I samarbeid med GK og fagsjef Espen Aronsen har Anders Løvhøiden Antonsen foretatt fysiske målinger og en brukertest av ni utvalgte cellekontorer i Miljøhuset på Ryen. Bakgrunnen har vært å utvikle og teste en styringsapplikasjon for aktiv tilluftsventil.
Problemstillingen har vært om det er det mulig å påvirke lokalt termisk klima, arbeidsplassen rett under ventilen, med aktive tilluftsventiler i cellekontorer. Er direkte brukerstyring praktisk gjennomførbart i hvert enkelt kontor ?
Saken fortsetter under grafen:
Utklipp fra Lindinspect. Blå graf viser valgt temperaturendring i appen, oransje er romtemperaturen og grønn er tilluftsmengde fra ventilen.
Ulike problemstillinger
Innledningen og problemstillingen i masteroppgaven har tatt utgangspunkt i forskningsprosjektet ForKlima. Formålet er å få svar på flere aktuelle problemstillinger rundt muligheter og begrensninger med direkte brukerstyring. Et viktig spørsmål som er sentralt i undersøkelsen er om brukerne av cellekontorene blir mer fornøyde når de selv kan påvirke sitt lokale klima i forhold til tradisjonelle løsninger, og finnes det gode nok produkter for å kunne tilby direkte brukerstyring på cellekontorene.
 |
Anders L. Antonsen har brukt flere forskjellige metoder for å finne svar på de ulike spørsmålene og problemstillingene. For å finne ut mer om brukerstyring i forhold til inneklima har studenten brukt mye tid på å lese seg opp .
- For å kunne hente ut data har jeg gjennomført dybdeintervjuer med testerne etter to uker med testing i ni kontorer. Det har blitt foretatt målinger av lufttemperatur og lufthastighet i tre av de deltagende kontorene, for å kartlegge fysisk påvirkning av styringen, forteller Antonsen.
Han har også kontaktet flere firmaer i bransjen for å kartlegge hva som finnes av produkter.
Oppløftende resultater
Ut fra de resultatene som presenteres i masteroppgaven, er det mange positive elementer. Blant annet viser de fysiske målingene ved direkte brukerstyring riktignok en endring i lufttemperatur på kontorene, men endringen er ikke mer enn 0,5-0,6 grader.
- Tilbakemeldingene fra brukerne tyder på at de blir mer fornøyd med å ha muligheten til å påvirke sitt lokale klima. Samtidig er det noen som ikke har så stort behov og derfor heller ikke har brukt den så mye, men ingen er negative til muligheten, forteller Antonsen.
- Brukertesten og de fysiske målingene viser at man får til en endring og at flere også merker en endring i både lufthastighet og lufttemperatur.
Studenten har også kartlagt hvem som kan tilby individuell styring ned på romnivå.
- Foreløpig brukes romregulatorer eller styring fra SD-anlegg, men både TROX Auranor AS og Fläkt Woods AS sier at de har løsninger for smarttelefon på vei. Swegon mener også at deres system kan tilby muligheten for det, men at det ikke er vanlig praksis per i dag.
Saken fortsetter under grafene:
Resultater:
Under ser man et utklipp fra Lindinspect som viser bruken av applikasjonen i testperioden for alle testerne. Den neste figuren viser temperaturutviklingen ved først å stille opp til + 2 grader fra -1,5 grader, fra nøytralposisjon i applikasjonen. Dette ble gjort i 45 minutter, før det så ble stilt ned igjen til nøytral posisjon i 30 minutter.
Graf over: Temperaturutvikling i et kontor i 3. etasje. Metermålene tilsier i hvilken høyde over gulv måleinstrumentene var plassert.
Sintef Byggforsk og GK Norge har vært samarbeidspartnere i undersøkelsen, og veilleder har vært Mads Mysen.
Anders Løvhøiden Antonsen skal forsvare sin masteroppgave den 17.juni ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
