BREEAM-NOR og taksonomikrav – velvillig, men prematurt

Grønn Byggallianse har nylig utgitt BREEAM-NOR v6.0 som inkluderer kriterier som har til hensikt å sikre samsvar med EUs taksonomi når det kommer til bygningers energiytelse. Byggalliansen hevder at det sikres samsvar med taksonomiens krav til bygningers energiytelse hvis en sertifiserer et bygg til nivå Excellent. Dette er en feilaktig fremstilling, og det er stor risiko for å komme på avveie hvis det jobbes ut fra dette. Utfallet kan bety at en investering ikke kan defineres som en bærekraftig investering, som direkte kan påvirke betingelsene som kan oppnås.

I det følgende sammenholdes BREEAM-NOR sine krav til energiytelse med taksonomiens krav. Konsekvenser av avvik som finnes mellom de to, og utfordringer med manglende sammenfallende nasjonalt regelverk diskuteres.

Det er mange grensesnitt som kan brukes for å dokumentere en bygnings energiytelse. Det er vanskelig å diskutere og forstå taksonomiens krav uten å gå i noen detaljer på dette. De relevante grensesnittene er som følger:

·Netto energibehov er det grensesnittet som benyttes i TEK17. Dette beregningspunktet benyttes ikke i andre land. Beregningspunktet gir en teoretisk verdi for summen av energibehov på romnivå, uten å ta hensyn til energiproduksjon eller tap i systemer. Grensesnittet er fiktivt, og det er ikke mulig å måle netto energibehov.

·Levert energi benyttes som beregningspunkt i energimerkeordningen, definert som levert energi fratrukket lokal egenprodusert energi. Det vil si, den mengde energi som leveres over tomtegrensen, fratrukket den energi som eksporteres over tomtegrensen.

·Primærenergi er levert energi vektet med vektingsfaktorer for de ulike energibærerne. Primærenergifaktorer uttrykker hvor mye energi som er nødvendig for å fremskaffe én mengdeenhet levert energi. I fravær av nasjonale primærenergifaktorer, gjelder standardverdier fra NS-EN ISO 52000-1:2017.

Taksonomiens krav til energibehov i nye bygninger

Beregningspunktet som EU benytter i både taksonomien og bygningsenergidirektivet er primærenergi. Taksonomien krever at primærenergibehovet skal være 10 % lavere enn nasjonalt definerte NZEB-kriterier. Direktoratet for Byggkvalitet hevder at energikravene i TEK17 vil være på NZEB-nivå når disse er supplert med krav som bidrar til reduserte klimagassutslipp fra materialer, samt bedre ressursutnyttelse. Det er verdt å bemerke seg at dette er det ikke bred enighet om. Uavhengig av hva en mener om det, så har ikke TEK17 definert krav til primærenergi. Det er dermed en konflikt mellom norsk regelverk og EUs regelverk, som gjør det umulig å gjøre taksonomien gjeldende i Norge.

BREEAM-krav opp mot taksonomiens krav

BREEAM krav til energi i nybygg er et forsøk på en blåkopi av taksonomikravene. Ulempen værende at det per dags dato ikke finnes nasjonale NZEB-krav som oppfyller taksonomiens krav. Det er dermed samme konflikt mellom krav i BREEAM og nasjonalt regelverk, som mellom taksonomiens krav og nasjonalt regelverk. Det er derfor min vurdering at BREEAM kravene kan ikke sikre samsvar med taksonomiens krav.

Taksonomiens krav til energibehov ved rehabilitering

Taksonomien angir to alternativer til hvordan samsvar kan dokumenteres ved rehabilitering.

Det første alternativet er å oppfylle energikravene i gjeldende byggeforskrift om rehabilitering iht. det europeiske bygningsenergidirektivet. Her forutsetter taksonomien at det finnes en egen TEK for rehabiliteringsbygg. Dette er ikke tilfellet i Norge, hvor TEK17 er gjeldende både for nybygg og rehabiliteringsbygg. Det er videre å bemerke at bygningsenergidirektivet forutsetter at grensesnittet for en byggeforskrift er primærenergi.

Det andre alternativet stiller krav til at vektet levert primærenergi skal reduseres med minst 30 %, og at dette skal gjøres ved en gjennomgang av en akkreditert spesialist og verifiseres ved en energimerkeberegning. Videre forstår jeg taksonomiens tekst slikat detikke kan medregnes gevinst av endringer på energiforsyning. Tiltak som gir gevinst her, vil dermed være «ekte» enøktiltak som reduserer bygningens behov for energi uavhengig av energikilde. Eksempelvis; mer energieffektive vifter og belysningsutstyr, økt varmegjenvinning, bedre klimaskjerm, solskjerming som reduserer kjølebehov osv.

BREEAM krav opp mot taksonomiens krav

BREEAM gir også to alternative dokumentasjonsmetoder for rehabiliteringsprosjekter.

Den første metoden henviser til at samsvar kan vises ved å dokumentere at krav til levert energi i TEK17 er ivaretatt. Men, TEK17 har i dag ikke et numerisk krav til levert energi da beregningspunktet i TEK17 fremdeles er netto energi. Videre forutsetter taksonomien at energikravene i TEK er utformet iht. bygningsenergidirektivet som igjen forutsetter at TEK benytter primærenergi som grensesnitt, noe den ikke gjør. Denne koblingen til TEK kan derfor ikke sikre samsvar med taksonomiens krav.

Den andre metoden er å dokumentere at det oppnås minst 30 % reduksjon i primærenergibehov målt mot energiytelse før tiltak. Dette samsvarer godt med taksonomiens formulering, og metoden kan sånn sett brukes allerede i dag, hvis primærenergifaktorer som ligger som standardverdier i NS-EN ISO 52000-1:2017 brukes. Men, kravet i BREEAM mangler nyanse når det kommer til hva som kan inkluderes ved beregning av reduksjon i primærenergi, slik taksonomien gjør til tilsvarende krav. Det er dermed tvilsomt at dette sikrer samsvar med taksonomiens krav.

Det er god grunn til å være skeptisk til BREEAM-NOR sin garanti om at Excellent-nivå sikrer samsvar med taksonomien, ettersom taksonomien er tett knyttet til standardisering og regelverk som ikke er på plass i Norge. Manglende utvikling på norsk regelverk medfører en prosessrisiko for byggebransjen og finansnæringen. Men dette kan ikke løses av Grønn Byggallianse, uansett hvor mye de måtte ønske det.

Bygg blir ikke mer i samsvar med taksonomien av at Grønn Byggallianse sier at de er det. En kan i beste fall håpe at dagens tolkninger blir akseptert av det norske markedet, men en bør være forsiktig når det kommer til finansieringsordninger som henviser til taksonomikravene. I verste fall kan byggeprosjekter ende med å villede finansielle institusjoner ved innhenting av finansiering, noe som kan medføre juridiske konsekvenser.

Hvis jeg skulle kommet med en anbefaling til byggherrer, gitt et fremdeles uklart regelverk, så vil det være å legge seg på et konservativt nivå sammenlignet med BREEAMs kriterier. En kunne eksempelvis lagt seg på energimerke A, i håp om at det er nok, alternativt benyttet FutureBuilts NZEB kriterier, som sannsynligvis er på godt den sikre siden av taksonomien. Slik vil en ha et bedre utgangspunkt for å møte usikkerhetene som ligger i taksonomiens inntreden i Norge.

Mye vil løses når myndighetene til slutt kommer på banen, rydder opp i dette rotet, og definerer NZEB på primærenergigrensesnittet og angir primærenergifaktorer for Norge. Men, de prosjekter som har lagt av sted, og med god tro lagt seg på Grønn Byggallianse sin tolkning av taksonomiens krav, kan fort være for langt ut i løypa til å sikre at de faktisk kan tilfredsstille taksonomiens krav. Selv om jeg forstår at Grønn Byggallianse ønsker å bidra til å avklare usikkerhetene, så er dessverre deres forsøk på dette prematurt, og det ville ha vært bedre å la være.