Entreprenørselskapet er opptatt av at bransjen må ta inn over seg hva skjerpede energikrav betyr, slik Veidekke har framhevet.

Les også: – Vi trenger enkle, driftssikre løsninger

– Vi trenger et ordentlig oppgjør med bransjen. En del ting fungerer brukbart, men ofte blir inneklimaet ikke slik som kunden ønsker eller har forestilt seg, sier Lingetoft, teknisk controller i AF Bygg Oslo. Det handler særlig om fem utfordringer:

#1: Se helhetlig på varmesystemene
Mange tenker ikke på varmesystemet som del av en helhet, men som isolerte anlegg, mener Lingetoft.
– I en bygningskropp henger alle systemer sammen. Vi har bygget fine, dyre leiligheter som selvsagt har gulvvarme og vinduer fra gulv til tak. Dette er to systemer som ikke alltid fungerer like godt sammen, fastslår han. Høye vinduer gir kaldras selv med god U-verdi (se nedenfor), og gulvvarmen klarer ikke alltid å motvirke dette.

Gulvvarmeløsninger og materialer handler også om helhet. Lingetoft poengterer at oppbygging av dekker og forskjellige materialvalg må kommuniseres godt tidlig i prosjektet. Disse valgene påvirker leggemønster og senteravstand på gulvvarmen for å få avgitt riktig effekt til rommet.
– Her ser vi ofte at det svikter. Hvis konsulent og gulvleverandør ikke samarbeider, blir resultatet ikke godt nok. Vi har sett mange eksempler på at gulvvarme har fått dårlig rykte når det egentlig skyldes dårlig prosjektering, sier Lingetoft.
Nå er det også en del aktører som støper inn gulvvarme i konstruksjonsbetong.
– Dette prøvde vi på 90-tallet og det var en grunn til at vi sluttet med det. Treg regulering og takvarme i leiligheten under er ikke bra, mener Lingetoft.  

#2: Høye vinduer får kaldras selv med god U-verdi
Ved riktig lave utetemperaturer blir det kaldras fra høye vinduer, nær sagt uansett U-verdi, ifølge Lingetoft. Dette gjelder også i næringsbygg. Graden av kaldras påvirkes av vinduets høyde, U-verdi, innetemperatur og dimensjonerende utetemperatur.
– Vi ønsker oss et kaldras som har lavere hastighet enn 0,15 m/s. Er vindushøyden tilstrekkelig høy, innetemperaturen høy og utetemperaturen lav, vil man kunne overstige denne hastigheten selv på vinduer med lav U-verdi, forklarer Lingetoft. For eksempel vil et vindu med 0,8 i U-verdi, 2,4 m høyt og 21°C innetemperatur ha en hastighet på mer enn 0,16 m/s.
– Mange ønsker seg høyere innetemperatur enn 21°C, og da øker hastigheten på kaldraset ytterligere, påpeker Lingetoft.

#3: Stabil regulering ved veldig lave effektbehov
I Oslo anbefaler fjernvarmeleverandør Hafslund tur-returtemperatur for radiatoranlegg på 70-50 °C.
– Mange konsulenter leser dette slavisk og dimensjonerer deretter. Da får vi problemanlegg, fastslår Lingetoft. Med så høy delta T i anlegget blir det veldig vanskelig å sikre stabil drift og godt inneklima. Ifølge Lingetoft har TA Hydronics oppgitt at de ikke tør regulere lengre ned enn 19 liter i timen med sine radiatorventiler. 
– Det blir bare fem milliliter per sekund – det er det samme som å sitte med en sprøytespiss, påpeker han. Resultatet er usikker drift; veldig små åpninger gjør radiatorene utsatt for luftbobler, smuss og annet som kan tette dem igjen. Lingetoft opplyser at det finnes leverandører som går enda lengre ned i volum.
I stedet for 70-50 bruker AF Bygg 55-45 for mange radiatoranlegg.
– Da får vi dobbel vannmengde, og bedre mulighet til å regulere, fastslår Lingetoft.

#4: Lave effektbehov fra radiatorer
Stabil regulering for å sikre godt inneklima handler også om avgitt effekt. Lingetoft anslår at behovet vil ligge mellom 15 og 64 W/m2 i boliger. Et soverom med ett lite vindu vil ha varmebehov i størrelsesorden 15 W/m2.
– 19 liter/time og 20K delta T gir en effekt på 440w for radiatoren. Det er nok til å dekke et soverom på 29 m2, poengterer Lingetoft. For små soverom mener han derfor det kan være mer fornuftig å bruke elektrisk oppvarming. Et alternativ for leiligheter er radiator ved det største vinduet i stuen og på motsatt side i gangen, og dekke komforttemperatur på soverom med elektrisitet.

Slike løsninger kan bli mulige med de nye energireglene; Direktoratet for byggkvalitet har presisert at kravet om fleksible varmeløsninger ikke vil gjelde 100 % av arealet.

Les også: DiBK presiserer TEK15-forslaget

#5: Luftmengder og luftbåren oppvarming
Lingetoft ser ikke luftbåren oppvarming som et alternativ i boliger.
– I et næringsbygg kan du varme opp med ventilasjonsluft, for du trenger ikke så høye overtemperaturer. Men i en leilighet hvor du i gjennomsnitt har 250 kubikkmeter luft i timen, må du blåse inn veldig varm luft for å få ut effekt, sier han. Da vil den friske, overtempererte lufta legge seg i taket, og takvarme er det verste tenkelige for opplevd komfort. Et alternativ er å tilføre lufta via gulvventiler. Lingetoft er i utgangspunktet positiv til det, men påpeker at det i praksis vil bety altfor krevende renhold. Vi bygger leiligheter for både yngre og eldre, og disse skal vi kunne bruke enkelt.   

Må spare penger på riktig måte
– Vi bør absolutt fortsette med vannbåren varme, selv om vi må innse at det ikke alltid lar seg forsvare å bruke radiator i alle rom, oppsummerer Lingetoft. Han mener det er uheldig og lite framtidsrettet å legge opp til elektrisk varme over alt, og tror miljøbevisste byggherrer vil sørge for vannbåren varme i mange prosjekter fremover. Ikke minst gjelder det for næringsbygg, hvor Breeam i praksis har endret spillereglene.
– Alle næringsbyggprosjekter vi priser nå, stiller krav om Breeam Very Good eller høyre, opplyser Lingetoft.
Likevel er det viktig at varmebransjen tilpasser seg, kommer med gode løsninger og utfordrer leverandørleddet.
– Det gjelder å spare penger på riktig måte. Som bransje har vi oss selv å takke når vi sparer én krone for mye i planleggingsfasen, og heller tar x antall timer krongling etterpå, sier Lingetoft.