Skrevet av Ole Larmerud. Tidligere har mange saker endt opp med forlik mellom partene, men denne gangen ble det satt hardt mot hardt. Dommen var en seier for utbyggere som følger lovverket og et nederlag for dem som bryter det. Prosjektering og utførelse Føringsveiene for vannledningene var sjakter med stigeledninger av kobberrør med forgreninger til egne fordelere for hver leilighet. Fordelerne var ikke plassert i skap, men skrudd fast på en finerplate med tilkomst via en luke. Fra fordelerne var det ført rør-i-rør til tappestedene. Sjaktene med to betongvegger og to lettvegger var prosjektert på ulike steder slik at inspeksjonslukenes plassering var forskjellig fra leilighet til leilighet. Ofte var tilkomsten fra leilighetens stue. Lettveggene i sjaktene var bygd opp av stålstendere med synlige steinullmatter og to lag gips. Stigeledningene var lagt utilgjengelig og uten mulighet for inspeksjon. Vannskadesikkerheten var ivaretatt med automatiske lekkasjestoppere med følerledninger. Det var forutsatt at sjaktenes etasjeskillere skulle være vanntette. Saken fortsetter under bildet: Sjakten likner mer på søppelsjakt enn rørsjakt[/caption] Hvilke mangler ble påvist? De påviste manglene i henhold til Bustadoppføringslova var at de overordnede funksjonsvilkår og krav til forsvarlig utførelse som fremgår av lov og forskrift, ikke var oppfylt. Forutsetningen for en faglig og god leveranse er at den følger Plan- og bygningsloven. Sanitæranlegget skulle vært utført etter TEK 10, men dommen anfører følgende mangler ved sanitæranlegget og føringsveiene:
  • prosjekteringen og utførelsen var ikke i henhold til TEK10
  • manglende vanntett/fuktsikret skap og drenering til sluk
  • manglende tilgjengelighet og merking av rørkursene og ventiler
  • mangelfulle/ikke-fungerende lekkasjevarslere
  • vanninstallasjonene er ikke i samsvar med inngått avtale som sier at det skal leveres et rør-i-rør-system med rørføringer i fordelerskap og med drenering til sluk
  • manglende dokumentasjon
  • sjaktene (føringsveiene) oppfyller ikke kravene i TEK10 (§13 og §15)
Dommen Domsslutningen ble kostbar for utbygger:
  • Utbygger dømmes til å utbedre manglene knyttet til tilkomst, merking, lekkasjevarslere og dokumentasjon på hvor rørene i den enkelte leilighet er ført. Rettingen må finne sted innen fire måneder fra dommens forkynnelse.
  • Utbygger dømmes til å betale til Sameiet prisavslag for mangelen knyttet til manglende vanntette fordelerskap med 40 000 – førtitusen – kroner inkludert merverdiavgift per leilighet (inntil 189 leiligheter) innen 2 – to - uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
  • Utbygger dømmes til å betale Sameiet kr 61125 for kostnader til faglig bistand.
  • Utbygger dømmes til å betale Sameiet saksomkostninger på kr 50.000,- knyttet til de forlikte kravene.
  • Utbygger dømmes til å betale Sameier saksomkostninger på kr 395.697,- knyttet til saken forøvrig
Hva kan bransjen lære av dommen? Hele rettsaken og befaringene ga et bilde av forsømt planlegging og prosjektering, først og fremst fra arkitektens side. Arkitekten legger grunnlaget for føringsveier i sine plantegninger. Som så ofte ellers, ble sjaktene plassert i tilknytning til oppholdsrom med manglende mulighet for tilkomst til rørledningene. Plasseringen og forskriftsbrudd må dermed aksepteres av de prosjekterende og utførende som må gjøre det beste ut av situasjonen. Når «det beste» betyr omgåelse av lovverket, er det på høy tid at alle entreprenører roper et høyt og tydelig stopp. Endelig kom en dom som bør skremme alle som ikke følger forskriftene, også arkitektene og utbyggerne. Dommen er også en tankevekker for rørentreprenører som slurver med utførelsen og setter TEK til side i bestrebelsen på kortsiktig fortjeneste. Dette skader omdømmet for hele bransjen, selv om de aller fleste foretakene er seriøse og gjør en utmerket jobb. Dommen viser at det er et stort behov for en «sjaktnorm» som ble påbegynt for flere år siden, men som ennå ikke er realisert. Til opplysning er dommen anket.