Det slås fast at metodene som anbefales i ”Vannrapport 115 Forebygging av legionella – en veileder” fra Folkehelseinstituttet ikke er faglig holdbare. Så vidt vi har klart å lese oss frem til er ”forskningsresultatene” basert på erfaringer fra 24 kommunale bygninger i Stavanger Kommune.

Unilabs Telelab as Miljømikrobiologi har arbeidet innen legionellaproblematikk siden 1995. Vi har deltatt i en rekke forskningsprosjekter i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Forsvarets Forskningsinstitutt, Borregaard Industrier m.fl.. Resultatene har blitt publisert i ulike internasjonale fagtidsskrifter. Vi har deltatt i etterforskningen av flere legionellautbrudd i Norge, hvorav utbruddet i Sarpsborg/Fredrikstad er det største. Laboratoriet akkreditert av Norsk Akkredistering for å utføre legionellaanalyser (både dyrkning og PCR), og er i tillegg akkreditert for å gi vurdering og fortolkning av analyseresultatene.

Vi arbeider hovedsaklig med rådgivning og analyse av prøver i forbindelse med forebygging av legionellasmitte. Våre kunder er fra ulike typer industri, offentlige og private bygninger og ikke minst hotellbransjen. Over 200 hoteller i Norge benytter våre tjenester. I vår rådgivning tar vi alltid utgangspunkt i veilederen fra Folkehelseinstituttet.

”Legionellaveilederen”
I veilederen står det klart å tydelig at det skal gjennomføres en risikovurdering av alle vanninstallasjoner. I denne risikovurderingen skal vannsystemet kartlegges grundig for å kunne gi et bilde av anleggets egenskaper og tilstand. Dette er viktig for at man skal kunne dimensjonere drifts- og kontrollrutiner på en hensiktsmessig måte. I veilederen anbefales det et ”minimum” av forebyggende rutiner. Dette innebærer bl.a varmedesinfeksjon 2 ganger/år, og klorering av dusjhoder og dusjslanger 4 ganger/år. Det skal også kontrolleres jevnlig at varmtvannet holder tilstrekkelig høy temperatur (minimum 60°C) ved ytterste tappepunkter. Omfanget av disse rutinene må justeres dersom risikovurderingen tilsier det. Eksempelvis dersom det påvises legionellabakterier i systemet. Det understrekes at blindrør i vannsystemet må kartlegges og elimineres dersom det er mulig. Det er gitt detaljerte beskrivelser av hvordan de ulike prosedyrene skal gjennomføres.

Våre tall ”beviser” at legionellaveilederen fungerer
Vi har fulgt opp ca 200 norske hotel i 1,5 – 2 år. I vårt samarbeidet har vi lagt stor vekt på opplæring av teknisk personale, slik at de blir istand til å gjennomføre risikovurdering og legionellaforebyggende arbeid på en hensiktsmessig måte. Dette fører til at de motiveres og opplever at dette arbeidet er en viktig del av den bygningsmessige driften. Ca. 25 prosent av alle hotellene hadde legionellabakterier i vannfordelingssystemet sitt ved oppstarten. I mange av hotellene ble det påvist tildels høye bakteriekonsentrasjoner. Ved oppfølging og fokusering på riktige driftsrutiner (som beskrevet i veilederen), deriblant varmedesinfeksjon, har omfanget av hoteller med legionella blitt redusert ned til 3-4%. Det har ikke blitt påvist oppblomstring av legionellabakterier i noen av de hotellene som allerede var negative før oppstart.
Vi er derfor meget forundret over at IRIS har ”bevist” at legionellaveilederen ikke fungerer.

Hva har gått galt?
Som nevnt er det viktig at teknisk personale får god opplæring i legionellaforebyggende arbeid. Vi har hørt om tilfeller hvor kommunens ansatte har ”varmedesinfisert” ved 48°C. Dette fordi varmtvannsberederne ikke klarte å få temperaturen høyere opp. Eksempler som ligner på dette er det mange av, og må ikke brukes til inntekt for at varmebehandling ikke fungerer.

I veilederen heter det:
”Ved rutinemessig sjokkbehandling med varme må anlegget gjennomspyles med 70 graders vann i
minst fem minutter. Uten gjennomstrømning vil varmebehandling ha liten effekt, vær derfor
spesielt oppmerksom på blindledninger og andre forgreninger.”

Forutsetningen for at varmebehandling skal fungere hensiktmessig er at blindrør er eliminert i størst mulig grad, og at alle tappepunkter gjennomspyles.

Legionellabakterier påvises ofte i kaldtvannsrør. Blindrør eller rørstrekk som sjelden er i bruk kan føre til at temperaturen i kaldtvannsrør blir høy nok (over 20 °C) til at legionellabakteriene kan gro. I slike tilfeller hjelper det selfølgelig ikke å gjennomføre sjokkoppvarming av varmtvannsrørene. I de fleste blandebatterier vil det blandes inn noe kaldtvann selv om termostaten er stilt på det varmeste. Påviste legionellabakterier i en prøve tappet fra et slikt tappepunkt vil derfor kunne stamme fra kaldtvannsrørene. Derfor må det også tas prøver av rent kaldtvann når man skal dokumentere effekten av tiltak. Dersom bakteriene vokser på kaldtvannsiden vil det være hensiktsmessig å montere en by-pass fra varmtvannet slik at også kaldtvannsrørene kan varmedesinfiseres.

Viktige momenter ved varmedesinfeksjon:
- Påse at vanntemperaturen er høy nok i alle tappepunkter (70°C i minst 5 min.). Dette må kontrollmåles ved de ytterste tappepunktene. Ikke alle varmvannsberedere har kapasitet til dette (på tide med utskiftning?). Lange uisolerte rørstrekk kan føre til stort varmetap slik at temperaturen ikke opprettholdes på de ytterste tappepunktene.
- Eventuelle blindrør må fjernes (dette kan være vanskelig å oppdage, blindrør kan sitte inne i vegger).
- Dersom anlyser viser at det gror legionellabakterier i kaldtvannsystemet, må også dette varmebehandles
- Vær varsom. Gi informasjon til brukere av bygningen for å unngå at noen blir skoldet.
- Når temperaturen i et tappepunkt har nådd 70°C kan vannstrålen strupes til ”sipling”. Dette vil redusere energiforbruket drastisk.
- Det er viktig å være klar over at legionellabakterier kan komme relativt raskt tilbake igjen etter en varmedesinfeksjon. Det er derfor viktig at driftstemperaturen på varmtvannet holdes opp mot 60°C.

Uryddig
Vi opplever det som uryddig av forskerne ved IRIS å gå ut i media å påstå at Folkehelsas veileder ikke er faglig holdbar. Dette basert på at man ikke har oppnådd ønsket resultat med ”sjokkoppvarming”. Det er grunn til å stille seg spørsmål om utførelsen varmedesinfeksjonen har skjedd riktig og om det følges opp med andre gode driftsrutiner. Som beskrevet over er det mange forutsetninger for at varmedsinfeksjonen skal ha ønsket virkning. Våre erfaringer som er basert på et langt større materialet er stikk motsatte. Kun få bygninger har ikke kommet ”i mål” med tradisjonelle metoder.