Dårlige målere skjuler energi-bruken, og smarte beredere kan avlaste nettet

Energimålerne har uforståelige navn, de er ikke koblet til systemet, og de faller ut. Målere som ikke virker som de skal, gjør at det ikke går an å finne ut hvordan energien i bygninger brukes. Dermed går det ikke an å kjenne igjen feil i de tekniske systemene eller å sette inn målrettede energisparetiltak.

Forskningsprosjektet Cofactor er nettopp avsluttet. Det har sett på hvordan ulike bygninger bruker strøm og hvordan strømbruken sammenfaller. Med den kunnskapen blir det mulig å fordele bruken mer og unngå å bygge ut nettet mer enn nødvendig.

Bygninger står i dag for 57 prosent av Norges strømforbruk. Mest strøm går til å varme opp rom og tappevann, og behovet er størst på de kaldeste vinterdagene. Dermed er det byggene som er ansvarlige for topplasten i strømnettet.

Synne Krekling Lien på Sintef og kollegene hennes har forsket i fem år på hvordan bygninger bruker energi. Håpet er å skaffe mer kunnskap som kan brukes til bedre nettplanlegging.

– Jeg har vært spesielt interessert i å se hvordan bygninger bruker strøm til ulike formål og hva som skjer bak hovedmåleren, sier hun. Snart er hun ferdig med en doktorgrad på energibruk i bygninger.

Forskerne i Cofactor har hentet inn energidata fra flere tusen bygninger. Men kvaliteten på dataene blir raskt dårligere når du skal se på mer enn totalforbruket i et bygg eller en leilighet.

– I dag er det ikke strenge krav til målerkvalitet eller oppløsning til undermålere for strøm. Vi har sett flere tilfeller av at målestrukturen er veldig forskjellig fra bygning til bygning og for ulike byggeiere, sier Lien.

Hun forteller at både strukturen, kvaliteten, systemet og navnet på målerne avhenger veldig av hvem som har satt dem opp. Ofte er ikke navnene standardisert. Lien mener det er synd at de som bruker mye penger på mange målere, går glipp av fordelene på grunn av mangelfull merking eller oppfølging.

– I enkelte tilfeller har vi ringt rundt og prøvd å finne ut av hvilket formål eller apparat en strømmåler i energiovervåkingssystemet går til, forteller hun. Men når de ikke er merket riktig, forsvinner kunnskapen om målerplasseringen når personalet skifter.

Forskerne anbefaler å sette opp en god målestruktur tidlig og få automatisk varsel når en måler faller ut. Enkelte ganger faller målerne ut uten at de kommer opp på nett igjen.

Dessuten er det mange som installerer solceller, elbilladere eller andre apparater som har sine egne målere. –  Til tross for at disse teknologiene ofte kommer med innebygde målere, kobles de ikke alltid til energiovervåkingssystemet. Dermed må det brukes flere ulike systemer for å få oversikt, forteller Synne Krekling Lien.

Cofactor-prosjektet har sett på hvordan plusskunder på Sørlandet bruker strøm. Plusskunder, det er husholdninger som har solcellepaneler på taket. De selger strøm tilbake til strømnettet, i tillegg til at de kjøper strøm når de har behov for det. Studien viser at den maksimale effekten som disse kundene mater inn på nettet, er høyere enn den samlede makseffekten de tar ut.

– Når solen skinner, produserer alle i et område solstrøm mer eller mindre samtidig. Dette skjer gjerne midt på dagen når beboerne ikke er hjemme og har lavt strømbehov, og de kan derfor eksportere store mengder strøm til nettet samtidig, forklarer Lien.

– Strømmen de trenger om vinteren, er mer fordelt utover dagen og sammenfaller ikke i like stor grad, forteller hun. Det anbefaler hun nettselskapene å tenke på: I et nabolag der veldig mange har solceller, må nettselskapet dimensjonere nettet for den høye lokale produksjonen.

Ett tiltak kan være til god hjelp både for forbrukerne og nettet: Smarte beredere.

– Smarte varmtvannsberedere som styres etter prissignaler, kan endre når på dagen de bruker mest strøm. Det gir en veldig annerledes døgnlastprofil for de smarte berederne sammenlignet med beredere uten smart styring. De flytter mer strøm til midten av dagen og til natten, når prisene er lavere, forteller Lien. Hun understreker at disse dataene er hentet inn før Norgespris ble innført.

– Vi ser et stort potensial for å flytte strømbruk og avlaste nettet hvis flere får smarte varmtvannsberedere og riktige prissignaler., sier hun.

Saken fortsetter under bildet:

Forskningsprosjektet har bidratt til å utvikle et verktøy som kan lage lastprofiler for hele områder.

– I løpet av prosjektet har vi også brukt måledataene fra bygninger og videreutviklet et energiplanleggingsverktøy som kan brukes til områdeplanlegging, forteller Synne Krekling Lien. I doktorgraden har hun brukt maskinlæring til å kjenne igjen mønstre i energimålinger i bygninger. Dermed går det an å anslå mer informasjon om energibruken i tilfeller der det ikke finnes undermålere.

Saken fortsetter under bildet:

Sluttrapporten fra Cofactor-prosjektet har hun skrevet sammen med Sintef-forskerne Harald Taxt Walnum, Daniel Bjerkehagen, Igor Sartori, Andreas Aamodt og Kari Thunshelle.