Siden 2007 har det vært et spesielt fokus på å stramme inn rammene for energibruk i boliger ved å redusere varmetapet gjennom klimaskjermen, varmegjenvinning av ventilasjon og mer effektiv generering av varme. Det er altså de tekniske rammene som er optimalisert. Lite fokus har vært på brukeren.
Dette innlegget er skrevet av Bjørge Sandberg-Kristoffersen, energirådgiver hos Energibygg AS, med bakgrunn i deres erfaringer med private boligeiere, og de forventningene politikere og markedsaktører har til måloppnåelse i forbindelse med 10TWh reduksjon i energibruken i bygningsmassen innen 2030.
Den siste innstrammingen i byggeforskriften skal legge til rette for bygg som er 20-25% mer energieffektive enn tidligere (1). I 2020 kommer mest sannsynlig nesten-nullenergi begrepet inn i forskriften. Et foreløpig forslag til definisjon på et «nesten nullenergibygg» er at energibruken skal være 70% lavere enn for et TEK10-hus. Dette er et av flere tiltak for å redusere energibruken i bygg med 10TWh innen 2030.
Hvorfor bruke mindre?
Fordelen med å bruke mindre energi i boliger er tredelt. Mindre forbruk gir mer elektrisitet der den bør brukes; i industri og transport. Lavt energiforbruk er også nedbetaling for økonomiske investeringer i boligen, og for klimagassutslipp knyttet til bygging og drift av boligen.
Den totale energibruken er lavere i nye boliger enn i eldre, nesten uansett hvor romersk du velger å leve (2). Det kan faktisk virke som at dette er en motiverende faktor for ikke å bry seg om energibruken. Forskning viser at mange forventer lettere bekledning, fryder seg over økt komfort og lavere energibruk relativt til hva man har erfart i tidligere boliger (3).
Noen ganger kommer argumentet om at siden energibruken i nye boliger uansett er lavere enn før, så er det ikke så nøye at faktisk energibruk er høyere enn beregnet. Politikere har lagt føringer, bransjer har omstilt seg, produkter utvikles og forbrukere har brukt pengene sine. Dette skjer innenfor industri, transport, kommunikasjon, mat- og byggenæringen. Et enormt maskineri er satt i bevegelse for å sørge for at ressursbruken vår blir mer hensiktsmessig og miljøvennlig.
Klimagassregnskapet
I 2016 utførte Asplan Viak, på bestilling fra Riksantikvaren, en klimagassberegning av utslipp knyttet til min egen bolig, Villa Dammen (4). Formålet var å se hvilke utslipp som var knyttet til;
- å videreføre drift av en enebolig fra 1936 med luft-luft varmepumpe og parafinkaminer
- skånsomme oppgraderingstiltak (etterisolering av loft og gulv mot kjeller, gråvannsvarmegjenvinning, varmemagasinerende masseovn med varming av vann)
- en referansesituasjon med rivning av originalbygg og bygging av ny bolig etter TEK16 (elektrisk og ved oppvarming).
Sammenlignet med det høyere forbruket til oppvarming i «det gamle huset», er det lave energibehovet TEK16-husets kapital i nedbetalingen av klimagassutslippet ved bygging. Det interessante her er derfor å sammenlikne nedbetalingstiden for utslipp i scenarioene.
Med ved som klimanøytral energikilde er mesteparten av CO2-utslippene knyttet til fossil oppvarming, og materialbruk til bygging og vedlikehold.[/caption]
Man sammenlignet et hus der 75% av romoppvarming blir dekket med vedfyring med ett der 90% er elektrisk. I tilfellet der vedkubbene er en klimanøytral energikilde er tilbakebetalingstiden for TEK16-huset 52 år. I et scenario der ved bidrar til opphopning av CO2 i atmosfæren, så tar det 17 år før TEK16-huset har gjort opp for sine utslipp i forhold til det skånsomt oppgraderte huset. Når husholdningens faktiske forbruk legges til grunn tar det 28 år. Hadde man sammenlignet med et TEK10 hus med en «virkelig» husholdning, tilsier erfaring at tilbakebetalingstiden ville vært lengre. Men, den kunne også vært mye kortere.
Plusshus, anyone?
FNs klimapanel sitt standpunkt er at reduksjon i utslipp må skje umiddelbart. For å optimalisere reduksjon i energiforbruk og utslipp må folk ombord. Man står i fare for ikke å innfri hensikten hvis adferden ikke følger energitiltakene. Hvordan kan vi sikre oss at passiv-, nullenergi- eller plusshus faktisk blir det de er ment å være? Kan ikke folk få bruke boligene sine akkurat som de vil?
Jo. Men, da må vi slutte å kalle det passiv-, nullenergi- eller plusshus. En merkelapp som ikke stemmer bygger ikke tillit. Hvis det grønne skiftet skal handle om økt verdiskapning med mindre samlet miljøbelastning må vi passe på at bruken er i samsvar med intensjonen. Hvis utviklingen går mot mer energigjerrige bygninger, skal vi slå oss til ro med at adferden går i motsatt retning? Sluttbrukerens adferd er den siste brikken i puslespillet politikken og byggenæringen har lagt frem.
Hvordan endre atferd?
All energibruk starter, og slutter med våre behov for varme, komfort, transport, kommunikasjon, underholdning og hygiene. Noen personer skiller seg ut som enkle å motivere til å redusere eget forbruk. Hvis du har sympatier i retning miljøsak eller interesser innen teknikk og teknologi så er terskelen lav for å bruke mindre, eller mere rasjonelt. Men, hva med alle de andre? Hvordan motivere en kar som Richard Nixon til å endre adferd, for eksempel?
Da Richard Nixon satt i stillingen som president i USA fikk han etterhvert mye å gruble på. Og, når grublingen skulle prioriteres hadde presidenten et godt sted å trekke seg tilbake til. Nixon elsket å sitte foran den åpne peisen i Det Hvite Hus. Grublingen til Nixon utviklet seg etterhvert til å bli en helårsaktivitet. Heldigvis for han var det installert klimaanlegg for kjøling i presidentpalasset. I tillegg slapp han nok å betale regningen selv. Dermed ble Nixon kjent for å fyre i peisen sin, sommer som vinter. Hva skal til for å endre slik adferd?
Å selge sand i Sahara
Måten en person bruker energi til daglige sysler er ekstremt vanskelig å endre. De fleste «energihandlinger» er repetitive og rutinepreget, og borer sjeldent dypt inn i rasjonelle tankeprosesser. Dette er vaner og preferanser du har plukket med deg fra oppveksten, og frem til i dag. Hvis du tenker over alle de handlingene relatert til energi du utfører - håndvask, dusj, skylling av tallerkener og bestikk, vaske tøy, slå av og på lys, stille termostater osv., så er listen lang. I tillegg kommer problemer som oppstår når vi skal ta nye tekniske systemer i bruk. Når vaner, egen kompetanse og tålmodighet blir satt på prøve bukker vi fort under for presset, og da ligger det godt til rette for livslang feilbruk.
Noen gir blaffen i energibruken, og tenker kun funksjon og resultat. Andre har et nesten nevrotisk, nøysomt forhold knyttet til enkelte handlinger, og overser fullstendig andre. En liten andel av befolkningen er gjennomgående nøysomme over hele linjen. For å endre adferd må minst en av tre ting skje:
- Plutselig emosjonell oppvåkning. Av en eller annen grunn blir «den rette» handlingen viktig. Dette kan også slå andre veien; «strømprisen er så lav, hvorfor bry seg om lyset står på litt ekstra!»
- Du får økt oversikt og kompetanse om hvordan boligen eller en varmepumpe fungerer, og handlingen gir en opplevd gevinst, f.eks. økt komfort. Vi liker ikke utstyr vi finner forvirrende. Da setter vi oss heller ikke inn i hvordan det skal brukes.
- En aha-opplevelse gitt av noen du stoler på. Det kan være familie, en reportasje i favorittmagasinet eller strømregningen din.
I California fikk 31 tropper med speiderjenter undervisning i hvordan de kunne spare energi hjemme ved å bruke mindre tid i dusjen, skru helt av tv-er, etc. (5). I oppfølgingen ble det anslått at husholdningene reduserte forbruket sitt med 3-5%. Det var bare jentene som deltok i programmet, men de tok sin emosjonelle oppvåkning, den økte kompetansen om hjemmet og ble den autoritetspersonen som ga familien sin en positiv aha-opplevelse. Enda viktigere enn at familiene utviklet en mer rasjonell energibruk, er at den adferden jentene utvikler i 10 års alderen vil de ta med seg resten av livene sine. Besparelsen utgjør ikke mye penger, men dette er spart energi uten egentlig å gjøre noe. Det er også grenser for hva man kan kurse 10 åringer til å gjøre i hjemmene sine. Tenk over din egen liste over energihandlinger. Potensialet er mye større.
Hva skjer her?
I Norge har det foregått en oljesmurt overgang fra husmor økonomi til en mer «la det skure» holdning til pengebruk. I kombinasjon med Norges særegne posisjon i Europa, med billig vannkraft, kan det virke som det har vokst frem en utpreget nummenhet i vårt forhold til eget forbruk (7). I Energibygg AS erfarer vi at husholdninger med innslag av utenlandske beboere har en helt annerledes energikultur; Lavt energiforbruk, uten å gå på bekostning av komfort, i kombinasjon med høy bevissthet rundt egen adferd synes å være en regel mer enn et unntak når noen har vokst opp utenfor Norges grenser. Slik kompetanse har vært tilstede i norske husholdninger. Til tross for at nyheter om reduksjon i strømforbruket de siste årene når media (8), så er energiforbruket per husholdning det samme som på 60-tallet. Og, da var det flere personer per husholdning, boligene uisolerte og oppvarmingsteknologiene særdeles lite effektive (9).
I forskning på husholdninger i moderne boliger konkluderes det med at de er fornøyde. Et underspilt faktum er at de også rapporterer at de savner veiledning i hvordan all denne nye «komfort»-teknologien skal brukes (10). Mennesker har forskjellig utgangspunkt for å lære seg nye ting, og en bruksanvisning utløser sjeldent læringspotensialet. Boliger blir også solgt, og hvis den blinde skal lære den døve så er livslang feilbruk en tilstand. Å øke husholdningenes kompetanse kan være nødvendig i en fase da både husene vi bor i, og teknologien vi utruster de med er i stor endring. Et større fokus på onboarding-prosedyrer, og ettermarkedet kan sikre boligutbyggere fornøyde kunder og positivt omdømme.
Energimerket
Energimerking av boliger var et forsøk på å knytte folks energiforbruk til boligverdi. Problemet er at kombinasjonen av bokstavkarakter og farge ikke knytter noe annet enn bokstavens plass i alfabetet med boligens alder. Lav karakter er lik gammelt hus, og vice versa. Boligeieren får altså ingen informasjon knyttet til hva slags forbruk som kan forventes. Det legger dårlig til rette for å få økt kompetanse om boligen ved å ved å sammenligne med tidligere erfaringer eller prate med en autoritetsfigur i familien, og på den måten bygge opp under aha-opplevelser og emosjonelle oppvåkninger.
AMS
Utrullingen av AMS har blitt solgt inn med at forbrukeren skal få enklere avlesning, og bedre oversikt over forbruket. Jeg har til gode å møte en beboer med visuelt tilgjengelig display, noe som er nøkkelen til å få folk interessert i sitt eget forbruk. Forskning viser at typiske besparelser ved et slikt tiltak ligger mellom 3-15% (10). Kostnaden for et slikt display er så høy, selv med støtte fra Enova, at tanken om at besparelsen skal utgjøre et økonomisk gode for forbrukeren blir borte. Da blir det bare et tiltak den teknologisk- eller miljøbevisste vil unne seg, og muligheten for at flere vil oppleve emosjonelle oppvåkninger, aha-opplevelser og økt kompetanse reduseres. Det er meget beklagelig at NVE ikke satte krav om display da beslutningen om utrulling av AMS ble tatt. Dermed spiller man ikke på muligheten til å påvirke husholdningens energikultur.
Fra ståstedet til nettselskapet er dette kanskje ikke alfa omega. Hvert fall ikke så lenge nummenheten vedvarer. Det foregår mye innen utvikling av varer og tjenester i kraftbransjen, men det virker å ta utgangspunkt i bransjens behov. For Enova som skal drive frem prosjekter som skal være bærebjelkene i omstillingen til lavutslippssamfunnet, burde problemstillingen være mere aktuell. Forbrukeren er driveren i all energibruk og utslipp i samfunnet. Stiller Enova krav til sine prosjektpartnere som legger til rette for at ikke bare næring får utvikle seg, men også forbrukernes energikultur? Støtteordningene rettet mot husholdninger virker også å være mer innrettet mot å øke omsetningen til tilbyderne, enn å kreve kvalitet og resultater på husholdningenes vegne.
Er det noen vits?
Hvis alle de 2.5 millioner husholdningene i Norge reduserte forbruket sitt med 5% ville dette alene oppfylt 20% av det nasjonale målet for redusert energibruk i næringsbygg og privatboliger innen 2030. Mange ser på disse 5% som en umulighet, og ser ikke følgeeffektene. Kravsnivået i byggeforskriftene er i ferd med å strammes ytterligere inn for nye boliger. Utviklingen i løsninger for omfattende oppgradering av eksisterende boligmasse peker i samme retning. Utviklingen av kompetanse om egen bolig og adferd er faktisk helt essensielt for å motivere boligeieren til å investere i energitiltak, og å bruke de på en hensiktsmessig måte. Det finnes ingen quick-fix for å endre adferd i befolkningen, men mange muligheter. Hittil har vi hoppet bukk over husholdningene, og de mulighetene som ligger der.
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20152016/id2482952/sec1
- Alexander Borg; Relationships Between Measured and Calculated Energy Demand in the Norwegian Dwelling Stock. NTNU, 2015
- Evaluering av boliger med lavt energibehov (EBLE) samlerapport, s.45
- https://www.asplanviak.no/aktuelt/2017/04/26/gamle-hus-kan-vaere-like-klimavennlige-som-nye-viser-rapport-fra-asplan-viak/
- https://www.scientificamerican.com/article/girl-scouts-teach-parents-how-to-cut-energy-use/
- Marthe Arnesen; Saving energy through culture. A multidisciplinary model for analyzing energy culture applied to Norwegian empirical evidence. NTNU, 2013
- https://e24.no/privat/stroempriser/ny-ssb-rapport-her-har-vi-tredoblet-stroemforbruket/24328829
- Ann Christin Bøeng og Magne Holstad; Fakta om energi. Utviklingen av energibruk i Norge. SSB, 2013, figur 4.5
- Evaluering av boliger med lavt energibehov (EBLE) samlerapport, s.49
- Renate Svendsen; Smarte strømmålere (AMS) og forbrukeradferd: Er det sannsynlig at norske forbrukere vil endre strømforbruk ved innføring av AMS-måler? UiA, 2014
