Lave oppvarmingsbehov i passivhus åpner for nye oppvarmingsløsninger. I sin masteroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus har Vegard Aslaksen testet oppvarming via ventilasjon med aktiv tilluftsventil. Denne løsningen er tatt i bruk ved Miljøhuset GK, og Aslaksen bygget like godt opp et 16 m2 rom med de samme løsningene på labben hos Sintef Byggforsk. Væskesløyfer i veggene gjør det mulig å simulere alle relevante utetemperaturer. All nedkjøling ble gjort på én vegg for å simulere yttervegg. Sporgassmålinger er brukt til å beregne ventilasjonseffektivitet i pustesonen. 
– Alle forsøk er gjort i to omganger; med avtrekk nede ved gulvet og i taket som på Miljøhuset GK, opplyste Aslaksen da han presenterte masteroppgava i forrige uke. Temperaturer på alle overflater er målt for å sjekke at forholdene er stabile under forsøket.

Avtrekk påvirker
– Det er fullt mulig å opprettholde et godt inneklima i passivhus ved å bruke ventilasjonen til å dekke oppvarmingsbehovet, fastslår Aslaksen ut fra sine målinger. Som forventet avtar ventilasjonseffektiviteten med økende overtemperatur, og den avhenger av hvor avtrekket er plassert. Avtrekk ved gulv gir best effektivitet for lave luftmengder og stor overtemperatur.
¬– Men hvis vi bruker luftmengder som i TEK10, er ikke plasseringen så viktig. Med utetemperatur på -22 °C, er det mulig å opprettholde god ventilasjonseffektivitet i pustesonen, opplyser Aslaksen. Målinger er gjort ved forskjellige oppvarmingsbehov, og forskjellige luftmengder med overtemperaturer som dekker behovet.

Inntil 5 °C overtemperatur
Oppvarmingsbehovet er beregnet ut fra varmetapstall og internlaster i Sintef Prosjektrapport 42.
– Ved utetemperatur på – 22 °C og luftmengder som i teknisk forskrift, er overtemperatur på 5°C nok til å dekke oppvarmingsbehovet, opplyser Aslaksen. Maks tilluftsmengde på 50 liter ved samme utetemperatur krever 2°C overtemperatur. Oppvarmingsbehovet oppstår ved utemperatur på ca - 8°C.
– Dette viser at passivhus ikke har behov for store overtemperaturer, poengterer Aslaksen. Han har dykket ned i værdata for Blindern i Oslo fra de siste ti årene. I gjennomsnitt lå temperaturen under -8 °C 29 dager per år.
– Hvis vi ser på dager med utetemperatur på -20 °C, er vi nede i 0,2 dager per år. Og disse temperaturene vil ikke nødvendigvis ikke opptre i arbeidstida. Dataene viser at de store overtemperaturene sjelden vil bli brukt, sier Aslaksen. Oppgaven hans er en del av forskningsprosjektet Forklima, som undersøker om det er mulig å forenkle oppvarmingssystemer og opprettholde godt inneklima.

Andre forutsetninger nå
– Det er interessant å se hvor lite overtemperatur man trenger i passivhus og hvor få dager i året det gjelder, mener Mads Mysen, professor II ved Høgskolen i Oslo og Akershus og veileder for Aslaksen. Å bruke overtemperert luft til å dekke varmebehovet har vært prøvd før – for eksempel på åttitallet.
– Den gang var isolasjonsstandarden mye dårligere, påpeker Mysen. Det krevde høyere overtemperatur og større luftmengder, noe som ga dårlig termisk komfort. Disse problemene oppstår ikke i godt isolerte bygninger.
– Når vi gjør det nå, er forutsetningene annerledes, understreker Mysen.

Reduserer konfliktpotensialet
Behovsstyring er en annen vesentlig forskjell fra åttitallets løsninger.
– Vi kan dekke varmebehovet ved å justere enten temperaturforskjellen eller luftmengden, påpeker Mysen. Store temperaturforskjeller kan gi konflikter fordi noen rom har oppvarmingsbehov, mens andre ikke har det – for eksempel møterom eller andre arealer med mange mennesker.
– Ved å regulere på luftmengden, kan du klare deg med en liten overtemperatur. Da reduserer du potensialet for konflikt mye, mener Mysen. Han er skeptisk til å velge systemløsning ut fra idealistiske mål.
– Målingene viser veldig liten forskjell i luftkvalitet om lufta er overtempert eller ikke - selv på de kaldeste dagene. Og de opptrer veldig sjelden, sier Mysen.