Byggeiere må spise av strømregningen før strømregningen spiser dem

Strømprisene gjør at det er langt mellom kontantene i lommeboka nå. Vi gjør det vi kan på hjemmebane og senker innetemperaturen, fyrer i peisen og labber rundt i tykke ullsokker.

For næringsbygg stiller det seg annerledes. Butikkene må jo ha lys, aldershjemmene kan ikke senke stort på varmen. Sykehus og bilverksted, kontorbygg og frisørsalong – det er slett ikke alt av næringsbygg der ullsokker og vedfyring er løsningen på høye strømregninger.

Men det finnes løsninger. Løsninger som verken er dyre eller vanskelige.

Det handler om energioptimalisering – å utnytte energien best mulig, slik at vi kun bruker den energien som faktisk er nødvendig. Særlig for næringsbygg er det store fordeler med å ta grep her.

Med dagens uforutsigbare og urolige kraftmarked har det aldri vært mer lønnsomt å investere i energieffektivisering. Ikke er det dyrt eller vanskelig heller.

Tallenes tale om de siste års energiforbruk i næringsbygg er dessverre ingen lystig lesning. Siden 1990 har forbruket i Norge økt med 20 prosent, og stått på stedet hvil siden 2009. Til sammenligning har Sverige redusert sitt bygningsforbruk med 10 prosent siden 1990. 

Samtidig viser en NVE-rapport som tar for seg energieffektiviseringstiltak i bygningssektoren, at det er et betydelig potensial for å spare mer strøm – og da spesielt i næringsbygg.

Potensialet estimeres til 9 terawattimer (TWh). Det tilsvarer så mye som 25 prosent av totalenergibruk i næringsbygg i dag. La oss se på et eksempel. 

I et næringsbygg i Bergen ble det installert direktedrevne vifter, roterende varmegjenvinnere og behovsstyrt ventilasjon. Samtidig ble det sentrale driftsstyringsanlegget oppgradert og energimålere installert. Effekten var slående – energibruken ble redusert med hele 1,1 millioner kilowattimer (kWh). Investeringen kom på 2,4 millioner kroner, men lønnsomheten er såpass god at den er nedbetalt på 1,5 år ved en strømpris på 2 kroner per kilowattime. Med på kjøpet fikk man en klimagevinst som er beregnet til 145 tonn spart CO2-utslipp i året, tilsvarende intet mindre enn 780 flyturer for én person tur retur Bergen – København.

Å kutte 25 prosent av dagens forbruk vil selvfølgelig bety en vesentlig innsparing for eiendomsbesitterne. I tillegg kunne man lagt til en rekke andre effekter, som lavere klimafotavtrykk, mer bærekraftige bygg og høyere eiendomsverdi. Men hva forklarer det store potensialet?

Faktum er at strømforbruket til et gjennomsnittlig norsk næringsbygg er høyt – enten det er snakk om en butikk, et produksjonslokale eller et kontorbygg. Det er nemlig relativt mye gammel bygningsmasse og teknisk infrastruktur der ute. Mens mesteparten av energibruken i boligene våre går til oppvarming og varmtvann, er det for det meste drift av tekniske installasjoner som trekker opp forbruket i næringsbygg.

På toppen av det har strømprisene historisk sett vært svært lave i Norge over mange år, og dermed har det vært dårlig med insentiver for byggeiere til få ned strømforbruket. 

Den gode nyheten er at det finnes en rekke grep man som eiendomsbesitter kan ta for å kutte i strømregningen. De enkleste tiltakene krever verken lange eller omfattende prosesser, så man vil raskt få en effekt av energioptimaliseringen.

En klok start vil være å gjøre en analyse av eget næringsbygg. Kartlegg og loggfør energibruken, så man finner ut hva det er som er byggets energityver. Dette er energiledelse i praksis. Dermed finner du ut hvor det lønner seg mest å sette i gang tiltak. Mer konkret handler det om å ta en grundig titt på de tekniske anleggene i bygningen. Dette vil gi oversikt over blant annet energityver, døgnforbruk og effektprofil.

Hovedpoenget er: Har man kunnskap om eget bygg i bunn, er det enklere å se hvor veien til et mer energieffektivt bygg går videre – og hvilke tiltak som kan gjøres. Gjør du det, kan du ta en jafs av strømregningen.

 6 tips til eiere av næringsbygg som vil kutte i strømregningen:
Kartlegg dagens strømforbruk og identifiser energityvene
Gjennomgå driftstider og temperaturinnstillinger på ventilasjon og oppvarming
Om bygningen har et sentralt driftsstyringsanlegg, sett det til å tids- og behovsstyre varme, ventilasjon og belysning
Oppgrader belysning fra glødepærer og lysrør til LED-belysning
Oppgrader til mer energieffektive ventilasjonsvifter og få til bedre varmegjenvinning

Innlegg av Rune Hardersen, administrerende direktør i GK Norge. Innlegget ble først publisert på tu.no den 21. desember 2022.