Med ny teknologi der vannet ikke kokes under evaporeringen vil luftfuktingen i Stavanger Konserthus representere et nytt steg framover innen luftfuktighet og energi.
En ren nødvendighet
Her i landet er det i første rekke “følsom” industri som treindustri, trykkerier, museer og kulturhus og lignende, samt bygg med spesielle trematerialer tradisjon for å ivareta riktig luftfuktighet med utstyr. I takt med nye kunnskaper om en rekke forhold; som materialer, statisk elektrisitet, helse og smittebiologi har fokus på luftfuktighet tvunget seg fram også ved andre bygg, og da særlig ved konsertlokaler og sykehus.
- Det mest åpenbare behovet har både operasangere og symfoniorkestre med treinstrumenter. Disse stiller i dag klare krav til luftfuktighet for å kunne opptre. Stavanger Konserthus vil da også få et meget avansert system for styring av luftfuktigheten, sier daglig leder Jens Frydenlund ved Ingeniørfirmaet Theodor Qviller AS, som har fått det prestisjetunge oppdraget å sørge for riktig luftfuktighet til det nye konserthuset.
Fuktesystemet benytter ikke tradisjonell koke-fordampningsteknikk for å tilføre fuktighet, men et system basert forstøving gjennom dyser samt fordampning via keramiske elementer. Sammen hygienisering med omvendt osmose og sølv-ionisering kan anlegget tilby den høyeste hygienestandard.
- Det blir det første anlegget av denne type i Norge, forteller Frydenlund.
Mindre energikrevende
Den nye teknologien, som dermed også er svært energisparende, er imidlertid mer vanlig på kontinentet og brukes blant annet i stor grad innen helsektoren.
- Teknologien er blitt utviklet for å redusere energiforbruket og bli uavhengig av strøm som energikilde. Prisen på elektrisitet er langt høyere enn fjernvarme eller gass på kontinentet. Foreløpig har dette ikke slått an så veldig her på berget, men nå ser vi at det er økende fokus på fornybare energikilder, blant annet med utbygging av fjernvarmenettet i norske byer, derfor er vi spent på utviklingen, jeg antar dette kan bli veien videre, sier Frydenlund.
Her i landet har luftfuktighet som sådant tradisjonelt ikke fått så mye oppmerksomhet. På tross av at norsk vinterklima har store utfordringer i forhold til både velvære og bevaring av trematerialer som parkett også videre, har man lært seg å leve med sprukne lepper og vegger.
- Luftfuktere har urettmessig fått skylden for en del soppangrep på bygg, men det handler om situasjoner der fuktighet er utenfor kontroll. Når det gjelder inneklima handler det om noe annet. Det handler om helse, velvære og bedre bevaring av bygg, og ikke minst å slippe tørr hud, sier Jens Frydenlund ved Ingeniørfirmaet Theodor Qviller as.
Stavanger Konserthus skal etter planen åpne i September.
Fakta/Data :
Anlegget består av 3 Dual 2 hybridanlegg. To bygges inn i aggregater på 15.000m3/h og det største går inn i et ventilasjonsaggregat på 45.000m3/h. Det største anlegget kan gi fuktighet fra opptil 200liter i timen. De to mindre kan gi opptil 65 liter i timen.
Nytt steg innen luftfuktighet og energi.
Få bygninger har god styring på luftfuktigheten. Stavanger Konserthus skal gjøre det med fornybar energi.
Denne artikkelen er over 7 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fyller 40 år, men ser bare fremover