Av Tirill Ilebekk Hansen og Ole Daniel Enersen
Fredag 5. februar var representanter for NRL, flere andre håndverksorganisasjoner og dyskleksiforbundet invitert til møte med partiet Høyre. Bakgrunnen for møtet var den pågående debatten om ”yrkesfagløftet” og kronikken ”Mindre teori i yrkesfagene” i Dagbladet. Møteleder hos Høyre var Elisabeth Aspaker.
– Det var et uformelt møte hvor alle fikk anledning til å beskrive dagens virkelighet og sine ønsker for utdanningen, forteller Ole Larmerud til VVS-forum. – Vi ble veldig godt mottatt og jeg tror vertskapet fikk noen ideer som var helt nye for dem. Jeg påpekte blant annet at det er viktig å se hva man kan få til med utgangspunkt i dagens læreplaner, og at det er lite realistisk med en revolusjon. Det trengs vesentlige forandringer, men de må skje innenfor dagens rammer. Jeg tok også opp at det er elevene selv, i samråd med skolen, som må få avgjøre hvilket utdanningsløp de skal følge, 1+3, 0+4 etc. Per i dag er det fylkeskommunen som avgjør om en elev får gå 0+4.
– I forbindelse med diskusjonen om yrkesfagopplæringen har det ofte vært hevdet at det er for mye teori i yrkesfagene. Under møtet kom det imidlertid frem at det ikke var noe ønske om mindre teori, men om mer relevant teori.
– Jeg fikk sagt ifra at vi må ha teoriundervisning, men den må komme på et steg i undervisningen da elevene har forutsetninger for å ta det imot, fortsetter Ole Larmerud. – Hadde vi hatt mer yrkesrettet teori ville vi høyst sannsynlig redusert frafallet. Kanskje hadde det vært bedre om faglærerne også underviste i teorifagene, for de kan sette teorien inn i en sammenheng.
– Det er utrolig at det ikke finnes noen teoriprøve, mener Larmerud. – Nå er det bare standpunktkarakterer. NRL vil at restteori i læretiden skal lovfestes og at det skal være en teoriprøve som omfatter både ordinært pensum og restteorien. Restteorien er i dag 370 timer, den bør opp i 450 timer.
– Det er vel og bra at vi er opptatt av frafallet, men NRL mener at det for bransjen er minst like viktig å se på hvem som gjennomfører. Mange bedrifter opplever at de nyutdannede rørleggerne kan for lite.
I ”Yrkesfagløftet” foreslår Høyre å bryte opp en rigid struktur og lage egne læreplaner og eksamener bedre tilpasset de to hovedretningene (allmenn + yrkesfag). Først da kan yrkesfagene stå på egne bein og få den anerkjennelse og status fagene fortjener. Høyre ønsket seg konkrete forslag til tiltak og fikk mange gode forlag fra møtedeltakerne.
Stortingsmelding om videregående utdanning skal behandles i mars, og Høyrepolitikerne understreket at her har vi bare tida og veien hvis vi skal få gjennomslag for noe. De takket for bidragene fra organisasjonene og ønsker å invitere NRL og andre tilbake en gang før sommeren.
– Det er hyggelig at noen ansvarlige politikere tar tak i problemet og inviterer oss til dialog, sier Ole Larmerud. – Vi håper politikerne vil jobbe videre med strukturen på utdanningene og slik redusere frafallet. Det er viktig å tydeliggjøre det positive med yrkesutdanning, slik at fagenes omdømme bedres. Kort fortalt ønsker vi oss mer praksis og mer relevant teori.
Til stede på møtet var:
Olav Dagsleth, fagsjef, Maler- og byggtapetsermestrenes landsforbund
Ole Larmerud, teknisk direktør, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS
Tirill Ilebekk Hansen, informasjonssjef, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS
Frank Ivar Andersen, daglig leder, Byggmesterforbundet
Øivind Ørnevik, fagkonsulent, Byggmesterforbundet
Elenor Holter, forbundsleder, dysleksiforbundet
Espen Schønfeldt, seniorkonsulent, dysleksiforbundet
Rolf Tollefsen, forsk murermesteres landsforbund
Kristin Brandt, fommunikasjonsrådgiver, Oslo Håndverks- og industriforening
Marianne Reimers, olderman i Oslo Gullsmedlaug og medlem av prøvenemnda i Oslo
Elisabeth Aspaker, stortingsrepresentant, utdanningskomiteen
Svein Harberg, stortingsrepresentant, utdanningskomiteen
Peder Tellefsdal, politisk rådgiver for utdanningsfraksjonen
Torbjørn Sølsnes, politisk rådgiver for arbeids- og sosialfraksjonen
