Byggteknisk forskrift (TEK 10)
Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir tekniske krav til byggverk og regler om produktdokumentasjon. Ny forskrift trådde i kraft 1. juli 2010. Denne artikkelen gir en liten innføring i dagens energikrav til byggverk og forventede planer fremover.
Energikravene til byggverk finnes nå i forskriftens kapittel 14, og inneholder bestemmelser om både energieffektivitet og energiforsyning. I utgangspunktet gjelder forskriften også ved tiltak i eksisterende byggverk. Ved hovedombygning eller bruksendring gjelder samme forskriftskrav som for nye bygninger.
Bruk av - og henvisninger til norske standarder og byggdetaljer fra SINTEF Byggforsk vil være gode hjelpemidler når oppfyllelse av forskriftskravene skal dokumenteres. For eksempel skal NS 3031 - Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data brukes ved kontrollberegning opp mot energikravene i forskriften.
Energieffektive bygninger
Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn tidligere. Å unngå kuldebroer og å oppnå lavt lekkasjetall blir svært viktig, og vil kreve stor nøyaktighet ved utførelse.
De nye reglene tar også utgangspunkt i at 80 % av varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming. For boligbygg gjelder foreløpig noe mindre ambisiøse krav til varmegjenvinning av ventilasjonsluft. Det er også lempeligere krav til lekkasjetall for småhus enn for øvrige bygninger.
I det reviderte EU-direktivet om bygningers energiytelse stilles det krav om at medlemslandene skal innføre ”nesten nullenerginivå” som forskriftsstandard i 2020. For offentlige bygninger skal dette gjøres gjeldende innen 2018. Definisjonen av ”nesten nullenerginivå” vil kunne tilpasses nasjonalt i medlemslandene. Men det er klart at fremtidens bygninger må være langt mer energieffektive enn dagens standard.
Miljøvennlig energiforsyning
En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger over 500 m2 skal prosjekteres og oppføres slik minimum 60 prosent av netto varmebehov kan dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler. Tilsvarende skal minimum 40 prosent av netto varmebehov kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler for bygninger under 500 m2.
Bygningers varmebehov omfatter energi til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være bruk av ulike
varmepumper, fjernvarme, solfanger, biokjel, pelletskamin og vedovn.
Kravet vil kunne fravikes dersom det kan dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygg gjelder egne unntaksregler dersom bygningen har et samlet netto varmebehov (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann) under 15.000 kWh i året eller dersom det kan dokumenteres at kravet fører til merkostnader for forbruker over byggets levetid.
Utskifte av eldre oljekjeler mulig
Det er nytt at forskriften slår eksplisitt fast at det ikke er tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. I den forbindelse har det pågått en diskusjon om det er mulig å erstatte en eldre oljekjel med en ny oljekjel i eksisterende bygg.
Nå har Kommunal- og regionaldepartementet slått fast at kravene til energiforsyning i byggteknisk forskrift ikke gjelder der det kun er selve oljekjelen som skiftes ut. Det er altså mulig å erstatte utrangerte oljekjeler med nye. Dersom det er snakk om en hovedombygging eller å skifte ut hele varmesystemet (tank, brenner, kjel og opplegg for distribusjon) gjelder imidlertid kravet, og oljekjel til grunnlast må unngås.
Lavenergiprogrammet
De nye energikravene setter store krav til produsenter av byggevarer, prosjekterende og utførende, samt kommunen som tilsynsmyndighet. Strenge energikrav fordrer også større oppmerksomhet rundt bygningers inneklimakvalitet, og må ses i sammenheng med gode løsninger på blant annet luftkvalitet, termisk inneklima og dagslys.
Allerede ved forskriftsendringene i 2007 ble det ble klart at byggenæringen hadde behov for informasjon og kompetanse knyttet til nye energikrav. Lavenergiprogrammet ble derfor etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Byggenæringens landsforening, Arkitektbedriftene i Norge, Enova, Norges Vassdrags- og energidirektorat, Statens bygningstekniske etat, Husbanken og Statsbygg.
Lavenergiprogrammet skal bidra til å heve kompetansen i en samlet byggenæring, med tanke på å nå målet om at en stor del av bygningene som oppføres i 2017 skal holde passivhusnivå. I Norge gir norsk standard NS 3700 en definisjon av lavenergi- og passivhusnivå for boligbygg. Det arbeides med å ferdigstille en tilsvarende norsk standard, NS 3701, for yrkesbygg. Denne ventes å kunne ferdigstilles i løpet av året.
Bygningsmassen står for ca. 40 prosent av innenlands energiforbruk i Norge. Arnstad-utvalget, som overleverte en rapport til Kommunal- og regionaldepartementet i august 2010, pekte på at det er ambisiøst, men fullt mulig å halvere det årlige energiforbruket innen 2040. Det betyr at byggenæringen kan bidra og være en viktig del av løsningen på klima- og energiutfordringene.
