Begrensningen er satt til 15 W/m2.” Disse forslagene er ikke generelle minstekrav, men er omtalt i kapittelet om hvilke tiltak på tekniske installasjoner som er lagt til grunn for beregninger av nye energirammer. (Avsnitt 2.2.5 i høringsnotatet).

– Meningsløst
– Dette er meningsløst hvis man skal tolke det som det står. Min påstand er at de ikke har hatt faglig korrektur, sier Vidar Havellen, fagspesialist kulde- og varmeteknikk i Norconsult. Ifølge Havellen er ”kjølebatteri” egentlig noe som står i et ventilasjonsaggregat.
– Hvis du skal ha 15 W/m2, klarer du maks å kjøle ned lufta inn i et bygg med 3 til 4 °C. Vi vet at man vanligvis må kjøle ned lufta til 17-18 °C for å få noe særlig effekt i rommet, fortsetter Havellen.

Bør åpne for frikjøling
Han poengterer at bare personbelastningen i et rom er på mer enn 10 W/m2. I tillegg kommer varmetilskudd fra lys, pc-er og annet utstyr, og solinnstråling.
– Hvordan skal man holde ut i et rom hvor innblåsingen fra ventilasjonsanlegget er 25 °C? Dette er ikke bra, konkluderer Havellen. Han mener også at det er meningsløst å stille krav til kjøling uten å se på hvordan kjølingen produseres.
– Det er ikke noe farlig med kjøling hvis man har frikjøling. Sett heller krav til tilført energi; det har mening, mener Havellen.

Vanskelig å dokumentere
– Den overordnede tankegangen skjønner jeg; målsettingen skal være at du bygger deg vekk fra kjølebehov. Jeg er likevel er skeptisk til om det er riktig å sette energikrav - fordi dette er vanskelig å dokumentere, sier Jon-Viking Thunes, direktør for bærekraft i Sweco. Dagens beregningsprogrammer er svake på kjøling.
– Vi har problemer med å beregne kjøleenergien i bygg med tilstrekkelig grad av nøyaktighet, utdyper han. Et krav til energibehov for kjøling forutsetter valideringsmetoder som er forholdsvis enkle.
– Og da blir de antakelig unøyaktige, mener Thunes.

Effektkrav kan diskuteres
Kravet om effektbegrensning er mer håndterlig.
– Hvis de snakker om installert effekt, er det for så vidt en grei størrelse å dokumentere. Så det kan diskuteres, sier Thunes. Overordnet er han skeptisk til forslaget om bruke energiramme og samtidig fjerne krav som sikrer minstekvalitet (tiltaksmetoden).
– Det er ikke en forenkling, mener Thunes.

Teoretisk beregning kurant
Seksjonsleder Arnkell J Petersen i Erichsen & Horgen er med i komiteen som reviderer beregningsstandarden NS 3031. Han skiller mellom virkelig og teoretisk beregning.
– En teoretisk beregning kan man gjøre etter NS 3031 for å sammenligne fra bygg til bygg.  Men i praksis, hvis du skal bruke maks 10 kWh/m2år, da kan det være at man må jobbe mer med adiabatisk kjøling og ting som påvirker netto-nivå, mener han.

Bør ikke begrense miljøvennlig kjøling
Petersen synes det foreslåtte maksimumskravet er litt merkelig.
– Noen ganger har man tilgang på kjøling som er veldig miljøvennlig. Da er det ikke noe vits i å begrense det på nettogrensesnittet, mener han, men legger til at det er fint å ha nettokravet for å sikre en basiskvalitet.
– Så må vi jobbe med levert energi. Jeg er veldig usikker på om dette er virkemiddelet, konkluderer Petersen. Han mener det minner veldig om passivstandarden, som riktignok har litt strammere krav.
– I praksis forvaltes det slik at man tillater frikjøling innenfor grensesnittet; det har Enova gjort, opplyser Petersen.

– Frikjøling blir ikke kreditert
DiBK bekrefter at de foreslåtte begrensningene for energi- og effektbehov til kjøling blir utgangspunkt for nye energirammer for næringsbygg.
– Nye rammekrav for kontorbygg/næringsbygg vil baseres på et behov for ventilasjonskjøling på 10 kWh/m2år og effektbegrensning på 15 W/m2, opplyser senioringeniør Brita Dagestad i en epost. 
– Hva betyr dette forslaget for frikjøling?
– Frikjøling blir ikke kreditert, fastslår Dagestad.