Hvordan kan vi utnytte all den energien solstrømanleggene på våre skolebygg produserer? Det var spørsmålet Undervisningsbygg stilte seg. De utlyste derfor en innovasjonskonkurranse, hvor Sweco denne uken gikk av med førstepremien.
Undervisningsbygg ønsker å dekke takene på Oslo-skolene med solceller. Men på de store skolebyggene er det plass til produksjon av mer solstrøm enn de får lov til å levere ut på nettet. De inviterte derfor til en konkurranse for å finne smarte løsninger for lagring og utnytting av solstrømmen ved skolene. Det kom inn hele ti konkrete forslag, og Sweco sitt gikk helt til topps.
Dette var utrolig gøy! sier Eirik Hordnes, energi- og miljørådgiver i Sweco. Det er veldig spennende at Undervisningsbygg tør å utlyse en litt annen type konkurranse, hvor vi virkelig får tenke kreativt. I tillegg handlet denne konkurransen om å finne det som på mange måter er energibransjens hellige gral: hvordan man kan utnytte solenergien best mulig. Det er veldig gøy at vi traff så godt med vårt forslag, sier han. På delt andreplass i konkurransen kom Incube AS og ÅF Engineering.
Økonomisk gevinst
Konkurransens kriterier var blant annet av forslagene måtte være økonomisk lønnsomme over tid, praktisk gjennomførbare og skalerbare.
Hovedelementene i løsningen vår er solcellene, batterier og hurtiglading, som alle er utprøvd teknologi. Det som er unikt er kombinasjon og dimensjonering, sier Eirik til Teknisk Ukeblad. Tanken er at skolene skal kunne tjene penger på å selge solstrøm til hurtiglading.
Forslaget går ut på at skolene skal dimensjonere en batteribank av gamle elbilbatterier etter den mest solfylte dagen, slik at all produksjon kan gå inn i batteriet. Løsningen er fullt ut skalerbar, og batteriets størrelse bestemmer igjen hvor mange hurtigladestasjoner de kan opprette.
All strømmen som fylles her skal man da selge gjennom hurtiglading for elbiler, sier Eirik til avisen.
Forslaget legger til grunn en pris på to kroner per kilowattime, slik at løsningen skal være konkurransedyktig. Alternativet, å selge strømmen på nettet, vil gi i underkant av 40 øre per kilowattime.
Bidrag til elektrifisering
Systemet vil også utnytte kunstig intelligens og maskinlæring, forteller Hordnes. Det vil blant annet sikre maksimering av egenforbruket av solstrøm, og at man kan bestille strøm på natten basert på estimater om produksjon neste dag.
Ved å bruke all den potensielle solstrømmen til hurtiglading i stedet for egenforbruk kan en skole tjene mellom 400 000 og 800 000 kroner i året på salg av solstrøm, ifølge deres estimater. Avhengig av størrelsen på solcelleanlegget og batteripakken ser Eirik for seg mellom fire og åtte ladestasjoner, som igjen vil kunne gi mellom 60 og 120 fulladinger hver dag året gjennom.
Denne løsningen vil både kunne bidra til bedre utnyttelse av takarealet skolene har, skolene vil kunne tjene på det økonomisk, samtidig som det vil kunne bidra til elektrifiseringen av transportsektoren, sier Eirik.
Undervisningsbygg i Oslo har 1,5 millioner m2 med skolebygg. Miljørådgiver i Undervisningsbygg, Bodil Motzke, sier til TU at de nå vil vurdere å bruke Swecos konsept på Holmlia skole i Oslo.
Undervisningsbygg ønsker å dekke takene på Oslo-skolene med solceller. Men på de store skolebyggene er det plass til produksjon av mer solstrøm enn de får lov til å levere ut på nettet. De inviterte derfor til en konkurranse for å finne smarte løsninger for lagring og utnytting av solstrømmen ved skolene. Det kom inn hele ti konkrete forslag, og Sweco sitt gikk helt til topps.
Dette var utrolig gøy! sier Eirik Hordnes, energi- og miljørådgiver i Sweco. Det er veldig spennende at Undervisningsbygg tør å utlyse en litt annen type konkurranse, hvor vi virkelig får tenke kreativt. I tillegg handlet denne konkurransen om å finne det som på mange måter er energibransjens hellige gral: hvordan man kan utnytte solenergien best mulig. Det er veldig gøy at vi traff så godt med vårt forslag, sier han. På delt andreplass i konkurransen kom Incube AS og ÅF Engineering.
Økonomisk gevinst
Konkurransens kriterier var blant annet av forslagene måtte være økonomisk lønnsomme over tid, praktisk gjennomførbare og skalerbare.
Hovedelementene i løsningen vår er solcellene, batterier og hurtiglading, som alle er utprøvd teknologi. Det som er unikt er kombinasjon og dimensjonering, sier Eirik til Teknisk Ukeblad. Tanken er at skolene skal kunne tjene penger på å selge solstrøm til hurtiglading.
Forslaget går ut på at skolene skal dimensjonere en batteribank av gamle elbilbatterier etter den mest solfylte dagen, slik at all produksjon kan gå inn i batteriet. Løsningen er fullt ut skalerbar, og batteriets størrelse bestemmer igjen hvor mange hurtigladestasjoner de kan opprette.
All strømmen som fylles her skal man da selge gjennom hurtiglading for elbiler, sier Eirik til avisen.
Forslaget legger til grunn en pris på to kroner per kilowattime, slik at løsningen skal være konkurransedyktig. Alternativet, å selge strømmen på nettet, vil gi i underkant av 40 øre per kilowattime.
Bidrag til elektrifisering
Systemet vil også utnytte kunstig intelligens og maskinlæring, forteller Hordnes. Det vil blant annet sikre maksimering av egenforbruket av solstrøm, og at man kan bestille strøm på natten basert på estimater om produksjon neste dag.
Ved å bruke all den potensielle solstrømmen til hurtiglading i stedet for egenforbruk kan en skole tjene mellom 400 000 og 800 000 kroner i året på salg av solstrøm, ifølge deres estimater. Avhengig av størrelsen på solcelleanlegget og batteripakken ser Eirik for seg mellom fire og åtte ladestasjoner, som igjen vil kunne gi mellom 60 og 120 fulladinger hver dag året gjennom.
Denne løsningen vil både kunne bidra til bedre utnyttelse av takarealet skolene har, skolene vil kunne tjene på det økonomisk, samtidig som det vil kunne bidra til elektrifiseringen av transportsektoren, sier Eirik.
Undervisningsbygg i Oslo har 1,5 millioner m2 med skolebygg. Miljørådgiver i Undervisningsbygg, Bodil Motzke, sier til TU at de nå vil vurdere å bruke Swecos konsept på Holmlia skole i Oslo.
