4. februar offentliggjorde Forskningsrådet at åtte prosjekter blir forskningssentra for miljøvennlig energi (FME). Et av disse er The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB).

Innenfor ZEB er det 5 arbeidspakker, og professor Vojislav Novakovic leder arbeidspakke 3 som er energiforsyningssystemer, samt at han bidrar i arbeidspakke 4 som er bruk og drift av fremtidige hus. I første omgang skal sentret jobbe i fem år. Men leder for arbeidspakken energiforsyningssystem, Vojislav Novakovic har tro på at forskningen kan utvides til åtte år, slik det ligger i planene.

- Vi har planlagt 15 stipendier til 3 års PhD-studier for hele ZEB og de første innenfor nye innovative bygningsmaterialer er allerde lyst ut, sier han.

Her skal mange faggrupper være involvert, blant annet arkitekturteknologi, bygg- og miljøkunnskap, energiforsyning og bruk, samfunnsvitere og flere.

- Det betyr mye ny kunnskap som skal utvikles innenfor et langt tidsperspektiv, understreker Novakovic.

De fem første årene skal senteret få 15 millioner kroner årlig for å arbeide mot målet om bygninger uten klimabelastninger. ”En verden hvor bygninger ikke bidrar med klimagassutslipp” er tittelen på en brosjyre som nettopp er laget.

- I dette arbeidet skal vi ha tett kontakt med offentlige instanser og bygg- og anleggsbransjen, påpeker han.

Samarbeidspartnere er SINTEF, Skanska, Maxit, Isola, Glava, Protan, Hydro Aluminium, YIT Building Systems, ByBo, Multiconsult, Brødrene Dahl, Snøhetta, Forsvarsbygg, Statsbygg, Husbanken, Byggenæringens landsforening, Norsk Teknologi, Statens bygningstekniske etat.

Mens det er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Fakultet for Arkitektur og billedkunst som er prosjektansvarlig.

- Hver og en samarbeidspartner skal bidra med sin kunnskap, i tillegg til å utvikle ny kunnskap når resultatene settes ut i livet om noen år, sier Novakovic.

Visjonen for senteret er å bli et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering med hensyn til bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. Hovedmålsetningen er å utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, boliger og næringsbygg.

Viktige områder vil bli avanserte materialteknologier, teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall, energiforsyning og styringssystemer, energieffektiv bruk og drift, og konsepter og strategier for nullutslippsbygg.

Disse skal lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending. Senteret vil derfor bestå av eksperter innenfor material-,
bygnings- og energiteknologi, arkitektur og samfunnsvitenskap, og vil dekke hele verdikjeden av aktører innenfor den norske byggesektoren.

- Det er noe fokus på passivhus for tiden, er dette løsningen?

- Det finnes ikke noe ferdig og endelig konsept for passivhus. Det er mulig å fult utvikle nye og bedre løsninger. Men, vi må utvikle langt mer kunnskaper om dette, sier Novakovic.

- Og så har det vært kritikk mot passivhus at det lett kan bli dårlig inneklima?

- Ensidig å stemple passivhus med dårlig inneklima er feil. Hvis alle fagområder er med i planlegging og bygging av passivhus vil dette kunne gi gode resultater. Men det betyr at i planleggingen må også fagområdene ventilasjon, materialer og oppvarmingssystemer være med.

ZEB representerer en historisk satsing innenfor byggesektoren, og vil også fremstå som en enestående satsing i et internasjonalt perspektiv. Totalt representerer industrien innenfor senteret en årlig omsetning på over 200 milliarder kroner og mer enn 100.000 ansatte.

Senteret vil også samarbeide med velrenommerte internasjonale forskningsmiljøer med relevante aktiviteter. Disse er: VTT (Finland), Chalmers (Sverige), Fraunhofer (Tyskland), University of Strathclyde (Skottland), MIT (USA), LBNL (USA), Tsinghua University (Kina), og TNO (Nederland).