Olav Rønningen holdt et foredrag under VVS konferansen i Stavanger nylig, og VVSforum fant innholdet såpass interessant at det munnet ut i et intervju med ham i ettertid.

Kruse Smiths forretningsområder er anlegg, bygg, byggfornyelse, bolig og eiendomsutvikling.

- I Kruse Smith jobber vi med miljøproblemstillinger på mange områder. Noen eksempler fra de siste årene er at vi har vært medlem i Norwegian Green Building Council siden oppstarten i 2010 og bidratt i utviklinga av den norske versjonen av BREEAM, sier Olav Rønningen.

- Vi jobber med klimatiltak internt i noe vi kaller «Kruse Smiths klimaplattform». Her kartlegger vi hvilke klimautslipp vår aktivitet forårsaker og innfører tiltak for å prøve å redusere disse, forteller han.

Kruse Smith er med i et nettverk på Sørlandet som heter Klimapartnere hvor selskapet samarbeider med andre virksomheter, både offentlige og private, som også prøver å kutte egne utslipp.

- Og vi er aktive i bransjens felles miljøarbeid. Blant annet så leder vi entreprenørforeningens klima, energi og miljøutvalg.

- Vi har en enorm utfordring med klimaendringene. Tre tall kan være med på å illustrere denne: Den første er 2 grader Celsius global temperaturøkning i forhold til førindustriell tid. Det er dette vi i følge vitenskapen må begrense oss til. Dette er også det politiske målet. Allerede ved 2 grader så blir det konsekvenser i forhold til sjøis i Arktis, forsuring av hav, mer ekstremvær, havnivåstigning som «drukner» øystater osv sier han.

- Så langt har temperaturen økt med ca. 0,8 grader og om vi stopper alle utslipp i morgen så vil temperaturen fortsatt stige ca. 0,8 grader til. Så vi er allerede tre fjerdedeler på vei, fastslår han.

- Det andre tallet er 565 gigatonn. Dette er mengden CO2 vi kan slippe ut frem til 2050 og ha et «rimelig håp» om å begrense oppvarminga til 2 grader Celsius. Rimelig sjans betyr her 80 prosent sannsynlighet. Det vil si litt dårligere odds enn å spille russisk rulett med en seksløper.

- Det tredje tallet er 2795 gigatonn. Dette er mengden karbon som finnes i kjente reserver av kull, olje og gass. Kort fortalt, det vi planlegger å forbruke. Vi har fem ganger så mye kull, olje og gass på bok enn det klimaforskerne sier er forsvarlig å brenne, påpeker Rønningen. 

Han mener at selv om disse reservene fortsatt er i bakken, er de økonomisk sett allerede i bruk. De er bygd inn i aksjekurser, selskapene låner penger mot dem, og de legger grunnlag for statsbudsjetter osv. Og de representerer en verdi på rundt 27 tusen milliarder dollar.

- Men, det finnes muligheter for å kutte utslipp, sier han.

Etterisolering, mer energieffektiv belysning i bygg, mer effektiv oppvarming, ventilasjon og kjøling osv er eksempler på ting som kan gjøres. Dette er tiltak som har de laveste kostnadene per tonn CO2. I andre enden av skalaen finner vi karbonfangst og lagring i ulike varianter.

- Så de tiltakene vi i byggebransjen kan bidra med ser ut til å være de med lavest kostnad per tonn CO2. Vi har med andre ord et sabla bra utgangspunkt for å være med å bidra med løsninger!

Rønningen trekker frem potensialet til å kutte i energiforbruket i byggsektoren på nasjonalt nivå.

- Det totale energiforbruket i byggsektoren ligger på totalt 80 TWh.  Det tilsvarer ca. 40 % av alt stasjonært energiforbruk i Norge. I følge Arnstadutvalget er det mulig å spare 10 TWh energi i bygninger i løpet av en 10-årsperiode – forutsatt at de rette incentivene kommer på plass, sier han.

- 10 TWh tilsvarer energien fra 15 Altakraftverk eller 1560 moderne vindturbiner. Av de 10 TWh energi må minst 8 TWh hentes i eksisterende bygningsmasse.

-Dette er et stort marked. BNL estimerer det til 80 milliarder kroner og 80 000 årsverk, fastslår Rønningen.

-Men det kommer ikke av seg selv, understreker han og mener at det er nødvendig med enkle og ubyråkratiske støtteprogrammer rettet mot eksisterende bygningsmasse. Også økonomiske incentiver som er tilpasset mindre prosjekter og eneboliger.

-En stor del av energiforbruket i byggsektoren går til boliger, hovedsakelig til eneboliger og småhus. Her burde man hatt bedre incentivordninger. I tillegg tror jeg vi i byggebransjen kan bli flinkere til gi gode råd til byggeiere om hvilke praktiske tiltak som kan gjøre deres bygg mer energieffektive, hvilke støtteordninger som finnes og hvordan kostnadene vil være i et livsløpsperspektiv, sier han, og avslutter med følgende hint: 

- Vi kan med fordel være litt mer «frempå»!

Kruse Smith, Norges sjette største entreprenør, har vært i bransjen i snart 80 år, og er eid av familien Leire. Selskapet har nesten 1000 ansatte fordelt på ni kontorer, spredt fra Haugesund i vest til Lillestrøm i øst. Hovedkontoret ligger i Kristiansand og i Stavanger ligger det største regionskontoret. Omsetningen vil i år bli rundt 4 milliarder kroner. Kruse Smith vant Sola kommunes miljøvernpris i 2012 for innsatsen med å gjøre det nye kontor på Kanalsletta i Sola kommune mest mulig miljøvennlig.