Arbeidstilsynet sentralt har lenge hatt et inneklimaprosjektet mot offentlige bygg, og særlig holdt offentlige skoler under oppsikt. For to år siden fant man det nødvendig å opprette et rendyrket inneklimaprosjekt som skulle kontrollere hvordan kommunene som skoleeier jobbet for å sikre et forsvarlig inneklima i sine barne- og ungdomsskoler.

- En uakseptabel høy andel av kommunene tilbyr ikke forsvarlig inneklima i skolene. Vi frykter dette skal føre til flere og mer alvorlige tilfeller av luftveisallergi, økt medisinbruk hos allergikere og forverring av langvarig og kronisk sykdom dersom eksponering får fortsette over tid sa, senioringeniør Conny Bruun ved Arbeidstilsynet i et seminar Norsk inneklimafornbund (NiO) for en uke siden arrangerte hos Multiconsult på Skøyen.

Bruun poengterte at det er viktig at kommunene begynner å arbeide systematisk med dette nå.

- Det er klart for oss at det fortsatt er store utfordringer i kommunene, om et par månedere vil vi levere en fagrapport siden prosjektet nå er avsluttet. Det blir ingen lystig lesning, sa Conny Bruun til Vvsforum.

Gradvis verre
Arbeidstilsynet har først og fremst lovverk som gjelder de ansatte. kommunen som arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet som sådant i offentlige bygg holder forsvarlig mål. Etter oppslag i mediene, egne funn og rapporter om helseplager begynte man allerede i 2009 å se nærmere på problematikken. 
Etter en runde med undersøkelser med spørreskjema viste det seg at halvparten av de tilskrevne skolene/kommunene ikke hadde tilfredsstillende forhold.

I 2010 ble det avlagt en rekke besøk og inspeksjoner ved 50 kommuner, med det resultat at 2/3 fikk pålegg om utbedringer. I den siste grundige undersøkelsen fant man at 90% ikke hadde orden på forhold som påvirker inneklimaet, og fikk pålegg. 
- Dette er svært nedslående, vi vet blant annet at astmalidelser er i økning hos norske skolebarn, sier Bruun til Vvsforum.

Må skje noe
Målet med Arbeidstilsynets prosjekt er at kommunene og skolene skal arbeide systematisk og målrettet for et bedre inneklima.

- Dette vil forebygge helseskader, sier Bruun, og viser til at både Arbeidsmiljøloven, Folkehelseloven og Opplærinsloven dermed brytes.

Etter alt å dømme står det ikke på midler, men heller på organisering og tiltak.
Men det må skje noe raskt. I fjor ble flere skoler stengt grunnet dårlig inneklima, fukt og sopproblemer. 


- Det kan virke som om problemet har med svak forvaltning drift og vedlikehold i kommunene, jeg frykter at dette går ut over helse og læring, her finnes det masse forskning som tyder på at dårlig inneklima går ut over læring og prestasjoner, sier Bruun.
 Det er likevel et følsomt tema man berører, siden kommunene selv har siste ordet.

- Kommunelegen og miljørettet helsevern har lovverk dom skal sikre elevenes helse på skolen, sier Bruun.


Når det fungerer
Arbeidstilsynets arbeid gjennom fire år har resultert i gradvis resultert i prosentvis flere pålegg. Dette kan tyde på at problemene egentlig er utenfor kontroll i kommunene.

Påleggene som går igjen er: dårlig kartlegging, manglende risikovurdering, mangelfull avvikshåndtering, svikt i vedlikehold, ingen vedlikeholdsplaner, krav om rehabilitering, behov for fuktsanering, krav om revidering og opplæring i HMS-system, svikt ved opplæring av leder og verneombud, ikke tilstrekkelig bruk av BHT.

Der man stikk i strid med flertallet har gode forhold trekker Bruun særlig fram rektor og vaktmester som viktige personer.

- God organisering og klare ansvarsområder kjennetegner skole og kommuner som lykkes, sier Bruun.

Det er også viktig av vaktmesterrollen er klart definert. Selve organisasjonen er heller ikke viktig, bare man har ansvar for konkrete bygg.