VVP vil styrke bransjen med bedre statistikk, tydeligere prioriteringer og økt samarbeid

– Jeg kommer fra stillingen som økonomiansvarlig og administrerende direktør i Heidenreich, og har jobbet over 13 år på grossistsiden i bransjen. Da jeg begynte som daglig leder i VPP i mai i år ønsket jeg å besøke medlemsbedriftene for å bli bedre kjent med menneskene bak de ulike produsentene for å høre hva de var opptatt av. Medlemsbedriftene syntes det var bra at jeg tok kontakt, og ga tilbakemeldinger som jeg nå har tatt med inn i arbeidet med å prioritere saker vi skal jobbe med som bransjeforening. VI jobber med mye forskjellig, men vi må finne ut hva vi skal vektlegge fremover og som gir medlemsbedriftene reell merverdi, sier Bjørn Moen, daglig leder i VVP.

VVP samarbeider med andre bransje- og næringslivsorganisasjoner innen bygg- og anleggsektoren og har en viktig funksjon med tanke på informasjonslogistikk, etikk og god samhandling i VA- og VVS-bransjen.

Moen peker på produksjon av bransjestatistikk som et viktig satsningsområde.

– Som forening har vi lenge lagd en bransjestatistikk basert på omsetning innen synlig og teknisk VVS, samt VA. Nå skal denne statistikken utvides og forbedres slik at medlemsbedriftene får et bedre verktøy for å ta stilling til markedsutviklingen videre, noe som er et ønske fra mange medlemsbedrifter. Vi jobber derfor med å finne en ny plattform som beriker statistikken og gir mer innsikt. Siden medlemmene våre utgjør den største delen av varene som omsettes i bransjen, vil statistikken være et godt beslutningsgrunnlag når man skal legge strategier og budsjettere.

Han forteller at bransjen ser flere lyspunkter i sin vurderingen av fremtiden.

– Mange ser det begynner å skje noe på nybyggsiden og at det skjer noe med investeringene. Det går ikke i det tempoet vi ønsker, men vi er enige om at vi er over den verste perioden og at det vil gå oppover herfra. Samtidig er ikke tallene der man ønsker de skal være, og det er for lite aktivitet i forhold til hva vi har lagt til grunn. Bransjen er likevel preget av en forsiktig optimisme, sier han.

Saken fortsetter under bildet:

Moen forteller at en generell dårlig kommuneøkonomi bremser veksten i bransjen.

– På VA-siden er det stort sett kommuner som er kunder, og der har det vært en kraftig brems som har vart lenge. Dessverre er det ingen av oss som greier å se noen konkrete målsetninger om å begynne å ta igjen etterslepet som er opparbeidet over mange år.

– Kommuneøkonomien bærer preg av høye renter, høye kostnader og kutt i servicenivået som tilbys innbyggerne. Investeringene er minimal og er langt fra bærekraftige. Det er ingenting som tyder på at man spiser seg ned på etterslepet. Dette er tydelig på VA-siden.

Han peker på behovet for bevilginger på kommunenivå, men også viljen til å prioritere oppgraderinger og utbygging av nødvendig infrastruktur som en utfordring.

– Jeg visste om utfordringene fra grossistsiden, men nå som jeg sitter nærmere leverandørene er jeg overveldet over at kommunene tenker så kortsiktig og at mange lever fra dag til dag. En forklaring kan være at infrastrukturen ligger under bakken, så man ser ikke hvor ille det er.

– Det skyldes også mangel på kompetanse og planer for å ta igjen etterslepet. Man sier at man skal ha en utskiftingsgrad på to prosent i året, men det er man langt ifra. Etterslepet er stort, og det blir bare større for hvert år som går. Det fører til at det stadig er rør som lekker eller sprekker og om man ikke holder dette i sjakk blir problemet bare større. Produsentene har investert og lagt opp en produksjon for å kunne forsyne kommunene med det de trenger, men investeringene kommer ikke.

– Det å komme oss inn på arenaene hvor dette diskuteres, sammen med aktører som Norsk Vann, Virke og NHO, er derfor en viktig del av arbeidet vårt. Som bransjeforeningen er vi for små til å gjøre alt dette selv, så det å være med å påvirke sammen med andre aktører for å få et investeringsnivået som er fornuftig, står høyt på agendaen, sier han.

For å se nærmere på utfordringene samlet VVP bransjen til toppledersamlingen med egne seksjoner for bærekraft, digitalisering og sikkerhet.

– Det grunnleggende tema under seksjonen bærekraft handlet om hva vi får igjen og hvordan det følges opp. Vi så på hvordan vi som produsenter skal rapportere, investere, produsere og transportere mest mulig miljøvennlig. Alt dette innebærer merkostnader, men mange opplever at når det kommer til stykke er det ikke betalingsvilje og at det til syvende og sist er prisen som teller. Da sitter produsenter som har investert masse igjen med produkter som markedet ikke vil betale for.

Saken fortsetter under bildet:

– Om du ser på enkelte støpejernprodukter produsert i Norge med vannkraft og solceller, har de nesten ikke utslipp. Men prisen er så mye høyere enn å importere fra Kina at mange velger det i stedet. Det fører til at investeringene ikke står i forhold til hva man får igjen. Tema var derfor hva aktørene som setter strenge krav til leverandørene gjør for å oppfylle sin del, et tema vi må fortsette å snakke om. Det er uansett slik at bransjen gjør dette for å tjene penger, og om man investerer må man få noe tilbake.

– Om du ser på anbudene stilles det krav til at bærekraft skal veies 30 prosent på anskaffelser. Man følger dette til en viss grad, men mange finner veier rundt slik at det ikke blir vektlagt. Et eksempel kan være et bygg hvor utslippene fra vår bransje utgjør en så liten del av totalen at man heller velger produkter med høyere utslipp. Vi mener dette skjer i for stort omfang. Det er i hvert fall meningen til de som jobber med dette daglig, sier han.

Moen forteller at bransjen i Norge har kommet langt med digitalisering sammenlignet med andre land.

– Norge ligger utvilsomt langt fremme som samfunn når det gjelder digitalisering, og om vi sammenligner oss med andre land i Europa innen B2B er vi også kommet veldig langt. Det gjør at kravene til å ha alt av dokumentasjon og handel digitalt er høye. Takket være aktører som NOBB ligger vi langt fremme med tanke på produktdata og at man kan hente ut informasjon raskt og effektivt.

– Samtidig har mange aktører eiere i andre deler av Europa som ikke har kommet like langt. Det gjør at vi her i Norge må jobbe ekstra mye med å dokumentere produktene på en god måte og at vi har høy kvalitet på alt av grunndata på produktsiden.

– Siden digitaliseringen er kommet langt her til lands, er vi også godt forbedret med tanke på innføringen av europeiske produktpass. Dette er så vidt innført i andre bransjen og er på vei inn i vår bransje også. Det er nok noen som ikke har vært så aktive og vil bli overrasket over kravene til digitale produktpass. Vi vet den digitale handelsstrukturen stiller høyere og høyere krav til standardisering hos den enkelte aktør. Dette var noe ledersamlingen belyste på en god måte, sier han.

Under seksjonen for sikkerhet så deltakerne på risikovurderinger og hvor sårbar infrastrukturen er.

– Vi så blant annet på hvor lett det kan være å komme inn på VA-anlegg for å skade installasjonene. Vi så på eksempler fra andre steder i Europa og så at vi har vært heldig i Norge. Vi har god beredskap, men den må likevel økes.

– Det var en øyenåpner å se hvor enkelt det kan være å forurense drikkevannskilder eller hindre at vannet kommer frem, og er nok fortsatt litt naive på sikkerhet i Norge fortsatt. Heldigvis skjer det mye og det gjøres mange tiltak for å sikre vannforsyning og annen infrastruktur. Vi må også huske at det kan være naturlige årsaker til at vi får problemer med vannforsyningen.

– Et eksempel på dette er det store prosjektet med ny vannforsyning fra Tyrifjorden som skal sikre Oslos befolkning en alternativ vannkilde. Det er nesten en million innbyggere som ikke har en alternativ vannkilde, noe som er en stor risiko i seg selv. Det trenger ikke å være bevisst sabotasje, men at det oppstår feil som kan skape store utfordringer. Det var også en del beroligende fordi man ser det blir tatt tak i.

Han peker på etterslepet som en risiko i seg selv.

– Med det store etterslepet på vedlikehold kan det plutselig oppstå lekkasjer på rør som skaper forurensning. Dette må også være en del av risikovurderingen. Samtidig er det store kostnader involvert, men teknologien går fort slik at det blir enklere å påvise brudd. Det handler om å grave riktig når man skal utbedre og det er mindre kostnader knyttet til utbedring enn det var tidligere. Nå vet vi i større grad hvor vi skal grave, og ny teknologi gjør ting mer effektivt og mindre kostbart, sier han.

Moen forteller at det ble gjennomført en oppsummerende spørreundersøkelse blant deltakerne på kvaliteten på foredragene.

– Tilbakemeldingen på foredragene var gjennomgående positive. Foredraget som fikk høyest score var foredraget til Silvia Seres, en kapasitet på kunstig intelligens og ny teknologi. Hun snakket mye om hvordan KI vil påvirke samfunnet, og selv om det ikke så spesifikt på vår bransjen var det svært engasjerende og interessant. Uansett hva man driver med må man forholde seg til kunstig intelligens.

– Totalt sett var arrangementet vellykket og alle deltakerne var fornøyde med innholdet. En ting vi etterlyser er større deltakelse fra konsulentene som sitter på mye informasjon og er aktivt med i utformingen av prosjektene. Vi skulle gjerne hatt flere av konsulentene med på debattene og oppfordrer de til å delta på våre kommende arrangementer, avslutter Moen.