- Det er avgjørende å skape et arbeidsmiljø der folk trives, blir sett og føler tilhørighet», understreker Marit Eklund som i voksen alder omskolerte seg fra hjelpepleier til rørlegger og prosjektleder.
I 2005 begynte jeg som hjelpepleier. Jeg elsket å bedrive omsorg og ta vare på andre. Problemet var at det var umulig å få en heltidsstilling fast, noe jeg var avhengig av økonomisk. Derfor måtte jeg spe på deltidsstilling med tilkallingsvakter for å få full inntekt. Da jeg fikk barn, så jeg dem derfor i perioder kun etter at de hadde sovnet. Dette fikk meg til å innse, at selv om jeg var glad i selve jobben, holdt det ikke med et ansettelsesforhold der du ikke fikk boliglån og som var nesten umulig å kombinere med å ha barn, forklarer Marit Eklund som følte seg tvunget til å se seg om etter annet arbeid.
Lysegrønn lærling
Jeg fikk lyst til å prøve meg på noe helt annet. Mannen min er elektriker, men jeg hadde ikke lyst til å gjøre det samme som ham. Å være håndverker fristet likevel, for jeg liker fysisk arbeid, derfor fant jeg ut at det kunne være fint å bli rørlegger. Så jeg skrev en søknad og besøkte personlig alle rørleggerfirmaene i Kristiansand, blant annet Oras. Der fikk jeg først to avslag, men tredje gangen ble jeg tatt inn som voksenlærling.
Hun forteller at hun var helt blank og ikke kunne noe om faget i utgangspunktet.
Fikk høre at «du er ikke bare grønn, men lysegrønn». Lysegrønn var vel ment som en «snill» kommentar der avdelingslederen den gang ønsket å gi meg tid til å bli kjent og vant med oppgavene, at jeg skulle ta det rolig og bli trygg. Det var ikke ment som kritikk, understreker hun.
Ga yrkesstolthet
Uansett er ikke jeg typen som gir meg. Når jeg først har satt meg et mål så skal det gjennomføres. Å mestre nye ting og lære et fag som ikke enhver kan, var tilfredsstillende. Å vite at du ikke kan erstattes av hvem som helst gir yrkesstolthet.
Hun opplevde at hun som voksenlærling kanskje ble møtt på en litt annen måte enn de helt unge, og med sin yrkeserfaring også stiller med et litt mer forpliktende perspektiv.
At du viser deg dønn seriøs på jobb gir litt mer tyngde.
Trivsel med kvinner
Å være kvinne opplevde hun bare som en fordel.
Flere jenter inn i en mannstung bransje er jo et generelt ønske, for god blanding gir bedre trivsel. Tilsvarende effekt oppnås når menn blir sykepleiere. Mottakelsen jeg fikk var derfor bare hyggelig jeg ble raskt godtatt. Kanskje har jeg også den egenskapen å komme godt overens med gutter. For meg har det aldri vært noen utfordring å omgås bare med menn, det handler kanskje også litt om hva slags type man er.
Rørleggerbransjen er en av de mest mannstunge i landet med hele 96 prosent menn, derfor har jentene i bransjen over hele landet organisert seg i Ingeborgnettverket. Nettverket ble dannet på VVS-dagene i 2016 og har i alt 500 medlemmer. Navnet er tatt for å hedre Ingeborg Markussen, Norges første kvinnelige rørlegger og rørleggermester som var mer enn 50 år da hun tok svennebrevet og 61 da hun også som den første fikk autorisasjon til å drive rørleggerbedrift.
Jeg brenner for å rekruttere jenter til rørbransjen og vil punktere alle fordommer om at kvinnelige rørleggere på noe vis er mannhaftige. Vi er ganske normale, feminine og proffe jenter. Vi er verken dårligere eller bedre enn andre rørleggere, kvaliteten på arbeidet handler ikke om kjønn, men om hva slags person du er.
Menneskelig ballast
«Rørleggeryrket kan ta deg så langt du bare vil», står det på hjemmesiden til Ingeborg-nettverket. Marit Eklund tok svenneprøven i 2017 og deretter omtrent hoppet rett inn på teknisk fagskole før hun ble rekruttert som prosjektleder hos Bravida i Kristiansand. I dag er hun 40 prosent permittert som følge av koronakrisa.
I jobben som prosjektleder er jeg opptatt av å spille hverandre gode og bruke hver enkeltes beste egenskaper for å sammen skape gode resultater. Fra min tid som hjelpepleier har jeg tatt med en forståelse for nødvendigheten av medmenneskelighet, å skape et godt arbeidsmiljø der man bryr seg om og tar seg av andre, det være seg både kolleger og kunder, avslutter Marit Eklund.
