Tveita Borettslag er en av landets største borettslag med hele 819 leiligheter fordelt på tre blokker. Etter flere år med store energikostnader valgte borettslaget å engasjere konsulent og starte opp et ENØK-prosjekt med hensikt å lokalisere tiltak for å redusere energibruken. Det ble fremmet flere forslag til tiltak og fremlagt et mål om en reduksjon av innkjøpt energi på omtrent 40 prosent.
Borettslaget kjøpte på det meste hele 13 millioner kilowatt timer i året til oppvarming, varmt tappevann og elektrisk kraft til fellesfunksjoner. Blokkene hadde et typisk sekstitalls varmeanlegg med radiatorer beregnet på 80/60 temperaturer levert fra en egen varmesentral med oljefyring og en el-kjel. Målinger viste at årsvirkningsgraden for varmesentralen var nede i 65 prosent og det ble i den kaldeste årstiden fyrt med hele 95 grader for å sikre varme over radiatorene.
Det var flere deler i varmeanlegget som ikke var modernisert siden dette ble installert i 1966 og det var store driftsproblemer som medførte driftsavbrudd og dyrt vedlikehold. Det ble også fyrt så mye at beboerne måtte lufte ut for å holde temperaturen nede, sier Ole Morten Øversjøen, daglig leder i Tveita Borettslag.
Saken fortsetter under bildet:
Fem varmepumper i hver blokk leverer 570 kilowatt til oppvarming, og 100 kilowatt til tappevann.[/caption]
Norges første større CO2 -varmepumpe
Ett av tiltakene for å redusere energibruken var å gjenvinne energien fra avtrekksventilasjonen. To avtrekkstårn i hver blokk blåste den varme luften rett over tak, noe som gav et stort potensial for gjenvinning til bruk for energi til varmepumper. Det ble derfor etabler gjenvinning av avkastluften og montert verdens største CO2-varmepumpe for produksjon av tappevann i 2010.
På den tiden var det bare CO2-varmepumpe som kunne heve temperaturen slik at det kunne brukes til varmt tappevann, og vi var de første i Norge som brukte denne løsningen. Anlegget med CO2- varmepumper med akkumuleringstanker for varmtvannet, hadde store problemer og det første året fungerte dette ikke i det hele tatt, sier Øversjøen.
Årsaken til problemene var en konsulent som ikke kunne se helheten i systemet og at vi har en sirkulasjonsledning på 1000 meter i hver blokk som det ikke var tatt høyde for. Når varmepumpene hadde akkumulert nok energi i tankene i løpet av natten skrudde de seg av, men sirkulasjonsledning gikk fortsatt for å sikre varmt vann raskt til beboerne. Vannet ble sirkulert rundt uten tilført energi, noe som resulterte i at vannet i rørene kun hadde 30 grader om morgenen. Med tusen meter varmtvannsrør måtte enkelte beboere tappe varmtvann i en halv time før de kunne dusje. Vi satte derfor inn to akkumuleringstanker med elektrokolber som varmer sirkulasjonsledningen før den går tilbake i systemet, og etter dette har det fungert bra, sier han.
Saken fortsetter under bildet:
Den gamle enegisentralen i borettslaget.[/caption]
Inkompetent rådgiver
Øversjøen forteller om en inkompetent konsulent som skapte store problemer og ekstra kostnader i prosjektet.
Det første problemet oppstod når varmepumpene skulle installeres og ingen viste at disse benyttet 400 Volt, noe som resulterte i økte kostnader på over 1,1 millioner kroner i etablering av ny 400 Volt infrastruktur. Når det så ble installert trafoer til 400 Volt, ble det gjort for dårlig kapasitetsberegning som resultert i at vi ikke hadde trafoer som kunne dekke de neste varmepumpene som skulle etableres for oppvarming. Igjen resulterte dette i merkostnader opp mot en million kroner, sier han.
Rådgiveren klarte heller ikke å se helheten av systemet og hvordan de forskjellige komponentene fungerte sammen og derav påvirket hverandre. I tillegg var det gjort for dårlig utredning av hvor mye energi det var tilgjengelig fra avtrekksluften.
Rådgiveren anbefalte å nedskalere en oljekjel ved å plombere rør på innsiden og montere ny og mindre brenner for å spare penger, noe som ga masse problemer. En helt ny brenner på et gammelt styringssystem fra åttitallet fungerer dårlig. Det var masse slike ting som skapte problemer, sier han.
Fase to var å sette inn varmepumpe for konvensjonell oppvarming. Det var tenkt å bruke radiatorene som eksisterte, men varmepumpene kunne kun produsere varme opp til 60 grader, noe som ville by på store utfordringer på et varmeanlegg som krever 80 grader. Varmepumpene ville dermed stått ubrukt i de årstidene det ville vært mest behov for varme. Det var gjort mange store feil i prosjekteringen på grunn av manglende kompetanse, sier Øversjøen.
Nedskalerte varmesentralen
I 2011 avsluttet borettslaget kontrakten med konsulenten og gikk over til en ny rådgiver.
Vi fant raskt ut hva som var feil med tappevannssystemet og gjorde endringer slik at det fungerte. Neste fase med etablering av varmepumper til oppvarming ble initiert. Vi gjorde dette grundig og bygde om hele anlegget til et lavtemperaturanlegg på 55/45. Lokale varmesentraler ble etablert i hver blokk slik at varmen kunne produseres og distribueres lokalt, sier han.
Hovedvarmesentralen var tidligere kilden til all varmedistribusjon og hadde et potensiale på 10.8 Megawatt i produksjonskapasitet, som var mye mer enn hva de trengte. De endret derfor funksjon for hovedvarmesentralen til en varmesentral som skal besørge back-up og spisslast, bygde den om og nedskalerte den til 3.6 Megawatt.
Vi valgte å beholde den ene elektrokjelen og erstattet tre store oljekjeler på 3.2 Megawatt med to nye kondenserende oljekjeler og satte inn brennere som var forberedt for biooljefyring. Varmepumper vil alltid stoppe og da må man ha backup. Dette var heller ikke gjort av den forrige rådgiveren og når de stoppet hadde man ikke varmtvann, noe som kan oppleves som kritisk, sier Øversjøen.
Byttet ut 2600 radiatorer
Borettslaget satte inn konvensjonelle varmepumper i 2012 og erstattet 2600 gamle radiatorer med nye konvektorer beregnet på 55/45-anlegget.
Da fikk vi utnyttet varmepumpene maksimalt og kan nå kjøre helt opp til 60 grader dersom det er behov. Vi satte inn en stor varmepumpe til oppvarming i hver blokk på omtrent 300 kilowatt. Da hadde vi en tappevannsvarmepumpe og en konvensjonell varmepumpe i hver lokale varmesentral i blokkene, sier han.
Saken fortsetter under bildet:
Den nye varmesentalen i borettslaget..[/caption]
Resultater etter noen års drift viste at vi ikke hentet mer enn maksimalt 60 prosent av den tilgjengelige energien fra avtrekksluften. Det ble derfor i 2015 søkt om støtte til utredning av nye energitiltak fra ENOVA og denne utredningen viste at det ville være mulig å redusere innkjøpt energi med ytterligere 26 prosent, sier han
Det ble søkt om støtte fra ENOVA til nye ENØK-tiltak, noe som resulterte i hele 2,2 millioner i nye tilskudd. For å utnytte de kapasiteter som fantes ble det besluttet å bygg om avtrekksaggregatene og sette inn større gjenvinningsbatterier.
Vi prosjekterte opp nye 270 kilowatt i gjenvinning som kunne brukes til oppvarming og det ble satt inn tre nye varmepumper i hver blokk på 90 kilowatt hver. Nå har vi 570 kilowatt til oppvarming og 100 kilowatt til tappevann fra fem varmepumper i hver blokk som går hele tiden, sier han.
Krever kompetanse og god prosjektering
Borettslaget har klart å redusere innkjøpt energi med nesten 70 prosent fra utgangspunktet på 13 millioner kilowatt, noe som må sies å være formidabelt.
Dette er et stort anlegg som krever kontinuerlig oppfølging. Om deler av anlegget svikter er det 273 leiligheter som potensielt ikke får varmtvann eller varme. Skjer dette på vinteren kan dette fort bli kritisk for mange mennesker. Vi har derfor etablert egen vaktordning og har oversikt på driften hele tiden via gode styringssystemer, sier han.
Når vi ser tilbake på prosjektet og erfaringene ser man hvor viktig det er med riktig kompetanse og god prosjekteringen fra begynnelsen. Da slipper man store ekstrakostnader og får et anlegg som virker optimalt med gode energiresultater, avslutter Øversjøen.
Borettslaget kjøpte på det meste hele 13 millioner kilowatt timer i året til oppvarming, varmt tappevann og elektrisk kraft til fellesfunksjoner. Blokkene hadde et typisk sekstitalls varmeanlegg med radiatorer beregnet på 80/60 temperaturer levert fra en egen varmesentral med oljefyring og en el-kjel. Målinger viste at årsvirkningsgraden for varmesentralen var nede i 65 prosent og det ble i den kaldeste årstiden fyrt med hele 95 grader for å sikre varme over radiatorene.
Det var flere deler i varmeanlegget som ikke var modernisert siden dette ble installert i 1966 og det var store driftsproblemer som medførte driftsavbrudd og dyrt vedlikehold. Det ble også fyrt så mye at beboerne måtte lufte ut for å holde temperaturen nede, sier Ole Morten Øversjøen, daglig leder i Tveita Borettslag.
Saken fortsetter under bildet:
Fem varmepumper i hver blokk leverer 570 kilowatt til oppvarming, og 100 kilowatt til tappevann.[/caption]Norges første større CO2 -varmepumpe
Ett av tiltakene for å redusere energibruken var å gjenvinne energien fra avtrekksventilasjonen. To avtrekkstårn i hver blokk blåste den varme luften rett over tak, noe som gav et stort potensial for gjenvinning til bruk for energi til varmepumper. Det ble derfor etabler gjenvinning av avkastluften og montert verdens største CO2-varmepumpe for produksjon av tappevann i 2010.
På den tiden var det bare CO2-varmepumpe som kunne heve temperaturen slik at det kunne brukes til varmt tappevann, og vi var de første i Norge som brukte denne løsningen. Anlegget med CO2- varmepumper med akkumuleringstanker for varmtvannet, hadde store problemer og det første året fungerte dette ikke i det hele tatt, sier Øversjøen.
Årsaken til problemene var en konsulent som ikke kunne se helheten i systemet og at vi har en sirkulasjonsledning på 1000 meter i hver blokk som det ikke var tatt høyde for. Når varmepumpene hadde akkumulert nok energi i tankene i løpet av natten skrudde de seg av, men sirkulasjonsledning gikk fortsatt for å sikre varmt vann raskt til beboerne. Vannet ble sirkulert rundt uten tilført energi, noe som resulterte i at vannet i rørene kun hadde 30 grader om morgenen. Med tusen meter varmtvannsrør måtte enkelte beboere tappe varmtvann i en halv time før de kunne dusje. Vi satte derfor inn to akkumuleringstanker med elektrokolber som varmer sirkulasjonsledningen før den går tilbake i systemet, og etter dette har det fungert bra, sier han.
Saken fortsetter under bildet:
Den gamle enegisentralen i borettslaget.[/caption]Inkompetent rådgiver
Øversjøen forteller om en inkompetent konsulent som skapte store problemer og ekstra kostnader i prosjektet.
Det første problemet oppstod når varmepumpene skulle installeres og ingen viste at disse benyttet 400 Volt, noe som resulterte i økte kostnader på over 1,1 millioner kroner i etablering av ny 400 Volt infrastruktur. Når det så ble installert trafoer til 400 Volt, ble det gjort for dårlig kapasitetsberegning som resultert i at vi ikke hadde trafoer som kunne dekke de neste varmepumpene som skulle etableres for oppvarming. Igjen resulterte dette i merkostnader opp mot en million kroner, sier han.
Rådgiveren klarte heller ikke å se helheten av systemet og hvordan de forskjellige komponentene fungerte sammen og derav påvirket hverandre. I tillegg var det gjort for dårlig utredning av hvor mye energi det var tilgjengelig fra avtrekksluften.
Rådgiveren anbefalte å nedskalere en oljekjel ved å plombere rør på innsiden og montere ny og mindre brenner for å spare penger, noe som ga masse problemer. En helt ny brenner på et gammelt styringssystem fra åttitallet fungerer dårlig. Det var masse slike ting som skapte problemer, sier han.
Fase to var å sette inn varmepumpe for konvensjonell oppvarming. Det var tenkt å bruke radiatorene som eksisterte, men varmepumpene kunne kun produsere varme opp til 60 grader, noe som ville by på store utfordringer på et varmeanlegg som krever 80 grader. Varmepumpene ville dermed stått ubrukt i de årstidene det ville vært mest behov for varme. Det var gjort mange store feil i prosjekteringen på grunn av manglende kompetanse, sier Øversjøen.
Nedskalerte varmesentralen
I 2011 avsluttet borettslaget kontrakten med konsulenten og gikk over til en ny rådgiver.
Vi fant raskt ut hva som var feil med tappevannssystemet og gjorde endringer slik at det fungerte. Neste fase med etablering av varmepumper til oppvarming ble initiert. Vi gjorde dette grundig og bygde om hele anlegget til et lavtemperaturanlegg på 55/45. Lokale varmesentraler ble etablert i hver blokk slik at varmen kunne produseres og distribueres lokalt, sier han.
Hovedvarmesentralen var tidligere kilden til all varmedistribusjon og hadde et potensiale på 10.8 Megawatt i produksjonskapasitet, som var mye mer enn hva de trengte. De endret derfor funksjon for hovedvarmesentralen til en varmesentral som skal besørge back-up og spisslast, bygde den om og nedskalerte den til 3.6 Megawatt.
Vi valgte å beholde den ene elektrokjelen og erstattet tre store oljekjeler på 3.2 Megawatt med to nye kondenserende oljekjeler og satte inn brennere som var forberedt for biooljefyring. Varmepumper vil alltid stoppe og da må man ha backup. Dette var heller ikke gjort av den forrige rådgiveren og når de stoppet hadde man ikke varmtvann, noe som kan oppleves som kritisk, sier Øversjøen.
Byttet ut 2600 radiatorer
Borettslaget satte inn konvensjonelle varmepumper i 2012 og erstattet 2600 gamle radiatorer med nye konvektorer beregnet på 55/45-anlegget.
Da fikk vi utnyttet varmepumpene maksimalt og kan nå kjøre helt opp til 60 grader dersom det er behov. Vi satte inn en stor varmepumpe til oppvarming i hver blokk på omtrent 300 kilowatt. Da hadde vi en tappevannsvarmepumpe og en konvensjonell varmepumpe i hver lokale varmesentral i blokkene, sier han.
Saken fortsetter under bildet:
Den nye varmesentalen i borettslaget..[/caption] Resultater etter noen års drift viste at vi ikke hentet mer enn maksimalt 60 prosent av den tilgjengelige energien fra avtrekksluften. Det ble derfor i 2015 søkt om støtte til utredning av nye energitiltak fra ENOVA og denne utredningen viste at det ville være mulig å redusere innkjøpt energi med ytterligere 26 prosent, sier han
Det ble søkt om støtte fra ENOVA til nye ENØK-tiltak, noe som resulterte i hele 2,2 millioner i nye tilskudd. For å utnytte de kapasiteter som fantes ble det besluttet å bygg om avtrekksaggregatene og sette inn større gjenvinningsbatterier.
Vi prosjekterte opp nye 270 kilowatt i gjenvinning som kunne brukes til oppvarming og det ble satt inn tre nye varmepumper i hver blokk på 90 kilowatt hver. Nå har vi 570 kilowatt til oppvarming og 100 kilowatt til tappevann fra fem varmepumper i hver blokk som går hele tiden, sier han.
Krever kompetanse og god prosjektering
Borettslaget har klart å redusere innkjøpt energi med nesten 70 prosent fra utgangspunktet på 13 millioner kilowatt, noe som må sies å være formidabelt.
Dette er et stort anlegg som krever kontinuerlig oppfølging. Om deler av anlegget svikter er det 273 leiligheter som potensielt ikke får varmtvann eller varme. Skjer dette på vinteren kan dette fort bli kritisk for mange mennesker. Vi har derfor etablert egen vaktordning og har oversikt på driften hele tiden via gode styringssystemer, sier han.
Når vi ser tilbake på prosjektet og erfaringene ser man hvor viktig det er med riktig kompetanse og god prosjekteringen fra begynnelsen. Da slipper man store ekstrakostnader og får et anlegg som virker optimalt med gode energiresultater, avslutter Øversjøen.
