Tidligere i år leverte Kristin Nørstebø masteroppgave på NTNU i samarbeid med Agder Energi Varme (AEV). I oppgaven evaluerte hun en ny trerørsløsning for vannbåren varme i leilighetsbygg og konkluderer med at løsningen gir redusert varmetap og pumpearbeid, mindre plassbruk, lavere returtemperatur og reduserte investeringskostnader.
Jeg skulle flytte til Kristiansand og oppsøkte Agder Energi Varme for å høre om de hadde forslag til spennende tema jeg kunne skrive masteroppgave om. Siden selskapet var i ferd med igangsetting av nye bygg med en ny type tappevannsløsning fikk jeg muligheten til å innhente data og evaluere hvordan løsningen fungerte i praksis, sier Nørstebø. Ved siden av å være profesjonell håndballspiller jobber hun i dag som rådgiver for konsulentselskapet Norsk Energi i Bergen.
Nørstebø forteller om en bratt læringskurve fra skolebenken til byggeplassen.
Saken fortsetter under illustrasjonen:
Illustrasjon[/caption]
Fra første dag fikk jeg egen kontorplass mellom daværende administrerende direktør, Torstein Melhus, og teknisk sjef og masterveileder, Rolf Julin. Alle de ansatte i AEV fortjener skryt for å ha vært imøtekommende og behjelpelige. Læringskurven fra skolebøkene til praksis var bratt, og det var avgjørende å kunne henvende meg direkte til fagpersoner, sier hun.
Stor interesse for løsningen
Nørstebø forteller om stor interesse for løsningen hun var med på å evaluere.
Interessen for løsningen har vært stor og er fremdeles økende. Det virker som om bransjen sulter etter nye og bedre løsninger for vannbåren varme. Jeg var ikke med på selve utviklingen av løsningen, men har evaluert prosessen grundig underveis. Konklusjonen er at den nye tappevannsløsningen har mange fordeler sammenlignet med tradisjonelle femrørs-systemer, sier hun.
I oppgaven dokumenterte Nørstebø at løsningen gir reduserte investeringskostnader i tillegg til flere andre fordeler.
Saken fortsetter under illutrasjonen:
Illustrasjon viser distribusjonen av tappevannet i bygget.[/caption]
Gjennom å redusere antallet rør i bygget går investeringskostnaden ned og frigjør plass til andre formål. For å holde 60 prosent-kravet i TEK til energifleksibilitet må alle store bygg ha sentral oppvarming av tappevannet og konstant varmtvannssirkulasjon. Den nye tappevannsløsningen utnytter denne energien på en effektiv og rimelig måte, sier Nørstebø og tilføyer:
Med denne løsningen sirkuleres det mindre vann, pumpearbeidet blir mindre og varmetapet reduseres. I tillegg gir den også økt forutsigbarhet og jevn regulering gjennom hele året. Også utførende rørleggere som monterte løsningen forteller om enklere montering og raskere igangsetting.
Egner seg spesielt godt til fjernvarme
Nørstebø forteller at overgangen til en trerørsløsning har vist seg å være spesielt gunstig for fjernvarmeleverandører.
I kundesentralen trenger man nå bare en varmeveksler til fjernvarmetilkoblingen, noe som gir mindre komponenter og et mindre anlegg. Måledata gir en gjennomsnittlig returtemperatur på primærsiden gjennom et helt år på 34,5° C, med en variasjon mellom 18° C og 40° C, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig ?T = 60 K. Sammenlignet med andre vannbårne løsninger er denne returtemperaturen lav og bygget greier å utnytte en større del av energien de mottar fra fjernvarmeleverandøren, sier hun.
I tillegg er den lave returtemperaturen gunstig for fjernvarmeleverandører, fordi det gir bedre utnyttelse og lavere driftskostnader i fjernvarmenettet, samt bedre utnyttelse av spillvarme, sier hun.
Mye å hente på tverrfaglig samarbeid
Nørstebø forteller at den nye tappevannsløsningen er resultatet av et godt samarbeid mellom fjernvarmeleverandører, rørleggere og produsenten av vekslerskapet, LK-systems.
Min erfaring er at bransjen har en del å hente på tverrfaglig samarbeid. For meg som nyutdannet virker det som om byggebransjen har en innarbeidet holdning om at vannbåren varme er unødvendig, dyrt, og at det fungerer dårlig. Det virker som om de ulike fagene verner om eget produkt fremfor å pushe utvikling og innovasjon, sier hun.
Det har derfor vært gøy å erfare at den nye tappevannsløsningen har greid å endre litt på dette. I Kristiansand har det nå blitt en mer positiv holdning til vannbåren varme og fjernvarme og det jobbes det på tvers av fagene for å optimalisere de tekniske anleggene i byggene, sier hun.
Fokus på legionellabekjempelse
Hun forteller at det har vært mange spørsmål vedrørende legionella ved bruk av den nye tappevannsløsningen.
Det er gjort flere tiltak for å sikre mot legionella. Løsningen bruker blant annet en oppholdstank hvor alt vann som skal ut i bygget holdes på 65 ° C i over 2 min før det distribueres ut til tappepunktene, i tillegg til tilbakeslagsventiler i alle skap. Under arbeidet med masteroppgaven har jeg tatt vannprøver fra byggene i drift og ingen av vannprøvene viste spor av legionellabakterien, sier hun.
En større utfordring ved innføring av nye og innovative løsninger er teknisk forståelse og tverrfaglig kompetanse. Det er nemlig viktig å unngå feil montasje eller feilprosjektering som gjør anlegget mindre effektivt, noe som igjen går ut over beboerne, sier Nørstebø.
Gir store besparelser
Hun viser til nøkkeltall fra masteroppgaven som dokumenterer en halvering av vannmengde og pumpearbeid ved dimensjonerende utetemperatur, i tillegg til 30 prosent redusert varmetap i sekundærnettet.
Investeringskostnaden for sekundærnettet er halvert, noe som gjør at merkostnad for en fullverdig energifleksibel oppvarmingsløsning er marginal. Tappevannsløsningen gir også andre fordeler fordi varmekursen i hver leilighet er uavhengige av hverandre. Det gjør det enklere å tilpasse individuelle behov og det gir økt driftssikkerhet fordi en feil i en leilighet ikke vil påvirke resten av bygget. Tappevannsløsningen legger også til rette for individuell fakturering av forbruk basert på måling av vannmengder. Totalt sett er løsningen er fordel for alle parter, avslutter Nørstebø.
Kristin Nørstebø spiller håndball på toppnivå i Tertnes tillegg til jobben som rådgiver i Norsk Energi.[/caption]
Jeg skulle flytte til Kristiansand og oppsøkte Agder Energi Varme for å høre om de hadde forslag til spennende tema jeg kunne skrive masteroppgave om. Siden selskapet var i ferd med igangsetting av nye bygg med en ny type tappevannsløsning fikk jeg muligheten til å innhente data og evaluere hvordan løsningen fungerte i praksis, sier Nørstebø. Ved siden av å være profesjonell håndballspiller jobber hun i dag som rådgiver for konsulentselskapet Norsk Energi i Bergen.
Nørstebø forteller om en bratt læringskurve fra skolebenken til byggeplassen.
Saken fortsetter under illustrasjonen:
Illustrasjon[/caption] Fra første dag fikk jeg egen kontorplass mellom daværende administrerende direktør, Torstein Melhus, og teknisk sjef og masterveileder, Rolf Julin. Alle de ansatte i AEV fortjener skryt for å ha vært imøtekommende og behjelpelige. Læringskurven fra skolebøkene til praksis var bratt, og det var avgjørende å kunne henvende meg direkte til fagpersoner, sier hun.
Stor interesse for løsningen
Nørstebø forteller om stor interesse for løsningen hun var med på å evaluere.
Interessen for løsningen har vært stor og er fremdeles økende. Det virker som om bransjen sulter etter nye og bedre løsninger for vannbåren varme. Jeg var ikke med på selve utviklingen av løsningen, men har evaluert prosessen grundig underveis. Konklusjonen er at den nye tappevannsløsningen har mange fordeler sammenlignet med tradisjonelle femrørs-systemer, sier hun.
I oppgaven dokumenterte Nørstebø at løsningen gir reduserte investeringskostnader i tillegg til flere andre fordeler.
Saken fortsetter under illutrasjonen:
Illustrasjon viser distribusjonen av tappevannet i bygget.[/caption] Gjennom å redusere antallet rør i bygget går investeringskostnaden ned og frigjør plass til andre formål. For å holde 60 prosent-kravet i TEK til energifleksibilitet må alle store bygg ha sentral oppvarming av tappevannet og konstant varmtvannssirkulasjon. Den nye tappevannsløsningen utnytter denne energien på en effektiv og rimelig måte, sier Nørstebø og tilføyer:
Med denne løsningen sirkuleres det mindre vann, pumpearbeidet blir mindre og varmetapet reduseres. I tillegg gir den også økt forutsigbarhet og jevn regulering gjennom hele året. Også utførende rørleggere som monterte løsningen forteller om enklere montering og raskere igangsetting.
Egner seg spesielt godt til fjernvarme
Nørstebø forteller at overgangen til en trerørsløsning har vist seg å være spesielt gunstig for fjernvarmeleverandører.
I kundesentralen trenger man nå bare en varmeveksler til fjernvarmetilkoblingen, noe som gir mindre komponenter og et mindre anlegg. Måledata gir en gjennomsnittlig returtemperatur på primærsiden gjennom et helt år på 34,5° C, med en variasjon mellom 18° C og 40° C, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig ?T = 60 K. Sammenlignet med andre vannbårne løsninger er denne returtemperaturen lav og bygget greier å utnytte en større del av energien de mottar fra fjernvarmeleverandøren, sier hun.
I tillegg er den lave returtemperaturen gunstig for fjernvarmeleverandører, fordi det gir bedre utnyttelse og lavere driftskostnader i fjernvarmenettet, samt bedre utnyttelse av spillvarme, sier hun.
Mye å hente på tverrfaglig samarbeid
Nørstebø forteller at den nye tappevannsløsningen er resultatet av et godt samarbeid mellom fjernvarmeleverandører, rørleggere og produsenten av vekslerskapet, LK-systems.
Min erfaring er at bransjen har en del å hente på tverrfaglig samarbeid. For meg som nyutdannet virker det som om byggebransjen har en innarbeidet holdning om at vannbåren varme er unødvendig, dyrt, og at det fungerer dårlig. Det virker som om de ulike fagene verner om eget produkt fremfor å pushe utvikling og innovasjon, sier hun.
Det har derfor vært gøy å erfare at den nye tappevannsløsningen har greid å endre litt på dette. I Kristiansand har det nå blitt en mer positiv holdning til vannbåren varme og fjernvarme og det jobbes det på tvers av fagene for å optimalisere de tekniske anleggene i byggene, sier hun.
Fokus på legionellabekjempelse
Hun forteller at det har vært mange spørsmål vedrørende legionella ved bruk av den nye tappevannsløsningen.
Det er gjort flere tiltak for å sikre mot legionella. Løsningen bruker blant annet en oppholdstank hvor alt vann som skal ut i bygget holdes på 65 ° C i over 2 min før det distribueres ut til tappepunktene, i tillegg til tilbakeslagsventiler i alle skap. Under arbeidet med masteroppgaven har jeg tatt vannprøver fra byggene i drift og ingen av vannprøvene viste spor av legionellabakterien, sier hun.
En større utfordring ved innføring av nye og innovative løsninger er teknisk forståelse og tverrfaglig kompetanse. Det er nemlig viktig å unngå feil montasje eller feilprosjektering som gjør anlegget mindre effektivt, noe som igjen går ut over beboerne, sier Nørstebø.
Gir store besparelser
Hun viser til nøkkeltall fra masteroppgaven som dokumenterer en halvering av vannmengde og pumpearbeid ved dimensjonerende utetemperatur, i tillegg til 30 prosent redusert varmetap i sekundærnettet.
Investeringskostnaden for sekundærnettet er halvert, noe som gjør at merkostnad for en fullverdig energifleksibel oppvarmingsløsning er marginal. Tappevannsløsningen gir også andre fordeler fordi varmekursen i hver leilighet er uavhengige av hverandre. Det gjør det enklere å tilpasse individuelle behov og det gir økt driftssikkerhet fordi en feil i en leilighet ikke vil påvirke resten av bygget. Tappevannsløsningen legger også til rette for individuell fakturering av forbruk basert på måling av vannmengder. Totalt sett er løsningen er fordel for alle parter, avslutter Nørstebø.
Kristin Nørstebø spiller håndball på toppnivå i Tertnes tillegg til jobben som rådgiver i Norsk Energi.[/caption]
