Han ser at det er et økende fokus på teknologi og at bransjen går fremover – om enn langsomt.
 
- Dette er en fragmentert bransje, men det tas stadig flere initiativ til samarbeid, sier han.
 
I februar holdt han foredrag under konferansen Energi og miljø 2013 i Oslo. Der trakk han frem mange av sine synspunkter på situasjonen i dag, og hva den nære fremtiden kan bringe.
 
- Vi må ta i bruk kjent teknologi på en annen og mer optimalisert måte enn i dag, og dra lasset sammen. La oss kalle det å designe fremtiden sammen, sier han til VVSforum.
 
Han viser til mange trekk som understøtter nettopp dette. Blant annet at stadig flere i hele byggebransjen, og også i VVS-bransjen nå utnytter BREEAM NOR, ZEB, Future Built for å sikre og dokumentere kvalitet i prosjekteringsprosesser og bygging.
 
- Dette ser vi når det gjelder nybygg, men vi må ta en del grep for hele den eksisterende bygningsmassen! For oss som driver med teknikk kan det være liten forskjell på nybygg og rehabilitering. Bærekraftig rehabilitering og energieffektivisering i eksisterende bygg betyr som regel at det må til nyinstallasjon, på samme måte som i nybygg. Da er det naturlig å tenke moderne tekniske løsninger eksisterende bygg.
 
Simen Seip Blystad viser til at Europa går foran. Nå er 2020-kravene til energieffektivisering på plass også når det gjelder eksisterende bygg.
 
- Bygningsenergidirektivet er etter hvert blitt godt kjent, og dette krever nesten nullenerginivå i 2020. Dette direktivet er med på å drive frem energieffektivisering.
 
- Nær null-bygg og plussenergi-bygg øker presset på tekniske installasjoner fordi de utgjør større energiposter enn før, påpeker han.
 
Og han legger til at det kreves god kunnskap om teknikk for å redusere behovet for komponenter og systemer, og samtidig oppnå bedre ytelse. Et godt inneklima må selvfølgelig fremdeles ligge som en forutsetning, ellers får bransjen utfordringer med misfornøyde brukere.
 
- Her er en helhetstenkning nødvendig for å lykkes. Kort og godt tenke riktig i riktig fase av et prosjekt, fastslår Simen Seip Blystad. Samtidig skal det være mulig med brukertilpasninger som har enkle løsninger og stor fleksibilitet.
 
Om plussenergi mener han at det er viktig å utvikle dette, samtidig som kjent teknologi skal tilpasses og kombineres.
 

Under Energi og miljø 2013 fremhevet han at et energikonsept må utnytte daglyset, ha energieffektive belysningssystemer og kunne styres etter behov.

- Ventilasjonsløsninger må kombineres med høyeffektiv varmegjenvinning, svært lavt trykkfall og effektiv, behovsstyrt ventilasjon som minimerer behovet for ventilasjonskanaler, spjeld og tilhørende automatikk for styring, påpeker han.
 
Innenfor et energikonsept mener han at det er nødvendig å utnytte evt overskuddsvarme en har og bruke den til oppvarming. Her gjelder den gode gamle ”Kyoto pyramiden”. Først gjøre så mye en kan med passive tiltak for videre å kombinere med aktive tiltak.
 
Seip Blystad kommer også inn på energikilder. Her påpeker han at solenergi og geoenergi fra dypere brønner har stor fremtid.
 
- Prisene på solenergi har gått dramatisk ned de siste årene, men er fortsatt kostbart, og det kan bli mangel på nok areal. Men sol er viktig, og se for eksempel til Danmark, der kombinerer de solskjerming og energiproduksjon.
 
- Dype energibrønner i fjell har den fordelen at de kan forsyne bygg med frikjøling om sommeren og være varmekilde om vinteren. Dette er velkjent og fleksibel teknologi.
 
Det Simen Seip Blystad snakker om er kompliserte tekniske systemer som trenger samspill. Ikke bare for de som skal ”sy” disse sammen, men også for brukerne. Derfor, understreker han, er det viktig å integrere systemer på en fornuftig måte, og ha færrest mulig grensesnitt.
 
- Myndighetenes krav til separate systemer begrenser hvor mye vi kan integrere, for eksempel brannvarsling og innbrudds- og adgangskontroll. Derfor må vi fortsatt forholde oss til flere systemer og sørge for at de fungerer sammen, sier han.
 
Til slutt påpeker Seip Blystad at ITB – energiledelse i praksis – er helt sentralt her.
 
- Målet er ikke bare å bygge, men det skal fungere over tid og levere hva som er lovet. Og da blir det nødvendig med en energiledelse ITB står for. Dette inkluderer å være med i drift, i minst ett år etter at bygget står ferdig, avslutter han.