Landene som deltar på møtet som finner sted i Trondheim 16.-18. mars er Østerrike, Belgia, Canada, Tsjekkia, Danmark, Finland, Tyskland, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Storbritannia, Kina og Norge.

Skal klassifisere energifleksibilitet

Målene med prosjektet er å utforske potensialet for energifleksibilitet i ulike bygninger og sammenhenger,  utvikle en felles terminologi,  komme fram til en definisjon og klassifiseringsmetode for "energifleksibilitet i bygninger", samt å undersøke brukerkomfort så vel som motivasjon og aksept knyttet til energifleksible i bygg.
Utforsking av bygningers samlede energifleksibilitet og potensiell effekt av energinett, samt demonstrasjon av energifleksibilitet gjennom forsøks- og feltstudier står også sentralt.
– Vi vil vise fram ZEB Living Lab og det planlagte ZEB Flexible Living Lab, som blant annet skal brukes til å undersøke og forske på energifleksible bygninger, og hvordan disse kan utveksle varme/kulde og elektrisk energi med nettet, sier seniorforsker Igor Sartori ved SINTEF Byggforsk.

Kan energifleksible bygg støtte energinett?

I dag finnes det lite innsikt i hvor mye fleksibilitet ulike typer bygninger kan tilby til framtidige energisystemer. Målet er å øke kunnskapen, vise hvorvidt energifleksible bygg kan støtte energinett, og å identifisere kritiske aspekter og mulige løsninger for å administrere energifleksibilitet.
Målgruppene for prosjektet er:
-       Forsknings- og utdanningsmiljøer innen bygg
-       Operatører av distribusjonssystemer, operatører av overføringssystemer og aggregatorer
-       Arkitekter, ingeniører og konsulenter
-       Utviklere av bygningsdeler, HVAC-systemer og kontroller
-       Makthavere og rådgivere som er involvert i å skape framtidige energisystemer
Les mer om ZEB Living Lab og ZEB Flexible Living Lab.

FAKTA: Energifleksible bygninger
En bygnings energifleksibilitet er evnen til å administrere sin energietterspørsel og -produksjon i henhold til lokale klimaforhold, brukerbehov og nettkrav.
Energifleksible bygninger vil altså muliggjøre "demand side management"/laststyring og dermed forbrukerfleksibilitet basert på kravene i de omkringliggende nett.