Han viser til at situasjonen i dag er at kun et fåtall av fotballbaner har noe som ligner automatisk styring av undervarme. De ligger der som enorme energislukere. Undervarmen stilles altfor ofte på en jevn temperatur, gjennom hele sesongen.
 
-Det er en la det skure og gå-holdning, og gjerne med høy varme, for å være sikker, sier daglig leder Asle Johnsen, gründer av Aiwell. Han påpeker at resultatet er betydelige bortkastede penger for klubbene eller andre eiere av slike idrettsbaner.
 
Men det er også mange som er flinke til å passe på og justerer fortløpende, men dette er tidkrevende og ofte ikke noen nøyaktig prosess, så energiforbruket er allikevel høyere enn nødvendig.
 
-Vi ser at ved noen baner kan man lese av temperaturen i et SD –anlegg. Men det mangler automatisk styring. Blir det montert automatisk styring og energibruken reguleres etter luft- bakketemperatur og andre variabler, kan innsparingspotensialet være mellom30- 70 prosent, sier han.
 
-Det kan være snakk om å spare flere hundre tusen kroner i året. Kun på én enkelt kunstgressbane, påpeker Johnsen.
 
-Intelligent styring er en effektiv måte å senke energiforbruket betydelig. Sparepotensialet er langt større enn de fleste klubber og fotballbaneiere er klar over.
 
Aiwell har en stund hatt et utviklingssamarbeid med Høgskolen i Vestfold. Man har sammen jobbet seg fra manuell styring til intelligent automatikk med følere.
 
Markedssjef Tore Johnsen i Aiwell forteller at temperaturen måles og styres i Aiwells system ned på hundredels grad. I 2011 ble første versjon av Aiwell Control 3000 lansert.
 
Etter dette inngikk Aiwell en treårs avtale med Norsk Idrettshøyskole for styring av deres kunstgressbane. Dette samarbeidet startet i 2005. I første omgang jobbet man med en automatikk kun beregnet for snøsmelting.
 
Aiwell har installert åtte sensorer i banen i ulike høyder: i overflaten, under pad’en og mellom rørene. Styringen omfatter også en værstasjon og nyutviklet programvare for fotball.
 
-Værstasjonen fanger opp signaler om lufttemperatur, vind, snø, rim og lys. I programvaren legges treninger og kamper inn i en kalender. Varmen settes på i tide før første aktivitet, og temperatur avgjør mengden temperatur som tilføres i undervarmen, forteller Tore Johnsen.
 
Han forklarer at dersom banen brukes kun tre-fire timer i løpet av en helg, vil disse timene bli mye dyrere, enn resten av uka når banen brukes i mange timer sammenhengende.
 
Tore Johnsen mener at det er en utfordring at fotballklubber har forskjellige typer baner med hensyn til oppbygging, effekttilgang og drift. Erfaringene fra driften av NIHs kunstgressbane og Tønsberg gressbane bør suppleres med drift av flere baner.
 
-Så må man være klar over at undervarme ikke skal brukes som snøsmelteanlegg, sier Asle Johnsen. Pad’en og granulatet fungerer som isolasjon. Banen må ryddes for is og snø med traktor, og undervarmen brukes kun for å holde pad’en og granulatet mykt. Undervarme må til for å gjøre banen myk å løpe på.
 
Fotballbanen ved Norges Idrettshøgskole er 30 år gammel. I 2013 investerte NIH i et nytt elektronisk styringssystem. Systemet på Sognsvann er det første som Aiwell har levert, etter utviklingssamarbeidet med Høgskolen i Vestfold. Nå satser de på å levere intelligent styring til kunstgressbaner over hele Norge og Sverige
 
Fakta om Aiwells snøsmelteanlegg

Opprinnelig utviklet Aiwell teknologi for snøsmelteanlegg for eiendomsselskaper. Selskapet har utviklet og leverer styringssystemer for slike anlegg for bygg og uteområder. Erfaringene fra disse anleggene ønsker Aiwell nå å ta med seg over til idretten. I første omgang til oppvarming av kunstgressbaner.
 
Aiwell har drevet med utvikling i mer enn 20 år og innehar åtte patenter som enten er ferdige produkter eller under utvikling. Så langt har Aiwell brukt over 12 millioner kroner over fire år på utvikling av siste generasjon styring. Det koster å drive utvikling. Eier og gründer av selskapet er Asle Johnsen. Aiwell ønsker nå å teste ut styringssystemet sitt sammen med NFF og norske fotballklubber.
 
Aiwell har mottatt priser for sin forskning, blant annet Reodor-statuetten fra SND  og SVOs pris for oppfinnere. Reodor-prisen deles ut til personer, bedrifter eller miljøer som kommer opp med en ny produktidé. Prisen er på 200 000 kroner og vinneren får Reodor-statuetten laget av billdhuggeren Nils Aas.

Klikk på bildet for å se stort format på Flickr: