rådet han kan gi her er å montere varmekabler fra hvor smeltevannet oppstår og helt til frostfritt, for å hindre is-oppbyggelse. Det er viktig med et godt styringssystem med temperaturfølere, og en god teknisk løsning som bruker minimalt med energi.
Vi har utviket et styringssystem med temperaturfølere som sammenlignet med en vanlig termostatløsing som kan bruke opptil 5000 timer pr år, så bruker vår Aiwell styring fra 200-400 timer avhengig av utstyr som velges. En betydelig besparelse.
Ved å velge riktig løsning vil en ha et velfungerende, energibesparende og sikkert system, sier Johnsen til slutt.
Risiko for lekkasje på flate tak er ikke så stor som mange tror, ifølge Tore Johnsen. Grunnen til at mange bygg konstrueres med flate tak er at for større bygg vil takarealet øke betydelig ved andre utforminger.
-Hvis slukene er åpne og vannet dreneres som det skal, så er ikke flate tak noe problem. For større bygg er det tvert imot store besparelse på å velge flate tak, fremfor saltak, sier han.
Problemet som kan oppstå med flate tak er vanntrykket. Konstruksjonen må derfor sikre at avløp og taksluk alltid er åpne. Dette krever gode løsninger mot is, snø og temperaturendringer om vinteren. Også vår, sommer og høst er tetting på grunn av løv og smuss ganske vanlig. Hvis disse problemene ikke løses, vil vanntrykket etter hvert trenge gjennom takbelegget og forårsake betydelige skader.
Johnsen viser til at Norge opplever stadig oftere ekstremvær, med mye vind og store nedbørsmengder. For å møte dette må bygningseierne ha gode rutiner og kontroll på slukene, mener han.
Slik kan et taksluk se ut om det ikke har en varmematte rundt. Aiwell varmematte som er ca 1 kvadrat totalt, gir et betydelig større areal der vannet kan renne ut av snøen og fritt ned i sluk. Dette øker sikkerheten mot vannlekkasjer betydelig.[/caption]-Taksluk med varmematte og integrert vannsensor som sitter beskyttet under takbelegg er å anbefale. Vannsensoren varsler via AC3000 dersom et sluk tettes av løv/smuss og vannstanden økes. Nivået på når alarmen skal slå inn kan reguleres. Signal kan sendes til et SD-anlegg eller via internett, forteller Johnsen.
Problemet om vinteren er is som bygger seg opp rundt sluk og tilslutt forårsaker store is/snømengder på taket, som igjen hindrer smeltevann og regnvann å renne fritt til sluk. Årsak til is er varme som alltid kommer opp gjennom taksluk og danner et 0-punkt ute i snøen. Snø smelter, fuktigheten trekker seg ut i snøen og fryser til. Dette bygger seg opp ved hvert væromslag.
Og dette problemet løser dere med varmematte sammen med denne styringen?
Ja det er riktig. Det er viktig å presisere at det er styringen som er nøkkel til løsning. Ikke bare varmematte. Uten styring vil problemet bare forflytte seg.
Men det er ikke bare på flate tak det er utfordringer.
Ulike takkonstruksjoner må ha sine unike løsninger for å sørge for at vann kommer seg vekk fra taket så fort som mulig. Vi har isproblematikk også på saltak, glasstak, terrasser, garasjeanlegg osv, fastslår Johnsen. Og på disse må det utformes en løsning som holder over tid.
-Hva er kjerneproblemet med saltak?
-Saltak har normalt god utlufting og har således lite is-problemer. Der vi har registrert isdannelse er når renner og nedløp blir liggende i skygge og takflaten kan oppvarmes av sola, da fryser smeltevannet i nedløpene, sier Johnsen.
-På oppvarmede bygg vil alltid glassflater for overlys og lignende, virke som varmekilder, og snøen smelter. Smeltevannet som produseres vil alltid fryse til is dersom det ikke ledes bort i en varm sone, eksempelvis en renne, sier Johnsen. En renne som oppvarmes ved at isolasjonen reduseres sterkt i rennebunnen, er driftsmessig en kostbar løsning fordi den tilfører energi gjennom hele fyringssesongen, rundt 5 000 timer, eksempelvis bruker AC3000 mellom 200 og 400 timer.
-På mindre glassarealer sier man ofte at takkonstruksjonen skal tåle issvullen. Men issvullen demmer også opp vann, derfor kommer svært ofte de første taklekkasjer nettopp i forbindelse med gjennomføringer som overlys og lignende, advarer Tore Johnsen.
Det beste rådet han kan gi her er å montere varmekabler fra hvor smeltevannet oppstår og helt til frostfritt, for å hindre is-oppbyggelse. Det er viktig med et godt styringssystem med temperaturfølere, og en god teknisk løsning som bruker minimalt med energi.
Vi har utviket et styringssystem med temperaturfølere som sammenlignet med en vanlig termostatløsing som kan bruke opptil 5000 timer pr år, så bruker vår Aiwell styring fra 200-400 timer avhengig av utstyr som velges. En betydelig besparelse.
Ved å velge riktig løsning vil en ha et velfungerende, energibesparende og sikkert system, sier Johnsen til slutt.
