552.325 Behovsstyrt ventilasjon (DCV) - Systemløsninger og regulering er det riktige navnet på anvisningen og omhandler forskjellige systemløsninger for behovsstyrt ventilasjon i yrkes- og undervisningsbygninger.
 
Anvisningen beskriver prinsipper og virkemåte for følgende løsninger: konstanttrykkregulering, spjeldoptimalisert regulering, trykkoptimalisert regulering, spjeldoptimalisert regulering med aktive tilluftsventiler.
 
Anvisningen beskriver også virkemåte og arbeidsområde for DCV-spjeld som brukes i behovsstyrte systemer.
 
Med et DCV-system reguleres ventilasjonsluftsmengden automatisk i forhold til et samtidig målt behov på romnivå, påpeker denne nye anvisningen i Byggforskserien.
 
DCV-spjeldet er hovedkomponenten for å regulere luftmengden i et DCV-system. DCV-spjeld betegnes også VAV-spjeld. Et DCV-spjeld kan måle luftmengden, sammenlikne den målte verdien med ønsket verdi og regulere til ønsket luftmengde.
 
DCV-spjeldene regulerer ventilasjonsluftsmengden til rommene basert på verdiene fra CO2- og temperatursensorene i hvert rom. Endret luftmengdebehov i rommet gir endret spjeldstilling, som påvirker statisk trykk i kanalen. En trykksensor i kanalen registrerer denne endringen i statisk trykk. Trykksensoren er vanligvis plassert i en hovedgren i kanalnettet.
 
Trykksensoren er koblet til en regulator i styringsenheten. Regulatoren er programmert til et bestemt trykk (referansetrykk) som ønskes opprettholdt ved trykksensoren.
 
SINTEF Byggforsk understreker gjennom anvisningen at med oppbygning av et anlegg bør trykksensorene plasseres langt ut i hovedkanalen. Det gjør at sensoren måler lavest trykk, noe som igjen betyr at luftmengdevariasjonene gir relativt sett større trykkendringer. Slik vil sensoren best fange opp endringer i trykkfall og regulere viftepådraget riktig. En slik plassering i kombinasjon med riktig innregulering gir minimal økning i energibruk.
 
Dersom trykksensoren plasseres nær vifta, gir det unødvendig energibruk. I tillegg kan det bli en reguleringsteknisk dårlig plassering fordi sensoren ikke fanger opp mindre trykkendringer forårsaket av endret spjeldstilling på romnivå.
 
Det beskrives også at i større anlegg over flere etasjer bør det være sonespjeld på hver gren for å unngå ustabil drift. Sonespjeldene skal stabilisere kanaltrykket innenfor en sone. En typisk sone er én etasje for et anlegg som dekker flere etasjer.
 
De fleste ventilasjonsanlegg dekker enkelte rom med behov for konstante luftmengder. Det er ofte aktuelt med løsninger uten kostbare DCV-spjeld til hvert av disse rommene, og SINTEF Byggforsk anbefaler å samle rom med behov for konstante luftmengder på en egen kanal med felles DCV-spjeld som sikrer konstant luftmengde i kanalen.
 
Man må være klar over at regulering av avtrekksluftsmengde og tilluftsmengde kan ha ulik responstid, det vil si hvor raskt luftmengden endres. Forskjell i responstid kan gi uønskede konsekvenser i rom og soner med relativt lufttett utførelse. Hvis avtrekksluftsmengden endres betydelig raskere enn tilluftsmengden, kan det bli noen minutter med undertrykk når man tar rommet i bruk. Konsekvenser av undertrykket kan være støy på grunn av stor lufthastighet gjennom utettheter (plystrelyder) eller en kort periode hvor det er vanskelig å lukke innadslående dører, kan man lese til slutt i SINTEF Byggforsks rapport om systemløsninger og regulering ved behovsstyrt ventilasjon.
 
Det er SINTEF Byggforsk som har utarbeidet veiledningen, og den ligger til salgs på deres nettsider til en pris av kr. 236,- enkeltvis, eller tilgjengelig gjennom abonnement.

Den reviderte utgaven er Byggforskseriens anvisning 552.325 Behovsstyrt ventilasjon (DCV). Systemløsninger og regulering beskriver ulike systemløsninger for et behovsstyrt anlegg
 
Illustrasjon fra anvisningen: Hovedprinsipper i et behovsstyrt anlegg (DCV). Figuren viser tilluftsdelen i et balansert anlegg. Prinsippet er tilsvarende for avtrekksdelen. Luftmengden i hvert rom reguleres av et DCV-spjeld etter et målt behov fra en sensor i rommet. Aggregatvifta regulerer luftmengden etter signal fra en styringsenhet. Regulering og systemoppbygning er ulik for forskjellige systemløsninger. Her får styringsenheten signal fra en trykkføler (konstanttrykkregulert anlegg).