Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt DiBK i oppdrag å utarbeide et forslag til en definisjon av nesten nullenergibygg. Som en del av oppdraget vil DiBK vurdere mulighet og hensiktsmessighet av å se energibruk i drift og andre miljøkrav til bygninger i sammenheng.
I mai holdt DiBK dialogmøte om en definisjon av nesten nullenergibygg som skal brukes i det bygningstekniske regelverket.
Modell av definisjonen av nesten nullenergibygg
På dialogmøtet presenterer direktoratet en foreløpig modell av definisjonen av nesten nullenergibygg (nNEB). Modellen som ble presentert var en todelt definisjon med obligatoriske basiskrav og tilleggskrav for ytterligere reduksjon av energibehov og klimagassbelastning for å nå rammen for nNEB. Modellen som DiBK presenterte var en skisse med forslag til prinsipper og formålet var for å få gode innspill fra bransjen tidlig i prosessen men viste et prinsipp med basiskrav og tilleggskrav som også omfatter klimagassutslipp fra produkt og konstruksjonsfasen av bygningen. Dette er en ny måte å se energibruk og klimagassutslipp i forskjellige stadier i bygningens livsløp knyttet til krav i byggereglene.
Utviklingen av energiregler i byggereglene
Siden klimaforliket i 2008 har det vært en politisk målsetting å skjerpe energikravene i byggereglene, minimum hvert femte år mot passivhusstandard innen 2020. Energireglene har vært i konstant utvikling fra det en gang kun var krav til U-verdier og varmetap, til en tiltaksmetode og energirammekrav til oppvarming og ventilasjon i 1987. I 2007 fikk vi nye energirammekrav som omfattet alle byggets energiposter (etter NS 3031) i tillegg til krav til bygningens energiforsyning. Kravet til energiforsyning gikk kort ut på at en gitt andel av varmebehovet skal kunne dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Dette kravet ble fjernet i 2016 og erstattet med krav om mulighet for energifleksibilitet. Parallelt ble både komponentkrav og rammekrav trinnvis skjerpet slik at byggereglene nærmet seg passivhusstandard. I det siste klimaforliket i 2012 har man i tillegg til energikrav også satt mål om å sette krav til klimagassutslipp fra bygninger som også inkluderer produksjon av byggematerialer, transport, konstruksjon og installasjon.
TEK er drivende for produkt- og systemutvikling
Krav i TEK er drivende for utviklingen av stadig bedre produkter og systemløsninger. Det er mange gode eksempler på at krav i byggereglene har medført betydelige forbedringer når det gjelder energieffektivitet, se bare på utviklingen av virkningsgraden på varmegjenvinnere, effektbehov til ventilasjon (SFP), behovsstyring, belysning, U-verdi på vinduer og reduksjonen av luftlekkasjer fra bygninger. Det er helt klart at nye krav i TEK som omfatter miljøkrav til konstruksjons- og installasjonsstadiet til bygninger og de produkter og løsninger som inngår vil i stor grad påvirke vår bransje. VKEs medlemmer er produsenter og entreprenører av inneklimainstallasjoner, kuldeanlegg og leverer energiløsninger med lokal utnyttelse av energi med varmepumper.
Behov for omforente standarder
NS 3031 har vært den nasjonale beregningsstandarden knyttet opp mot TEK siden 1969. Siste versjon av NS 3031 som benyttes for å dokumentere energibehov er fra 2014 og egner seg ikke for å regne på bygninger med lokal energiproduksjon eller eksport av elektrisitet og varme. Med nye krav i energireglene og en helhetlig systemforståelse av hvordan bygninger og installasjoner fungerer sammen i et livsløpsperspektiv er det nødvendig med en omforent beregningsmetoder gjennom standarder. Uten fellers regler for beregning kan hvem som helst regne ut hva som helst. Det fremmer ikke seriøsitet og robusthet i regelverket dersom kravene i byggereglene ikke skal dokumenteres etter standarder.
Dette mener VKE
VKE er positive til at det nå utarbeides en nasjonal definisjon av nesten nullenergibygg (nNEB) og at man samtidig ønsker å ta hensyn til klimagassutslipp fra byggematerialer, sier administrerende direktør i VKE, Thor Lexow. VKE har gitt noen klare anbefalinger til DiBK for det videre arbeidet med nytt forslag til TEK.
- energikravene og definisjonen av nNEB bør ikke inkludere bundet energi og assosiert klimagassutslipp fra materialer fordi det åpner for uheldige teknisk bytte mellom konstruksjonsstadiet og bruksstadiet, samtidig som det mangler omforente og robuste beregningsmetoder
- nNEB bør kun omfatte bruksstadiet der man alternativt benytte reelle energiberegninger over hele bruksstadiet som omfatter bruk, vedlikehold, reparasjon, utskiftning med reelt klima, bruksmønster og levetider
- krav til klimagassutslipp fra byggematerialer kan innføres i TEK under kapittel 9 knyttet til at byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljøet
- varmegjenvinning må være et basiskrav for nNEB for å kunne operere med forsvarlige friskluftmengder på en energieffektiv måte
- minimumskrav til tekniske installasjoner (temperaturvirkningsgrad, SFP, behovsstyring) i tillegg til dagens minimumskrav til U-verdier og luftlekkasje
- energiforsyningskrav som fremmer at termisk energibehov blir dekket av termisk energi og som vil bidra til å frigjøre elektrisitet til formål som kun kan benytte strøm
- tilrettelegg for stor grad av energifleksibilitet i bygninger for å redusere effektbehov
- definer energifleksibilitet til også å omfatte når på døgnet og når på året, og ikke bare mulighet for valg av energibærer
- beregningspunkt må baseres på vektet levert energi
- benytt begrepsapparatet som er etablert gjennom bygningsenergidirektivet og standarder på linje med resten av Europa som definerer nesten nullenergibygg
- nNEB må passe inn i et fremtidig energimerke for bygninger
