I snart et år har prosjektet VarmtVann2030 målt bruk av varmt tappevann. Målingene gir detaljert informasjon om vannforbruk, energibruk og varmetap i tre sykehjem og tre hoteller. De foreløpige resultatene viser store forskjeller mellom byggene og avviker fra standarden.
Målet med VarmtVann2030 er å komme fram til mer energieffektive og miljøvennlige løsninger for bruk av tappevann i ulike bygningstyper, gjennom bedre forståelse av varmtvannsbehovet. Prosjektet har fokus på sykehjem, hoteller og boligbygg, siden dette er bygg med et stort behov for varmtvann.
Til nå er det gjennomført målinger i tre sykehjem og tre hoteller. I alle byggene er det gjort detaljerte målinger av vannforbruk, energibruk og varmetap i sirkulasjonssystemet.
Målingene gir viktig informasjon om den faktiske bruken av varmt tappevann, dimensjonerende forhold og energitap, sier forsker Harald Taxt Walnum ved SINTEF Byggforsk.
Foreløpige resultater avviker fra standarden
Foreløpige beregninger av årlig varmtvannsbehov varierer mellom 5 og 13 kWh/m2 for de tre sykehjemmene, og mellom 17 og 32 kWh/m2 for de tre hotellene. Disse verdiene er uten varmetap, og kan sammenlignes med standardverdien på 30 kWh/m2 i NS 3031. Ved beregning av levert energi til varmtvann må varmetapet legges til. Måleperioden per bygg er kun mellom fire og seks uker, så ved beregning av årlig behov er det antatt et jevnt forbruk.
Siden prosjektet gjør målinger i et begrenset antall bygg, er det for tidlig å gi eventuelle anbefalinger for endringer av energibehov i standarden. Resultatene er kun foreløpige, og vil analyseres videre med flere bygg, sier Taxt Walnum.
Foreløpig analyse av målingene så langt viser store avvik fra de normerte verdiene i NS 3031:2014 (og SN/TS 3031:2016). En av hovedutfordringene med standardverdiene som oppgis i NS 3031 er at de er basert på totalt oppvarmet areal. For tappevann er det i større grad antall brukere som avgjør behovet, og det er derfor relevant å vurdere varmtvannsbehovet opp mot antall beboerrom, hotellrom/gjester osv.
Blant sykehjemmene hvor det er gjort målinger så langt, varierer forholdet mellom oppvarmet areal og antall rom fra 173 m2/beboerrom til 68 m2/beboerrom. Mens energibruken til tappevann er sammenlignbar per beboer, er differansen stor per areal.
Dette kan ha stor betydning for utforming av både tappevannsanlegg og romoppvarmingsanlegg, knyttet til kravene til energifleksible løsninger i TEK17. Det bør derfor vurderes om varmtvannsbehovet bør beregnes på en annen måte i fremtidige standarder, sier Taxt Walnum.
Også varmetapet varierer
Gjennom målingene er også varmetapet i sirkulasjonssystemet kartlagt. Også her er det store differanser mellom byggene. I de tre sykehjemmene varierer det relative varmetapet fra 10% til 50% av energibruken til varmtvann, mens for de tre hotellene varierer det fra 15% til 25%.
Variasjonene skyldes varierende kvalitet på isoleringen, men også mangelfull innregulering og kortslutning av sirkulasjonskursene. Sistnevnte fører til kunstig lavt sirkulasjonstap på grunn av mangelfull sirkulasjon i deler av anlegget, og et sirkulasjonsanlegg som ikke fungerer etter hensikten.
I 2019 vil prosjektet analysere målingene videre, og det vil gjøres målinger i flere bygg. Prosjektet vil gjøre detaljerte målinger i totalt fire sykehjem, fire hoteller og fire leilighetsbygg.
SINTEF Byggforsk og NTNU samarbeider i prosjektet med ni næringslivspartnere, fem byggeiere; Drammen Eiendom, Omsorgsbygg, Olav Thon Gruppen, OBOS og Boligbygg, og fire produktleverandører; Armaturjonsson, Høiax, Geberit og Uponor. Prosjektet VarmtVann2030 varer i fire år og finansieres av programmet ENERGIX hos Forskningsrådet og næringslivspartnerne.
Målet med VarmtVann2030 er å komme fram til mer energieffektive og miljøvennlige løsninger for bruk av tappevann i ulike bygningstyper, gjennom bedre forståelse av varmtvannsbehovet. Prosjektet har fokus på sykehjem, hoteller og boligbygg, siden dette er bygg med et stort behov for varmtvann.
Til nå er det gjennomført målinger i tre sykehjem og tre hoteller. I alle byggene er det gjort detaljerte målinger av vannforbruk, energibruk og varmetap i sirkulasjonssystemet.
Målingene gir viktig informasjon om den faktiske bruken av varmt tappevann, dimensjonerende forhold og energitap, sier forsker Harald Taxt Walnum ved SINTEF Byggforsk.
Foreløpige resultater avviker fra standarden
Foreløpige beregninger av årlig varmtvannsbehov varierer mellom 5 og 13 kWh/m2 for de tre sykehjemmene, og mellom 17 og 32 kWh/m2 for de tre hotellene. Disse verdiene er uten varmetap, og kan sammenlignes med standardverdien på 30 kWh/m2 i NS 3031. Ved beregning av levert energi til varmtvann må varmetapet legges til. Måleperioden per bygg er kun mellom fire og seks uker, så ved beregning av årlig behov er det antatt et jevnt forbruk.
Siden prosjektet gjør målinger i et begrenset antall bygg, er det for tidlig å gi eventuelle anbefalinger for endringer av energibehov i standarden. Resultatene er kun foreløpige, og vil analyseres videre med flere bygg, sier Taxt Walnum.
Foreløpig analyse av målingene så langt viser store avvik fra de normerte verdiene i NS 3031:2014 (og SN/TS 3031:2016). En av hovedutfordringene med standardverdiene som oppgis i NS 3031 er at de er basert på totalt oppvarmet areal. For tappevann er det i større grad antall brukere som avgjør behovet, og det er derfor relevant å vurdere varmtvannsbehovet opp mot antall beboerrom, hotellrom/gjester osv.
Blant sykehjemmene hvor det er gjort målinger så langt, varierer forholdet mellom oppvarmet areal og antall rom fra 173 m2/beboerrom til 68 m2/beboerrom. Mens energibruken til tappevann er sammenlignbar per beboer, er differansen stor per areal.
Dette kan ha stor betydning for utforming av både tappevannsanlegg og romoppvarmingsanlegg, knyttet til kravene til energifleksible løsninger i TEK17. Det bør derfor vurderes om varmtvannsbehovet bør beregnes på en annen måte i fremtidige standarder, sier Taxt Walnum.
Også varmetapet varierer
Gjennom målingene er også varmetapet i sirkulasjonssystemet kartlagt. Også her er det store differanser mellom byggene. I de tre sykehjemmene varierer det relative varmetapet fra 10% til 50% av energibruken til varmtvann, mens for de tre hotellene varierer det fra 15% til 25%.
Variasjonene skyldes varierende kvalitet på isoleringen, men også mangelfull innregulering og kortslutning av sirkulasjonskursene. Sistnevnte fører til kunstig lavt sirkulasjonstap på grunn av mangelfull sirkulasjon i deler av anlegget, og et sirkulasjonsanlegg som ikke fungerer etter hensikten.
I 2019 vil prosjektet analysere målingene videre, og det vil gjøres målinger i flere bygg. Prosjektet vil gjøre detaljerte målinger i totalt fire sykehjem, fire hoteller og fire leilighetsbygg.
SINTEF Byggforsk og NTNU samarbeider i prosjektet med ni næringslivspartnere, fem byggeiere; Drammen Eiendom, Omsorgsbygg, Olav Thon Gruppen, OBOS og Boligbygg, og fire produktleverandører; Armaturjonsson, Høiax, Geberit og Uponor. Prosjektet VarmtVann2030 varer i fire år og finansieres av programmet ENERGIX hos Forskningsrådet og næringslivspartnerne.
