Ved nyttår trer det i kraft en ny lovbestemmelse i Pbl. § 28-10 om overvannshåndtering på egen tomt. Tiltakshavere skal nå sikre at overvann «i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på eiendommen» hvor tiltaket gjennomføres.
Endringer i SAK og TEK fra 1. januar 2024
Endringen fremkommer i TEK17 §15-8 første og andre ledd og SAK §5-4 tredje ledd, bokstav j. og kommer som følge av en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven – §28-10 – som regulerer håndtering av overvann. Endringen ble vedtatt i Stortinget allerede i 2022. Den nye §28-10 sier at tiltak skal gjennomføres slik at overvann i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på eiendommen.
Forsvarlig avledning skal sikres og opparbeides så langt det er nødvendig. Dette gjelder bare dersom kommunen ikke har egne bestemmelser om overvann i egne arealplaner.
Det blir lovfestet en treleddsstrategi for håndtering av overvann med:
Infiltrasjon
Fordrøyning
Sikker avledning
Ut fra miljøhensyn og avløpsnettets begrensninger til å ta imot store nedbørsmengder, er infiltrasjon og fordrøyning av overvann å foretrekke. Overvann som ikke blir håndtert på denne måten, må avledes på forsvarlig måte gjennom en trygg flomvei.
Store kostnader knyttet til overvann
Overvann er vann fra nedbør eller snøsmelting som ikke siger ned i grunnen, men renner på overflaten. Kombinasjonen av kraftig regn og fortetting skaper utfordringer med stor og hurtig avrenning som kan skade bygninger, infrastruktur og helse- og miljø.
De totale skadekostnadene på bygninger og anlegg som følge av overvann, ligger i dag på mellom 1,6 til 3,6 mrd. kroner per år. Uten forebyggende tiltak anslår Overvannsutvalget at de forventede skadekostnadene som følge av overvann, vil dobles i løpet av de neste 40 årene, opplyser DiBK.
Må etablere innvendig nedløp
Byggmesterforbundet skriver i et brev til sine medlemmer at det i veilederen til TEK § 13-12 preakseptert ytelse, heter det at (6) På tak uten lufting (kompakte tak) må smeltevann ledes fra kaldere til varmere deler av taket, og dreneres bort i nedløp som er frostfritt uten bruk av varmekabler.
Dette betyr i praksis at ytelsen krever at det etableres innvendig nedløp, varsler forbundet.
I mange tilfeller medfører dette at det i praksis blir vanskelig å bygge tak med innvendig nedløp. Sintef Byggforsk jobber med å få på plass nye anvisninger med mulige alternative løsninger for å håndtere vann fra kompakte tak. Under bygningsfysikkens dag som ble avholdt i november ble det skissert en hybridløsning og en løsning med overdimensjonert nedløp som mulige alternativer.
Bruk av varmekabel vil fortsatt ikke være en dokumentert løsning for å oppfylle funksjonskravet.
I og med at preakseptert ytelse i VTEK langt på vei angir krav til innvendig nedløp, er det viktig at valg av andre løsninger har god dokumentasjon (analyse), forklarer Byggmesterforbundet.
