For en måneds tid siden lovet kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) at reglene om søknadsplikt som ble innført 1. juli 2010 skulle legges om. Kort etter ble det innført et nytt og enklere skjema der den som skal bygge bad eller våtrom selv kan stå ansvarlig for arbeidet. Men fortsatt må skjemaet sendes inn til kommunen, og penger betales.

Betaler tilbake
Noen kommuner har reagert på utspillet fra Navarsete med å love at de som har søkt og betalt gebyr fra 1. juli i fjor skal få tilbakebetalt gebyrene.

I Bergen har byrådet lovet penger tilbake. Men inntil nye retningslinjer kommer fra Kommunaldepartementet, må de som skal bygge om bad og våtrom søke og betale gebyr. Når nye forskrifter er klare, vil de få tilbakebetaling uten å søke om det, lover kommunen.

I Oslo er det ikke tatt standpunkt til om gebyrer skal tilbakebetales, får NTB opplyst i Plan- og bygningsetaten. Her har søknader om bygging av bad ført til en kraftig økning i saksmengden.

Reaksjoner
Forskriftene om våtrom er en del av endringene av plan- og bygningsloven som ble satt i verk i fjor. Bestemmelsene går blant annet ut på at det skal være en faglig ansvarlig, og at håndverkerne som brukes skal være godkjente.

Dette førte til et nytt skjemavelde for utbyggere og håndverkere samtidig som det ble innført gebyrer som skulle dekke kommunenes ekstrautgifter. En søknad om renovering av bad kunne føre til gebyrer på 10.000 - 12.000 kroner. Etter økende protester både fra byggebransjen og folk flest, kanalisert gjennom mediene, kom løftet om forenkling fra statsråd Navarsete.

– Fjern papirene
Statsråden lanserte to alternativer. Det ene er en meldeplikt uten krav om ansvarlig foretak, og det andre er å kutte ut både søknad og melding.

– Vårt råd til statsråden er å fjerne hele søknadsplikten, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening. – Når kravet om å bruke ansvarlig foretak blir fjernet, mener vi at en ikke behøver å sende noe til kommunen. Det fører bare til mer byråkrati og høyere pris for den som bygger.

Jæger legger til at endringene i forskriftene også må få konsekvenser for en annen bestemmelse i den nye plan- og bygningsloven.

– Hvis søknadsplikten fjernes, bør det samme skje med tredjepartskontrollen som skal innføres neste år. Hvis den bestemmelsen opprettholdes, vil det koste penger. Det blir ikke små summer, og flere nye papirer må fylles ut, sier Jæger.

Ut på høring
Den siste måneden har Kommunaldepartementet arbeidet med nye forskrifter.

Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken sier at departementet har hatt drøftelser med aktører i byggenæringen og kommuner for å finne fram til et best mulig regelverk.

– Over påske skal det nye forslaget ut på høring, og vi håper å ha forskriften ferdig sent på sommeren, sier Sandbakken.

Det ligger fortsatt an til at tredjepartskontrollen av våtrom skal gjennomføres fra 1. juli neste år.

– Men det skal kunne gjøres meget enkelt og ikke koste mange kronene. Ved at det er brukt godkjente håndverkere, kan kontrollen gjennomføres for eksempel ved at det sendes fotodokumentasjon på e-post, sier Sandbakken.

NTB